 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet , på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.  Jaren sanitetsforenings 50-års jubileum på Jaren Bad i 1969. Fra venstre: Thea Aase, Jenny Torgalsen, Olga Borgli, Hjørdis Karlsen og Margrethe Johnsrud. Eier: Randsfjordmuseet Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.
Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»
Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.
I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.
Norske kvinners sanitetsforening 100 år i 1996
Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundreårsjubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.
Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.
Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.
Nyere tid
Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårsjubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.
Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.
På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.
Motto for Jaren sanitetsforening er:
- I de små ting frihet.
- I de store ting enighet.
- I alle ting kjærlighet.
Kilder og litteratur
 Museets inngang. Foto: Anders Einar Hilden Hadeland Folkemuseum er et friluftsmuseum i Gran kommune på Hadeland. Det ligger på Tingelstadhøgda, i et vakkert kulturlandskap. Museet ble stifta i 1913 som regionalt museum for Hadeland, og er et av landets eldste friluftsmuseer. I 2004 ble det en del av Randsfjordmuseet.
Friluftsmuseet har i overkant av tretti bygninger fra området. De fleste er fra 1700- og 1800-tallet, og er innredet. Blant annet finner man en husmannsplass, et gardstun fra ca 1850, en bekkekvern, et fargeri, flere hovedbygninger fra gårder, et snekkerverksted, et mekanisk verksted og et veveri. Det er også permanente utstillinger og interiører fra 1950- og 1960-tallet. Magasinhallen er et åpent gjenstandsmagasin. På sommeren er det skiftende utstillinger i Arkivbygningen. Les mer …
 Kasper Andresen (ukjent fotograf) (født 20. februar 1871 i Aurskog, død 31. juli 1960 på Gjøvik) var bakermester på Gjøvik. Alt i guttedagene kom han på besøk fra Aurskog hos sin eldre bror, Halvor Andresen, som dreiv bakerforretning på Gjøvik. Etter å ha vært lærling hos baker Ingebretsen i Pilestredet i Kristiania drog han til Snertingdal ved Gjøvik som bakersvenn i 1888. Året etter kom Andresen til Gjøvik og jobba to år i brorens bakeri. I likhet med mange andre håndverkssvenner drog han til utlandet for å perfeksjonere seg i faget sitt. Kasper Andresens utenlandsopphold var i Hamburg. Les mer …
 Visittkort fotografi fra Brandbu av fotograf Emanuel Embretsen. Møllersønnen Peder Kristiansen Andfossen, ca 1900. Jens Emanuel Neumann Embretsen (født 28. september 1845 i Trøgstad, Østfold, død 31. mai 1911 på Hønefoss) var fotograf. Som fotograf brukte han navnet E. Embretsen.
Hans foreldre var prokurator Iver Embretsen og Caroline Winther, og han vokste opp hos dem i Trøgstad.
I folketellingen for 1865 er Emanuel Embretsen bosatt i Christiania, og der bodde han fram til 1876. Han bodde hos handelsborger I. C. Helgesen og hos handelsborger Johan P. Paulsen. Embretsen fikk sin utdannelse som fotograf i Christiania, og mest trolig av sin svoger og fotograf Johan Thorsen. Embretsen var tidlig i sin karrière på Gjøvik på slutten av 1870-åra. Han hadde atelier i Udahls gård i Øvre Torvgate fra 1878 til 1879.
Emanuel Embretsens kone var husmannsdatter Hanna Hansdatter (født 1863 i Søndre Land, død 1931). De giftet seg i Norderhov 17. juni 1883, og året etter fikk de sitt første barn Jens Neumann Embretsen. Ekteparet Embretsen fikk til sammen seks barn.
Embretsen bodde i 1887 på Hønefoss, hvor hans datter Emma Karoline ble døpt i august 1887. Les mer …
 Gerd Nyland. Foto: June Persdatter Martinsen Gerd Nyland (født 1934) er forfatter. Hun er bosatt på Jaren i Gran kommune. Nyland jobba som lærer ved Brandbu ungdomsskole i nesten 30 år, før hun ble pensjonist og begynte å skrive bøker. Hun bodde før dette 23 år i USA.
Den første boka hennes er en diktsamling, og de tre neste bøkene, Skriverier, består av kåserier, avisinnlegg, dikt, foredrag og litt sjølbiografisk stoff. Skriverier 3 inneholder også en del fiksjon. Mye av stoffet i bøkene er på moderat hadelandsdialekt, og i 2009 fikk hun en dialektpris av Hadeland Norsk Mållag. Lydopptaket Eventyr, fortellinger, dikt er innlest på dialekt. Mange av diktene hennes har stått i forskjellige aviser, flere i Vårt Land og i Dagbladet, og hun har bidratt med stoff til Årbok for Hadeland flere ganger. Les mer … | 
