Forside:Harstad kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Sør-Troms • Midt-Troms • Nord-Troms
Kvæfjord • Harstad • Skånland • Ibestad • Gratangen • Lavangen • Salangen

Om Harstad kommune
1901 Harstad komm.png
Harstad kommune ble bykommune (ladested) i 1904. Tettstedet Harstad hadde til da vært en del av Trondenes kommune. Harstad ligger på Hinnøy i Troms og grenser til kommunene Kvæfjord, Ibestad og Tjeldsund. Fra 1. januar 2020 tilhører kommunen Troms og Finnmark fylke.Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen, og denne regionen var et av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Utviklingen av Harstad til bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsstrukturen opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og de første dampskipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn som anløpssted, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot utviklingen av Harstad som blivende by.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Fra en salgskampanje etter at NNS i 1959 tok i bruk Gilde som varemerke.
S/L Nord-Norges Salgslag gikk under betegnelsen NNS eller bare Salgslaget og var en av gigantene i den nordnorske industrien, med på det meste mer enn 1000 ansatte og vel en milliard kroner i årlig omsetning. Salgslaget ble etablert i 1938 og var i virksomhet til 2005.   Les mer …

Ada-Marie Borgersen som «heksen» Emily Brent i «Ti små negerbarn» av Agatha Christie, som hun spilte siste gang i 1980.

Ada-Marie Borgersen (født 19. desember 1919 i Harstad, død samme sted 17. januar 2009) var amatørskuespiller og -regissør. Hun var datter av frisørmester Wilhelm Jensen og Astrid Jensen. Sistnevnte var også en ildsjel innen byens amatørteatervirksomhet og fikk Harstad bys fortjenstmedalje i 1982. I 1954 var Ada-Marie Borgersen med på å starte Harstad Amatørteater og var i over 30 år en drivende kraft innen teateret. Her var hun både skuespiller, instruktør og oversetter av skuespill. Språkkunnskapene hadde hun ervervet ved et treårig opphold i England.

Hun hadde en finger med i mye av det som skjedde i teateret, og i 1958-1959 var hun formann.

Ada-Marie Borgersen.
I 13 år var Ada-Marie Borgersen reiseleder for turister, bl.a. på hurtigrutene. Fra 1969 til 1977 var hun leder av Røde Kors’ pasienttjeneste ved Harstad sykehus. Hun hadde en spesiell omsorg for barnehjemsbarn i Romania og var ti ganger i landet på besøk i barnehjem og sendte stadig pakker til både Romania og Russland gjennom YCMA. Hun var også amatørmaler og har deltatt på en lokal utstilling i Harstad.   Les mer …

Kåre Anthonsen.
Foto: Utlånt av familien

Kåre Bergithon Anthonsen (født 6. september 1918 i Salangen kommune, død ved Quineville i Frankrike 11. juni 1944) var skihopper, fenrik, jagerflyger og krigshelt. Han vokste opp i Harstad, som sønn av kaptein Harald A. Anthonsen f. 1890 i Gjesvær i Måsøy kommune og hustru Ågot Marie f. Fjellstad 1894 i Sjøvegan i Salangen.

Anthonsen var frivillig med i krigen på alliert side og falt i et raid over Cherbourghalvøya i Normandie der amerikanerne søkte å avskjære tyske styrker. Kåres fly ble truffet, han kom seg ut, men fallskjermen hang seg fast i flyet og han døde momentant.   Les mer …

Korporal Rolf Bothner som sjåfør for den britiske generalen og krigshelten Bernhard Montgomery under et opphold i landsdelen i 1950-årene. «Monty» til venstre i bilen under et besøk i Narvik. Bilen, en Oldsmobile 1950 modell, tilhørte Søren Bothner, Rolfs far.
Foto: Utlånt av Rolf Bothner.

Rolf Bothner (født 22. juli 1928 i Harstad, død 20. oktober 2013 samme sted) var pølsemakermester og forretningsmann. Han gikk deler av læretida hos sin far, Søren Bothners, bedrift Brødr. Bothner A/S, hvor han arbeidet i 47 år. Han og broren Jan Bothner arbeidet nært sammen med faren, og under styring av disse ble Bothner-navnet kjent over hele den nordligste landsdelen, og det ble skapt en bedriftsmessig suksesshistorie.

Rolf Bothner var «poteten» som kunne brukes til det meste, utadvendt og kanskje den som var mest synlig for kundene. Han tok et tak der det til enhver tid var mest nødvendig. Han snekret detaljerte modeller av fabrikkbygningen i Hamnegata da denne skulle bygges i 1965 og modeller av ombyggingen av butikken på Rikard Kaarbøs plass til varehus i 1966. Han drev aktivt salgs- og markedsføringsarbeid og han var gjerne butikkbetjent og sjåfør når det var nødvendig.   Les mer …

Nicolai Saxegaard, sjef for Vegvesenet i Troms og ordfører i Harstad 1906.
Nicolai Olaf Saxegaard (født 27. august 1870 i Flatanger, Nord-Trøndelag, død 1. desember 1933 i Oslo) var veiingeniør og lokalpolitiker. Han var gift med Signe Johanne Hansdatter, født 1. september 1871 i Tromsø, død 29. juni 1961. Saxegaard var ordfører i Harstad 1906, innvalgt i bystyret for Borgerpartiet. Han var amtets og statens mann ved Vegkontoret i Harstad hvor han først tjenestegjorde som assistent fra 1895. Seinere ble han amtsingeniør for Troms, en stilling han hadde i 25 år. Saxegaard var en samfunnsbygger av de sjeldne. Hans primæroppgave var veibygging, men han stilte seg også i spissen for utvikling av et rutebilnett i fylket. Da Harstad Elektrisitetsverk ble stiftet i 1909, var Saxegaard initiativtakeren. Han ble da også selskapets første formann. Han hadde også en sentral lederrolle sammen med Th. Smith Sunde og Nicolai Bardal da aksjeselskapet Harstad Oppland Rutebil ble stiftet i 1922. - Han var en av de aller første som fikk førerkort for bil i Harstad.   Les mer …

Forretningsmannen Knut M. Saue var også politisk engasjert og redaktør i bladet Haalogaland fra 1928 til 1930.
Knut Monsen Saue (født 30. desember 1864Voss, død 1934) kom til Harstad fra Voss som 20-åring og startet forretning innen manufaktur og konfeksjon. Han ble etter hvert en betydelig forretningsmann og engasjerte seg også i samfunnsspørsmål gjennom partiet Venstre og var en av partiets bærende krefter. Saue var også med i komiteen som fikk i stand bygging av Harstad Arbeidersamfund, men vi finner ham ikke som styremedlem der før i 1912. Han bygde tidlig egen forretningsgård i Strandgata 4. Huset var av tre og ble ødelagt av brann 30. desember 1913 sammen med nabohuset til urmaker Gunder Eriksen som ble totalskadet. Det ble nå murtvang i byen, og begge gårdene ble bygd opp på nytt i 1915. De ble oppført av murmester Peder Øverland og går fortsatt under betegnelsene «Saue-gården» og «Eriksen-gården». Knut M. Saue kom fra gården Vetla-Saue på Bulken (Voss) og het etter gammel tradisjon Monsen etter faren Mons Saue. Mora het Marta Andersdatter Saue, født Røte.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Harstad kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler