| Om Helgeland
|
| Helgeland (samme opprinnelse som «Hålogaland») er en region og et landskap i Nordland fylke. Området dekker kommunene fra grensen mot Trøndelag i sør og opp til Saltfjellet i nord, hvor det grenser til regionen Salten.
Distriktet hadde 76 949 innbyggere i 2007 (1. oktober 2007 SSB) og dekker et areal på 17 961 km². Området har ingen egen administrasjon, men utstrakt interkommunalt samarbeid. På 1930-tallet var utskilling av Helgeland som et eget fylke, med fylkesadministrasjon i Mosjøen, en meget aktuell sak.
Helgeland består av kommunene Sømna, Vevelstad, Vega, Bindal og Brønnøy (tilknyttet Sør-Helgeland Regionråd); Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Lurøy, Træna, Rødøy og Alstahaug (tilknyttet Helgeland Regionråd) og Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana (tilknyttet Indre Helgeland Regionråd).
Tidligere hørte også Meløy kommune til Helgeland. Den regnes nå som en del av Salten. Les mer ...
|
|
|
| Smakebitar fra artiklar
|
Krigshistorie Hemnes i Nordland/11: «Jernbanen skal fram»:  Jernbanearbeidere, antakelig 1941. Fra venstre: ukjent, ukjent, Jakob Hjerpbakk, Arnt Lauvbakk, ukjent, ukjent, ukjent, Ole Martinsen, ukjent, Arne Lillebjerka, ukjent. Foto: Ukjent, bildet utlånt av Jakob Hjerpbakk.
Da tyskerne hadde okkupert Norge, ble videreføringa av Nordlandsbanen forsert. Jernbanen kom til Mosjøen sommeren 1940, og med dette var 186 av den 455 kilometer lange strekninga mellom Grong og Fauske ferdig. Store mannskaper ble satt inn for å videreføre jernbanen hurtigst mulig. Rundt 4.000 anleggsarbeider skal på det meste ha arbeidet på banen, i tillegg til krigsfanger. Særlig etter at krigen mellom Tyskland og Sovjetunionen brøt ut i 1941 ble arbeidet framskynda, og Nordlandsbanen fikk status som «krigsbane». Fra Rana og nordover ble også et par titusentalls krigsfanger etter dette satt inn i tvangsarbeid på «slaveanlegget» — jernbanen. Jernbanen ble åpna til Elsfjord i 1941. Til Bjerka var det ingen offisiell åpning, men det var det til gjengjeld på Mo da jernbanen ble åpna dit 21. mars 1942. Den gang foregikk det meste av jernbanearbeidet uten maskiner, med handbor og trillebår. Banen ble brutt fram gjennom det kanskje vanskeligste terrenget det noen gang har vært bygd jernbane i her til lands. Les mer …
Nesbruket (opprinnelig navn Nes Trælastbrug) er navnet på et tidligere sagbruk på Halsøya i Mosjøen. Bruket ble opprettet i 1873 og bestod frem til nedleggelsen av saga i 2009. Bruket fortsatte da med sine øvrige virksomheter, blant annet høvleri og beiselinje. Nesbruket ble bygget i 1873 ved Kjærstadforsen, og ble grunnlagt av handelsmann Andreas Bech Jürgensen (d.e.) og Even Sund. I 1891–92 ble sagbruket flyttet til utløpet av Tveråga. I 1901 ble sagbruket flyttet til tomten til nedlagte Engelskbruket på Halsøya.
Even Sund kjøpte bruket fra Andreas Bech Jürgensens konkursbo i 1894. Flere aksjonærer kom inn etterhvert. I 1908 ble bruket videresolgt til eierne av Van Severen (Kjær & Co). Staten kom inn som eier av sagbruket fra 1920. Sagbruket ble i 1997 kjøpt av Bergene Holm.<onlyinclude>
Den siste tømmerstokken gikk gjennom saga den 29. desember 2008, og Nesbruket drev deretter med høvleri, beiselinje, impregnering, sortering og kapping. Mandag den 9. februar 2009 var siste produksjonsdagen ved anlegget. Sagbruket var gjennom sin levetid i uavbrutt drift.
Brukssjefer
- 1873–1907: Even Sund, fra Flatanger
- 1908–1920: Hans J. Aas, fra Levanger
- 1920–1935: Ole Fellingsfors, fra Grane
- 1935–1965: Alf Horsberg, fra Leka
- 1965–1982: Hågen Kr. Strandjord, fra Rana
- 1983–????: Willy Hauan, fra Vefsn
Galleri
- Historiske dokumenter
Prisliste fra 1927, utvendig.
Prisliste fra 1927, innvendig.
- Nesbruket etter nedleggelsen
Se også
Litteratur
- Bøker
- Sagbrukshistorie 1873-1995, utgitt av Nes Trelastbruk
- Aviser og tidsskrifter
 Trond Aakvik, aktiv lokalhistoriker i Rødøy i Nordland (født 1952 i Glomfjord i Meløy kommune i Nordland) er en lektor og lokalhistoriker med røtter i Rødøy. Hans lokalhistoriske interesseområde er hovedsakelig Rødøy kommune, og han har forfattet flere lokalhistoriske artikler og bøker / hefter, blant disse om de merkepliktige fiskefarkostene i Meløy, Lurøy og Rødøy. Videre bidrar han til Meløyavisas «Fra det gamle album». Les mer …
 Petter og Sophie Engen, 1870-åra. Foto: Ukjent. Nordlandsmuseets bildesamling. (døpenavn Peder Ebenhard Engen og i lokal dagligtale Petter Engen) var født på Segelfore i Rødøy den 24. juni 1840 og døde på Jensvoll i Bodin, nåværende Bodø kommune, den 6. juli 1880. Han var kjent som gårdbruker, skipper (eier av et fraktfartøy), engasjert i fiskeri og annen næringsvirksomhet. Han var også politiker.Foreldrene var Johan Pettersen Engen og Elisabeth Nielsen. De var gårdbrukere på Enga i Meløy der Petter vokste opp. Petter gikk på Tromsø stifts landbruksskole, og begynte som gårdbruker på Jensvold i Bodin fra 1863. Han fikk gården ved skjøte fra svigerfaren da han giftet seg med Marie Sophie Margarini (1845-1914) den 25. mai samme år. Les mer …
|
|
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Helgeland
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
