Forside:Bremanger kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Bremanger kommune
1438 Bremanger komm.png
Bremanger kommune ligg i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane), og grensar til Kinn (tidlegare Vågsøy) og Stad (tidlegare Eid) i nord, Gloppen i aust og Kinn (tidlegare Flora) i sør. Kommunen ligg på grensa mellom Nordfjord og Sunnfjord.

Kommunen har to tettstader: Administrasjonssenteret Svelgen og Bremanger. Bremanger har ein fastlandsdel og dei tre store øyene Bremangerlandet, Rugsundøy og Frøya.

Bremanger er ein industrikommune, med Elkem Bremanger i Svelgen som hjørnesteinsverksemd. Det finst òg ein del næringsmiddel- og trevareindustri. Langs Nordfjord er det ein del landbruk, dominert av husdyrhald.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Ole Steffensen Isene fotografert 1912.
Foto: Ludwik Szacinski (1912)/Oslo Museum.
Ole Steffensen Isene (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors.   Les mer …

Eldevik sin 80-årsdag. Han sit til venstre, medan vi ser sønene Sigmund og Leif bak til høgre.

Lars Eldevik (fødd 17. juni 1860 i Davik i Nordfjord, død 4. desember 1952) var lærar og lokalpolitikar, engasjert i mellom anna landsmålssak, ungdomslagsarbeid og lokalhistorie. Han verka lengst i Davik, der han var ordførar i to år, og på Nes på Hedmarken. Han vaks opp på garden Eldevik i Davik, i noverande Vågsøy kommune. Foreldra var bonde Jørgen Larssen og Marthe Aleksandersdatter.

Lars Eldevik vart gift med lærarinna Sigrid Samsonsdatter Midnes (1857-1928) frå Ullensvang. Kona var dotter av Samson Larsen og Synneva Larsdatter. Lars og Sigrid Eldevik fekk sønene Sigmund (1888-?) og Leif (1890-1959).   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 25. mai 1968: Utsnitt av omtale av avdukningen av byste av Schjelderup ved Christiania Spigerverk, som han ledet i en årrekke.

Gunnar Schjelderup (født 5. april 1895 i Kristiania, død 6. mars 1972) var ingeniør og industrileder. Han ble direktør for familiebedriften Christiania Spigerverk i 1926, en stilling han hadde helt til 1961. Under krigen drev han motstandsarbeid, og ble fengslet og torturert. Schjelderup vokste opp i Kristiania, der hans far og farfar hadde vært med å bygge opp Christiania Spigerverk fra eiersiden. I 1913 tok han examen artium på Aars og Voss skole, og i 1917 var han ferdig diplomingeniør fra Technische Hochschule Dresden.

Etter endt studium var han en periode kjemiker ved Kristiansand Nikkelraffineringsverk og Evje Nikkelverk, og han var med på Sam Eydes British-American Nickel Corporation 1919-20, før han kom med i Spigerverkets drift i desember 1921. Mellom 1926 og 1961 var han administrerende direktør for Spigerverket. Han satt deretter i styret til 1967.

Under krigen var Schjelderup, i likhet med broren Ferdinand, involvert i motstandsarbeid. Han samlet inn store summer til fangers familier og til illegale formål, og var kontaktmann for Oslo-gruppen av Kompani Linge. Han ble arrestert, torturert, og fikk senskader.   Les mer …

Ivar J. Høyem (18431896) var ein lærar og sokneprest frå Byneset ved Trondheim i Sør-Trøndelag. Frå 1871 arbeidde han som lærar i Trondheim, og han fikk Cand.Theol.-graden i 1876. Han gav ut to nynorske grammatikkar i 1880: Norsk mållære og Ei lita mållære. Som den eldre bror sin, Olav Jakobsen Høyem, kjempa han for ein nynorsk skriftnormal som låg vesentlig nærmare trønder enn kva Ivar Aasen sin skriftnormal gjorde. I 1883 vart han sokneprest i Bremanger prestgjeld.   Les mer …

Gulebuda i Rugsund.
Foto: Gert Meyer
Hornelen kystlag (stiftet i 1993) er et lokallag av Forbundet KYSTEN, og dets virksomhet spenner fra det ytterste skjær til den inste fjordarmen. Kysten går så langt inn som en laks kan fare, og kystlaget er opptatt av at kystkulturen i fjorden er like viktig for kystlaget som ute ved kysten.   Les mer …

Nikolai Astrup
Nikolai Astrup (18801928) er rekna som ein av dei største norske kunstmålarane frå tidleg 1900-tal. Kunstnaren sette pris på sterke, klare fargar og skildra oftast natur, hovudsakleg frå heimbygda si i Jølster. Astrup tilhøyrde den nyromantiske rørsla av kunstnarar. Fleire av bileta hans, som vert rekna som naivistiske og ekspressive, er selde for millionsummar i dei store auksjonshusa i Europa. Medan kunstnaren sjølv var i live gav han dei same bileta vekk i byte mot mat. Han studerte kunst hos Harriet Backer mellom 1899 og 1901 og hos Christian Krohg i Paris i 1902. I tillegg til måleri er han også kjend for tresnittarbeida sine.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Bremanger kommune
ingen underkategorier
 
Andre artiklar