Forside:Sparbu

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Sparbu
Tettstedet Sparbu rundt 1905, like etter at stasjonen var åpna.
Sparbu er et tettsted i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag. Det ligger omkring 13 km sør for Steinkjer. Fra 1838 og fram til opprettelsen av storkommunen Steinkjer i 1964 var Sparbu egen kommune. Tettstedet har sitt opphav i ei grend som tidligere ble kalt Leira.


Denne grenda er nokså spesiell i norsk sammenheng, idet den også godt kan kalles en landsby. Det spesielle besto da også i at bøndene på noen av kommunens største gårder, ser ut til å ha blitt enige om å plassere husmennene her, slik at husene etter hvert ble noe nær lik en landsby, slik vi kjenner det fra mellomeuropa. Det som ellers kjennetegnet stedet var det særs skrinne jordsmonnet som i sin tur gjorde det vanskelig å få avlinger som kunne livnære familiene. Husmennene ble da også kjent som gode utøvende håndverkere og seinere mekanikere, snekkere og for andre yrker der finmotorikk og andre ferdigheter ble mer framherskende enn blant det som enda var vanlig blant gårdsarbeidere, tømmerhoggere og fiskere. Litt kan man lese om dette i Henry Mæres publikasjon Husmannsplasser - og slekter på Innherred, og vil man ha temaet utdypet finner man en rekke artikler av samme forfatter i Årbok for Nord-Trøndelag historielag, og der første artikkel om temaet kom i 1978.   Les mer ...

 
Smakebiter
Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.
Foto: Ukjent 1922

Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.

Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn.   Les mer …

Tora Qvillers vevstue, trolig fotografert for Bladet Urd ca 1935.
Foto: Esther Langberg/Oslo museum
I august i 1936 starta ei ung jente fra Sparbu på en krevende og spennende sykkeltur. Hun ville til hovedstaden for å lære seg mer om veving må vite! Sammen med ei venninne hadde hun fått plass på Tora Qvillers Vevskole. Jenta het Rutt Barkhall, var fra Holtan i Sparbu og var født i 1909. Hun ble senere gift i til en gård på Svorkmo i Orkdal, og fikk etternavnet Tallerås.

Jentene hadde sikkert ikke penger til å ta toget, så sykkelen var et naturlig framkomstmiddel.

Mye av det som er skrevet her er direkte avskrift fra en liten notisbok jeg fant etter mor. Her skriver hun om turen og en del inntrykk underveis.   Les mer …

Banken slik den tok seg ut i Nordre gate i 1910
Foto: Ukjent. Bildet eies av Foreningen Gamle Steinkjer
Sparbu og Egge Sparebank ble opprettet i 1873 på foranledning av en snikende mistanke om at folk i Sparbu ikke ble tilgodesett på samme vis som de som soknet til sparebankene i Steinkjer og Inderøy. Det kan se ut som om det var det noe diffuse bygdedyret som fikk brave menn til å aksjonere. Banken tok sin del av markedet og utviklet en sunn bankvirksomhet uten de store bravader. Blant de mange menn som har stått i ledelsen for «indretningen» må nevnes advokat og seinere statsminister Ole Anton Qvam, men også brukseier til By gård, ingeniør Jakob Skavlan Gram (1850–1930) og til sist forfatteren av 25-årsjubileumsskriftet, bankens sjef gjennom 20 år, Gustav R. Strugstad. Etter en særs omflakkende tilværelse havnet banken «midt i smørøyet» da den bygget sin nye gård i Kongens gate 31, hvor den flyttet inn i 1954 og holdt til inntil storfusjonen blant sparebankene i 1967.   Les mer …

Kristian Olsen Tønne, læreren fra Sparbu som ble leder for Jarlsberg og Larvik krets av Det Norske Totalavholdsselskap
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold.   Les mer …

Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag.   Les mer …

Christian L. Jensen på sine eldre dager.
Foto: Ukjent
Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.   Les mer …
 
Kategorier for Sparbu


 
Andre artikler