Hans Herman Hansen med familie. Foto: Muligens Hagbart Hansen
Hans Herman Hansen (født 1843, død 8. mai 1904), kjent som «Hansen på Nord-Herøy», var sønn av Maren Ås og hennes første ektemann Hans Hermann Christensen (død 1843) på Nord-Herøy i Herøy kommune i Nordland. Hansen kjøpte begge brukene på denne gården av Alexander Walnum i 1870. Hansen var gift med Sofie Kristoffersen fra Søvik eller Alstahaug, og hadde mange barn. De reiste stort sett ut, etter hvert som de ble voksne. Hansen, som hadde vært styrmann i sin ungdom, drev stort som jekteeier og notreder i forbindelse med sildefiskeriene på 1870- og 1880-tallet. Han tilvirket klippfisk, tørrfisk, rogn, tran og saltsild. Ved Nord-Herøyvågen førte han opp store sjøhus, der mengder med sild ble saltet. Der var det også en stor bygning - «kontorbygninga» - med kontorer og lagerrom, samt innkvartering av arbeidsfolk i andreetasjen. I tillegg drev han stort også i forbindelse med selve gårdsdriften. På hans tid fødde Nord-Herøy gård 25-30 kyr, 3 hester og 70-80 sauer, og hadde 12 husmannsplasser. Les mer …
C.M. Havigs gate 4. Foto: Zahl (2010)
Byflata (talemål: Byflato; i skrift også: Mosjøens byflate) er et byområde i Mosjøen og tilsvarer stort sett det som en gang var Mosjøen bykommune. Byflata ligger på et flatt landområde mellom elvene Vefsna og Skjerva og ved begynnelsen av Vefsnfjorden. Dette er også Byflatas grenser i vest, nord og øst. Grensen i sør, som tilsvarer den gamle bygrensen i sør, går omtrent likt med Mathias Bruns gate fra Vefsna og til Nordlandsbanen. Byflata er kjent for sine velordnede gater, som fremstår som et nett av rettvinklede ruter. Grunnlaget for gatenettet ble lagt etter at Mosjøen ble bykommune i 1875. Det var Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske som stod for reguleringsplanen. Denne reguleringsplanen bestod frem til rundt 1924, da byarkitekt Sverre Pedersen foretok kraftige forandringer for å tilrettelegge for videre vekst. Les mer …
Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet. Foto: Ukjent
Helmer Tømmervik a/s var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899 kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår. Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette. I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun». Les mer …
Gudolf Havig. Foto: Ukjent
Gudolf Havig (født i Åkvik 21. mai 1880, død 20. februar 1961) vokste opp på Nyheim gård på Nord-Herøy i Herøy på Helgeland. Han var sønn av lensmann Conrad Magnus Havig, og overtok både gården og lensmannsembetet etter dennes død i 1903Før dette hadde han vært lensmannsbetjent i Brønnøy en tid.Havig var "ein svert folkeleg og omgjengeleg mann, kanhende for snild", skriver Paul Solheim.Havig havnet nemlig i trøbbel da han, i likhet med flere andre lensmenn på Helgeland skrev under på falske attester til fiskeoppkjøpere, der feil fangstdato var bevisst oppgitt.
Dette var under første verdenskrig, og "Finans- og Told-departementet" hadde, etter engelsk press, bestemt at eksport av sild til Tyskland skulle forbys fra 18. august 1916 av. Forordningen ble gjort kjent omtrent samtidig som den skulle tre i kraft. Grunnet behovet for kjøpere til de store sildeforekomstene på dette tidspunktet, og en relativt bedre betaling fra tyskerne enn engelskmennene og det innenlandske markedet, forsøkte mange fiskeoppkjøpere å omgå eksportforbudet ved å sette fangstidspunktet for fisken de hadde til før 18. august. Svindelen ble oppdaget, og flere fiskeoppkjøpere og lensmenn som hadde utstedt falske attester ble anmeldt.Havig ble suspendert i 1917, og fradømt lensmannsstillingen i januar 1919, som følge av denne saken. Han nøt imidlertid fortsatt stor tillit lokalt. Han ble siden banksjef i Herø Sparebank, og hadde flere kommunale verv - blant annet fungerte han som ordfører ved to anledninger. Les mer …
|