Forside:Hadeland

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • ØSTLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGEe • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • Hedmark • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hadeland • Land • Gjøvik og Toten • Gudbrandsdalen • Valdres
Lunner • Jevnaker • Gran

Om Hadeland
Hadeland sett nordover fra Roa i Lunner kommune.
(2004)
Brandbu, den nordligste bygda på Hadeland.
(1957)

Hadeland er et distrikt og et landskap på Opplandene. Det omfatter tre kommuner ved den sørlige enden av Randsfjorden: Lunner og Jevnaker i Viken fylke og Gran i Innlandet fylke. Historisk har navnet blitt brukt på et større område, som har omfattet Toten, Gjøvik, Land og andre områder.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Veteraner fra Osvald-gruppa i forbindelse med avdukinga av minnesmerket «Knus nazismen». I forgrunnen komitéleder for monumentet Hans O. Felix. Veteranene er, fra venstre mot høyre: Lars Bottolfs, Karsten Hansen, Anne Marie Mamo, Signe Raasum (sittende) og Harry Sønsterud.
Foto: Chris Nyborg
(2015)
Signe Raassum f. Johansen (født 18. desember 1924Lunner, død 8. juni 2022 i Bærum) var under andre verdenskrig aktiv i Osvald-gruppa, som var en del av den kommunististiske motstandsbevegelsen. Hun gikk under dekknavnet «Grete». da hun gikk bort 97 år gammel, var hun en av de aller siste gjenlevende fra Osvald-gruppa.   Les mer …

Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet
Jaren Sanitetsforening, på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.
Jaren sanitetsforenings 50-års jubileum på Jaren Bad i 1969. Fra venstre: Thea Aase, Jenny Torgalsen, Olga Borgli, Hjørdis Karlsen og Margrethe Johnsrud. Eier: Randsfjordmuseet
Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.

Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»

Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.

I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.

Norske kvinners sanitetsforening 100 år i 1996

Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundreårsjubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.

Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.

Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.

Nyere tid

Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårsjubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.

Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.

På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.

Motto for Jaren sanitetsforening er:

  • I de små ting frihet.
  • I de store ting enighet.
  • I alle ting kjærlighet.

Kilder og litteratur


Bjørklund skole ca. 1989, etter at nybygget til venstre sto ferdig.
Foto: Hadeland folkemuseum/Digitalt Museum
Bjørklund skole var en barneskole på Bleiken i Gran kommune, nord i gamle Brandbu herred. Skolen, som hadde adressa Bleikenvegen 75, var en del av et såkalt oppvekstsenter med skole, barnehage og SFO under samme ledelse. Bjørklund skole ble etablert i 1891 og lagt ned etter skoleåret 2015/2016, da kretsen ble innlemma i nye Brandbu barneskole. Det siste skoleåret hadde Bjørklund i overkant av 40 elever, og var sammen med Bjoneroa den minste i Gran. På slutten av 1990-tallet var det derimot 100 skoleunger på Bjørklund skole.Sjølve skolehuset på Bjørklund sto ganske uforandra til 1955, da begge lærerleilighetene ble gjort om til klasserom. I byggeperioden ble elevene bussa til nabokretsen Hennung, der de hadde ettermiddagsskole. Men da utbedringsarbeidet på Bjørklund var ferdig, ble det i stedet Hennung-elevene som måtte ta buss. De ble sammen med lærer Peder A. Holter overført til Bjørklund skole. I 1960 ble også Granheim skolekrets nedlagt og slått sammen med Bjørklund.   Les mer …

Aasmund Olavsson Vinje (1818–1870).
Aasmund Olavsson Vinje (født 6. april 1818 i Vinje, død 30. juli 1870 i Gran) var forfattar, diktar og bladmann. For mange er han mest kjent for det han skreiv om norsk natur, særleg om fjellheimen. Dikt som «Blaamann» og «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar») er kjent av eit stort publikum også i dag. Han var også ein samfunnsrefsar og målmann med sterke meiningar, og ein pioner i journalistfaget. Aasmund Olavsson måtte tidleg byrja å arbeide på garden. Gjetarlivet skulle gje mykje stoff til seinare skriving, og han meinte at røynsle frå arbeid- og friluftsliv var vel så viktige som skulegang. Etter konfirmasjonen i 1834 meinte både presten og faren at han burde verta lærar, og han vart send til Kviteseid Seminar. Etter to vintrar der tok han eksamen i 1836, og fekk beste karakter. Han var omgangsskulelærar i to grender i Vinje i åra 1836–1841. Så drog han av stad for å få meir utdanning på Asker Seminar, der han tok eksamen sommaren 1843.   Les mer …

Bjørgeseter sentrum
Foto: Tore Vefferstad

Bjørgeseter ligger i Lunner kommune mellom Harestua og Grua. Bjørgeseter var tidligere et stopp på Gjøvikbanen med et lite lokalsamfunn, hytter, gårder og plasser for lokalbefolkningen og tilreisende.

Lunner husflidslag arrangerte Husflidsdagen og Kulturminnedagen 2013 på Fjeld gård i området. Da fikk laget historiske fakta fra et par damer som er oppvokst på Bjørgeseter på 60- og 70-tallet. De forteller...   Les mer …
 


 
Kategorier for Hadeland
 
Andre artikler