Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.
Senjens Folkeblad var en avis som kom ut med sitt første nummer i Harstad den 1. juli 1888. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var T. Eidem, og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.   Les mer …

Det folk i Harstad nå (2012) kjenner som Tonehuset ble i 1908 bygd for Harstad Totalafholdsforening.
(2012)
Det finnes ingen skriftlige kilder som kan angi når Avholdsbevegelsen i Harstad startet opp. Det er godtgjort at Ole Kallem starta totalavholdsforeninger i Troms innland på 1870-tallet, og at hans virksomhet som emissær og avholdspredikant også spredte seg til Tromsø. Her er det grunn til å anta at hans største støttepunkter var blant Baptistene og andre dissentermenigheter. Det vi og vet er at Baptistsamfunnet etablerte seg i Harstad i 1908. Men det ble døpt folk i baptist-tradisjon så tidlig som i 1871 i Laugen ved Trondenes kirke.   Les mer …

Seljestad Damekor med Kåre Åberg i konsert-posisjon. klikk på bildet for å se navna.

Seljestad Damekor kan ha blitt stiftet høsten 1952 av formingslærer Kåre Åberg, født 4. april 1913 på Flatøy i Bjarkøy, død 12. oktober 1983 i Sandefjord. Det har ikke vært noen som kan tidfeste stiftelsen akkurat, men da Åberg også sto bak Seljestad Mannskor og det ble stiftet seinhøstes 1952, kan man gå ut fra at damene ble sammenkalt på samme tid. Den eneste konserten vi kan dokumentere at koret ga er den på Seljestad skole våren 1953. I likhet med mannskoret ble også damekoret nedlagt, men gjenoppsto i ny drakt; som blandakor.

Korets første dirigent ble Kåre Åberg, som hadde vært lærer ved «Finnmarksskolen» på Trondenes, som var en skole opprettet for flyktningebarn som var kommet fra Nord-Troms og Finnmark da tyskerne førte den brente jords taktikk i redsel for at sovjetiske «invasjonsstyrker» skulle overfalle dem i oktober/november 1944. Men da han dirigerte seljestadsangerne var Åberg formingslærer ved Fauskevåg skole. Åberg som var sterkt plaget av astma, fikk ny stilling på Notodden og flyttet dit i 1953. Det er ikke helt klargjort hvem som da ble korets nye dirigent, men det kan ha vært Hjalmar Rubach.   Les mer …

Kjell Joachimsen, ordfører i Harstad 1987-1991.

Kjell Joachimsen (født 13. mars 1939 i Bergen, død 19. mai 2013 i Harstad) var sokneprest, prost og ordfører i Harstad 1987-1993, gift med Hanne-Kirsti Joachimsen, født 1938.

Som 25-åring tok Joachimsen teologisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. Etter eksamen tjenestegjorde han først som marineprest før han ble kallskapellan i Nidaros og fungerte samtidig som sekretær og kontorsjef for bispedømmrådet.

I 1978 kom han til Harstad og overtok sokneprestembetet her. Samtidig engasjerte han seg i lokalpolitikken for Høyre og ble i sin første periode i kommunestyret valgt til byens ordfører for perioden 1987-1991.   Les mer …

Skolebygningen fra 1918.

Harstad Folkeskole var den sentrale folkeskolen i Harstad fra 1918 til 1964, da den gikk over til å hete Harstad barneskole.


Mens omgangsskole ennå var den vanlige skoleordningen i gamle Trondenes herred, ble det holdt fastskole i tilknytning til Trondenes kirke under klokkerens ansvar, og den første skolebygningen ble oppført på prestegården. Men det var lang vei til skolen og den ble mest brukt til konfirmasjonsundervisning. I 1847 ble det i stedet opprettet fastskoleordning på klokkergården i Harstadgården. Skolekretsen strakte seg fra Kasfjord til Sørvik. Til denne «sentralskolen», som var tenkt som en slags «framhaldsskole», skulle alle barn over 12 år møte. Skolepliktige barn under 12 år skulle som før ha omgangsskoleundervisning.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler