Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av
Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av
By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet
Byafossen ved
Reinsvatnet, i det som den gang var
Stod, seinere
Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i
Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved
Chalmers industrihøgskole i
Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra
1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren
J. Hyber sto for driften av fra
1859 til
1869. Ifølge
Eivind Wekres opptegnelser om
Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra
Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester
John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».
Les mer …Mølje er en matrett som har gamle tradisjoner i Norge. Navnet brukes både om kjøttmølje og fiskemølje, men det er stor forskjell på de to rettene. Mens kjøttmølje er basert på kjøttkraft og flatbrød - såkalt
møljebrød - består fiskemølje av kokt
torsk med
lever og
rogn, eventuelt kokt
sei med lever. Her finnes det utallige variasjoner på både kjøttmølje og fiskemølje. Langs kysten i
Troms er fiskemølje «nasjonalretten», og i innlandsområdene spiser man kjøttmølje. Kjøttmøljen som tradisjon i Norge er ikke lenger så vanlig og utbredt som fiskemøljen.
Les mer …
