 Deler av Samasjyen Jazz og visegruppen Vindfang oppstilt utenfor et av Murmansk` kulturpalass. Guiden, som de døpte U-båten, er også med på bildet. Mandag 19. mai 1980 presenterte Harstad Tidende en sak fra en gruppe som sa de ville starte et vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen med formål «å gjøre Norge kjent i Sovjet og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var LO-formann Tor Halvorsen som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.
Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla Lenvik-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon. Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke Sør-Troms og den delen av nordre Nordland som naturlig sognet til regionen.
Møtet på hotell Viking tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt Jon Christensen, Sørvik, Gunnar E. Kristiansen ble sekretær og Laila Thorsen fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble Ulrik Bolle og Kornelius Kristiansen. Revisor: Erling Hveding, Ulvik i Tjeldsund. I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i Skånland og Kvæfjord. Les mer …
 Hans Angel Olsen - Sjøkaptein og rederen fra Harstad som ble krigshelt. Foto: Utlånt fra Harstad Tidendes arkiv (født 12. april 1907 på Seljestad i Harstad, død 13. november 1975) var skipsfører, reder og dekorert krigshelt fra andre verdenskrig. Foreldre: Alvilde og Anton Olsen. Han mistet sin kone og datter fra første ekteskap og giftet seg siden med Ingrid Strøm, Harstad, ( 1919- 1989.) De er gravlagt ved Ris kirkegård i Oslo.
Angel Olsen vokste opp i Indre Fjordgate i Harstad sammen med en søskenflokk på åtte og fikk tidlig interesse for sjøfart. Han tok styrmannsskolen som 21-åring, og skipperskolen to år etter. Som 27-åring var han kaptein på Olsen & Uglestads første oljetanker. Som sjøkaptein i Nortraship gjorde han flere heltedåder som kvalifiserte til den høyeste krigsutmerkelse: Krigskorset. I 1946 startet han sitt eget rederi. Les mer …
 Elisabeth Aspaker, rikspolitiker med en lang rekke tillitsverv bak seg. Foto: Gunnar Reppen 2009. Elisabeth Aspaker, født 16. oktober 1962 i Harstad, lærer, statssekretær og stortingsrepresentant for Troms Høyre, fiskeriminister i Solberg-regjeringen fra 16. oktober 2013. I 2015 og 2016 var hun EØS- og EU-minister.6. juni 2014 ble hun utnevnt til ny fylkesmann i Troms.
Hun er datter av Olav Martin Aspaker født 1938 og Britt Randi Rasmussen, født 1941.
Aspaker er utdannet lærer ved Tromsø lærerskole 1981- 1984 og tok etterutdanning i mediefag og matematikk i 1984- 1985, samt utdannelse i ledelse og organisasjon ved Høgskolen i Harstad 2001- 2004. Hun ble utnevnt til Æresambassadør for Harstad 1996 og etter tre år i styret for Norges Idrettsforbund og Norsk Olympisk Komité ble hun tildelt forbundets Hederstegn med diplom. Les mer …
 Bildet viser (lille) Fauskevåg i 1964 i Harstad skal ha blitt starta i 1920-åra. Bygdas menn sloss mot dårlig tilgang på hard valuta, som etter naturalhusholdets svekkelse også slo inn over Fauskevåg. Godt og vel 20 husholdninger slo seg sammen i et lag. De alternerte på formannsvervet for å få ordningen til å fungere med utlevering av varer til medlemmene – hver fredag. Ordninga fungerte så bra at etter noen år fikk man bygd egen butikk, men drømmen om et «skikkelig» samvirkelag ble ikke realisert før etter andre verdenskrig. I Fauskevåg som andre steder i bygdenorge var naturalhusholdet på vikende front rundt overgangen til det 20. århundre. Butikken tok over den rollen stabburet hadde hatt. For blant annet å bøte på problemet med pengeløyse gikk man sammen og dannet kjøpelag. Les mer …
 Bergsbrua (også kalt Bergsengbrua) er bygd i steinhvelv-konstruksjon - en romersk brukonstruksjon. Brua ble påbegynt i 1926 og ble ferdig 1931. Byggeleder var Ole Thoresen, Harstad. Foto: Gunnar Reppen 2007.  Bergsbrua under bygging i 1930. Bergsbrua (Berg bru) i Harstad kommune ble bygd i forbindelse med ny veitrasé mot Kvæfjord (Riksvei 83), og ble offisielt åpnet i 1931. Det opprinnelige navnet på brua var Berg Bru eller Bergsbrua. Navnet var naturlig da brua gikk fra Samamoa til Berg. I etterkrigstida ble det stor bebyggelse på Berg-sida av elva og denne bebyggelsen fikk navnet Bergseng. Dermed har brua på folkemunne fått benevnelsen Bergsengbrua.
Konstruksjonen er en såkalt steinhvelvbru – hugget i granitt – en romersk byggekunst hvor den øverste steinen låste de andre fast. Slike bruer bygges ikke i dag, og Bergsbrua er derfor et kulturminne som bør verdsettes. I 1965 ble brua utvidet og fikk nytt toppdekke i armert betong, og i 1982 ble det I tillegg bygd et gang- og sykkelfelt. Brua er 36 meter lang og brufundamentet er ni meter høyt. På det bredeste er brufundamentet 10 meter.
Høsten 2009 ble det anlagt rundkjøring på Sama-sida av brua.
Alllerede i 1805 hadde gårdbruker Søren Normann (1753-1828), Røkenes og distrikskirurg Andreas Stoltenberg (1751-1814), Årnes latt oppføre en bru over Bergselva. Med utgangspunkt i Vegloven av 1824 ble deretter veg fra prestegården på Rå, Borkenes til Trondenes kirke – som en av fem vegstrekninger i Finnmarkens Amt - vedtatt bygd som offentlig veg. Arbeidet ble igangsatt som ubetalt pliktarbeid av distriktets gårdbrukere og omfattet også ny bru over Bergselva. Det var Trondenesprosten Simon Kildal d. y. (1796-1837) som av amtsmannen var oppnevnt til veiinspektør i Kvæfjord og Trondenes under byggingen. Arbeidet ble utført som ubetalt pliktarbeid av gårdbrukere i distriktet. Dette var ikke populært, spesielt føltes det urettferdig at folk fra Grytlandet skulle bygge veier så langt fra egne bygdebehov, og de foreslo at Kvæfjordveien ble fratatt statusen som offentlig vei. Om det var dette som gjorde at det kun ble bygd vei fra Sama til Trondenes kirke, og svært lite med Kvæfjordveien, vites ikke.
Men i 1920-åra var trafikksituasjonen i sterk endring og det var blitt behov for en ny bru ca. 100 meter nedenfor den gamle.
Kilde
- Lysaker, Trygve: Trondenes Bygdebok - Trondenes sogns historie. Harstad 1958.
- Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Utgitt på eget forlag i Hamar juni 2000. Les mer …
| 
