Forside:Rennebu kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: OppdalRennebuOrklandSkaun
TIDLIGERE KOMMUNE: AgdenesMeldalOrkdal

Om Rennebu kommune
1635 Rennebu komm.png
Rennebu kommune er ein kommune i Trøndelag fylke. Namnet har truleg vore bygdenamn frå gamalt (som Sparbu, Ringebu o.a.). Første leddet er ikkje tyda. Rennebu var truleg eige prestegjeld i mellomalderen. I tidleg nytid var bygda annekssokn under Meldal prestegjeld, til det vart oppretta som eige prestegjeld i 1862. 1. januar 1966 vart Innset sokn i Kvikne kommune lagt under Rennebu prestegjeld og kommune. Resten av Kvikne vart lagt under Tynset kommune. I 1970 vart Garlia overført frå Tynset til Rennebu.

Kommunesenteret er i dag Berkåk. Tidlegare var det på Voll, der kyrkja ligg. Rennebu grensar mot nordmørskommunane Surnadal og Rindal; nordøsterdalskommunen Tynset; og orkdalskommunane Oppdal og Meldal.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Bjørnstjerne Bjørnson
Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (født 8. desember 1832 i Kvikne, død 26. april 1910 i Paris) var forfatter, dikter og samfunnsdebattant. Han grunnla Riksmålsforbundet, og skrev teksten til nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet». I 1903 mottok han Nobelprisen i litteratur. Bjørnson var sønn av Peder Bjørnson og Inger Elise Nordraak, og ble født i Kvikne nord for Tynset der faren var pastor. I 1837 flyttet de til Nesset prestegard i Romsdal. Han tok middelskole-eksamen med Molde middelskole og latingymnasium i Molde, som var nærmeste by, og deretter som syttenåring til Heltbergs studentfabrikk i Christiania. Der begynte han i samme klasse som Jonas Lie, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.   Les mer …

Richard Floer. Ukjent kunstnar.
Richard Floer (fødd i Kvikne i nåverande Rennebu og Tynset kommunar 11. april 1767, død på Røros 28. august 1822) var bergverksfunksjonær, offiser og eidsvollsmann. Lite og ingenting er kjent om Floers aktivitet og standpunkt på Eidsvoll 1814. Han var vald som representant for det frivillige Rørosiske bergjegerkorps. Foreldra var overstiger Henning Floer og Helveg Marie Brandt. Faren var tilsett ved koparverket i Kvikne da Richard var fødd, og flytta seinare til Røros. Familien hadde vore tilknytta bergverksverksemda i generasjonar.   Les mer …

Jøldalshytta 2009
Foto: A. Kjelland

Jøldalshytta er ei av hyttene til Trondhjems Turistforening (TT) i Trollheimen. Ho ligg på Jøldalen i Rennebu og er den andre hytta TT har hatt i dette området. Den hytta som står no vart bygd i 1917 i to etasjer med kjøken, peisestove og rom for betjeninga i første etasje og 8 soverom med 23 senger i andre etasje.

Den første Jøldalshytta lå i den store setergrenda lenger framme i Jøldalen, der mange gardar i Grindalsgrenda i Rennebu har setrar. I 1907 kjøpte TT ei av desse, Hosetsetra for 520 kr, og tok ho i bruk som den andre turisthytta foreininga hadde i dette fjellområdet.   Les mer …

Rennebu kyrkje
Foto: Olve Utne
Rennebu kyrkje i Rennebu kommune i Trøndelag er ei såkalla Y-kyrkje bygd i 1669 på same plass som det hadde stått ei eldre stavkyrkje. Byggmeister var Ole Jonsson Hindrum eller Brodal. Alter, altertavle og det gamle korskiljet var laga av Ole Biltsnider i 1672. Fram til 1862 var Rennebu annekssokn i Meldal prestegjeld. I 1870- og 80-åra vart det gjennomført betydeleg vedlikehaldsarbeid m.a. med ny panel både innvendig og utvendig og takskifer.   Les mer …

Utsyn over «barndommens rike». Til høgre nede ved vegen ser vi Sæterbakken. Sentralt i bildet huset til bakaren. Han hadde bakeri i kjellaren og leverte ferske brød i nabolaget og vidare utover Strinda. Litt bak til venstre heimen min, Sæterhaugen.
Foto: Fjellander Widerøe (1958)
Eg voks opp på Strinda utanfor Trondheim, på ein villaeigedom frådelt Sæterbakken. Det er berre ca 8 km frå torget i Trondheim, men på slutten av 1950- og 1960-talet var dette rein landsbygd, sjå Fjellanger-Widerøe-bildet frå 1958 på lenka under. Sæterbakken var framleis i vanleg drift med mjølkeproduksjon, og den viktigaste kraftkjelda på garden var hesten, ein fjording. Eg hugsar eg spurte om – eller i alle fall fekk vete – kvifor brukaren ikkje hadde traktor, låvebrua var for bratt og krapp. For oss ungane var slåttonna ei morosam tid, særleg etter at graset var kome opp i hesjene og vi kunne springe rundt dei, krype under og gøyme oss mellom. For ikkje å nemne når høykøyringa starta – da stilte vi opp for å trakke høylasset saman, og fekk av og til sitte på ned til garden og opp att.   Les mer …

Fangstgrop i Svartådalen 2009
Foto: Arnfinn Kjelland
Trollheimen er namnet på fjellområdet mellom Sunndalen i sør, Ålvundeid og Todalen i vest, Surnadalen og Rindalen i nord og Meldalen, Rennebu og Oppdal i aust (grove retningar). Her har gardar i desse bygdene hatt setrar i hundrevis av år. Svartådalen er ein av seterdalane her, Jøldalen, Folldalen, Resdalen og Gjevilvassdalen andre. Også det gamle seter- og slåtteområdet, seinare bureisingsgrenda Nerskogen i Rennebu ligg innafor området.   Les mer …
 
Sjå òg
 
Kategoriar for Rennebu kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar