Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910 ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad.
Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967. Les mer …
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer …
 Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930. Foto: Ukjent fotograf ble stiftet på Åsheim 5. mai 1927. Laget ble stiftet på ruinene av Sparbu Forbrukslag som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte Verdal Samvirkelag driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den 16. mai 1927, og 7. mai 1928 ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren 1929 brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren 1930 flyttet laget inn i nybutikken. I februar 1931 ble de med i NKL. Medlemstallet økte, og nådde 175 i 1933, noe som også økte omsetningen, slik at det i 1935 ble utbetalt 5 % utbytte. Les mer …
 Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer … | 
