Forside:Steinkjer kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{Forside Steinkjer}}
{{Kommunemal
 
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Steinkjer kommune|tittel=Om forsiden|bilde=}}<br clear="all"/>
|Distrikt              = Innherred
<!-- Høyre kolonne -->
|By                    = ja
<div style="width: 34%; float: right;">
}}
{{Forside underside|Eksterne ressurser|tittel=Eksterne ressurser}}
{{Forside kategoritre|Steinkjer kommune}}
{{Forside tickerboks|{{Categorymatch for Steinkjer kommune}}}}
 
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Forside liste|Liste over artikler om Steinkjer kommune}}
{{Forside randomteaser|valign=top|count=1|F2|{{Categorymatch for Steinkjer kommune}}}}
{{Forside sisteteaser|count=4|F1|{{Categorymatch for Steinkjer kommune}}}}
</div>
 
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
 
[[Kategori:Byforsider|Steinkjer]]
[[Kategori:Kommuneforsider|Steinkjer]]
[[Kategori:Steinkjer kommune|  Forside]]

Nåværende revisjon fra 18. mai 2010 kl. 11:52

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag
DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen
KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa
TIDLIGERE KOMMUNE: BeitstadEggeKvamOgndalSparbuStod • Verran

Om Steinkjer kommune
1702 Steinkjer komm.png
Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag.
Steinkjer bystyre 1905-1907.

Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stenkjærsandene, som ble til Steinkjersannan med Infanteriets øvingsavdeling nr. III

Det ble opprør på Steinkjersannan i 1911. Soldatene var misfornøyde - og de solidariserte seg med namdalingen som ble satt i vaktarrest for den bagatell å ha tatt med «pensko» på «utmars»

Det er fortsatt mange som erindrer og er i stand til å avsynge strofer av den kjente «kantate» om frelsessoldaten som forgikk seg i FuruskogenSteinkjer, der han tok hennes ja-ord med «haijnn å moijnn»! Vi kjenner også resultatet av forgåelsen, i det hun i siste strofe beklager «Å haijnn som hadde så brei ei raijnn – mått byjnn på neant-te som meni`-maijnn».

Det vår historie handler om er imidlertid både i tid og ånd, noe helt annet. Vi skriver august i året 1911. Det var «regimentsamling» på Stenkjærsandene. Soldater fra Innherred, Namdalen og Ut-Trøndelag var samlet for «å øve edel krigsdåd». I løpet av juni/juli hadde kavaleriet avholdt sin eksersis. I følge lokalavisene fra den tid gikk dette meget pent for seg: «Dragonerne reiste imorges fra Fosnes i Beitstaden og skal over Sunnan, Bruheim, Leksdalen, og Stiklestad marsjere tilbake til Rindleret. Der telefoneres til os fra Følling i ½ 10 tiden, at avdelingen netop passerer. Mange flag er heist i bygden og man kunde høre paa de livlige hurrarop, at gutterne var i humør og bedste velgaaende.»   Les mer …

Redaktør og boktrykker Johan Bernhard Andersens gravminne på Steinkjer gravlund ved Furuskogen.
Foto: Arvid Skogseth
Johan Bernhard Andersen (født 15. januar 1834 i Bergen, død 11. juni 1878 i Steinkjer) var boktrykker. Han var sønn av skomakermester Johan Andersen (født 1810) og hustru Sophie Katrine Helene Køppe (født 1811) som giftet seg i Bergen i 1832, der Johan Bernhard ble døpt den 23. februar 1834. I 1861 etablerte han Indhereds-Posten, Steinkjers første avis, som kom med sitt første nummer 3. januar 1862 og som han redigerte med god og forstandig hånd til sin død. Den partipolitiske problemstillingen nådde ikke Indhereds-Posten før henimot 1870-åra. Et illustrerende eksempel: I 1866 skulle det velges en del nye representanter til kommunestyret. Indhereds-Postens innsats begrenset seg da til et par meget korte innlegg. Men om det var årsaken til at bare 15 menn avga stemme, vet man selvsagt ikke for sikkert. Avisa hadde under hele den perioden Johan B. Andersen redigerte den, en lettere konservativ ånd, uten å være partipolitisk bundet til noen front. Men konservatismen skulle bli sterkere etter at han selv «gikk fra borde» 11. juni 1878.   Les mer …

Stenkjær Arbeiderpartis sangkor.
Foto: Ukjent 1918
Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor ble stiftet på Nordsia den 13. desember 1913. Fra første øvelse var det den legendariske faktor Gustav Christiansen som førte sin myndige taktstokk over de meget klassebevisste arbeidere og næringsdrivende med nære band til arbeiderbevegelsen. Koret ble tidlig et populært innslag på partimøter og profane konserter over hele Innherred. Intern uro i bevegelsen gjorde at det ble nødvendig å bytte navn, men ikke før i 1926.   Les mer …

Bautaen på Våttåbakken.

Våttåbakken er Norges først oppdagede boplass fra steinalderen. Den ble avdekket i 1871 av premierløytnant R. Ziegler og arkeologen Karl Rygh. I 1928 ble det reist en bauta på stedet, plassert ved en av «hovedinnfartsårene» til Byafjellet.

Steinalderboplassen ligger nord for sentrum i Steinkjer kommune, nordøst for krysset mellom Eggevegen og Våttavegen. Funnet gir viktig kunnskap for å forstå Norges historie.   Les mer …

Stod Ungdomslag har besøk av Jon Engum; mannen med skjegg og lommeur t.h. i midten. Bildet er utlånt fra Kvam historielag.
Stod Ungdomslag ble stiftet 26. oktober 1873 i den delen av Stod kommune som fra 1909 ble Kvam kommune. Lagets første navn var Stod Ynglingeforening, seinere ble det endret til Stod Ungdomslag, for i 2002 (?) å bli til Følling Ungdomslag. Det som sto i fokus da laget ble stiftet var folkeopplysning, og der var nok han som ble lagets første formann; Eilert Five det man i dag ville kalt «rett mann på rett plass». Opprinnelig kom medlemsflokken både fra Kvam, Følling, Egge og Stod. Snart ble det vanlig at alle som var konfirmert i sognet ble innskrevet i ungdomslaget. Kildene til denne framstillinga gir ingen indikasjon på når jentene kom med i ungdomslaget, men den første kvinnelige formann fikk laget i 1928 med Bergny Dalsaunet, som satt i to år. Bygda leit på ungdomslaget sitt, og ga dem i oppdrag å arrangere festivitasen omkring 17. mai og skaffe taler for dagen. Mange er de som har fått sin første organisatoriske skolering gjennom ungdomslaget, som i åra etter andre verdenskrig tilpasset seg den nye tid med leik og dans, konkurranser og annen moro.   Les mer …

Ole Martin Eid. Meierist, handelsmann og ordfører - samt første formann i Inntrøndelag skyttersamlag
Foto: Ukjent
Ole Martin Eid (født 1859 i Levanger, død 1940) ble meierist, handelsmann og ordfører i det som den gang var Sparbu kommune. Han kom til Mære som lærling på meieriet i 1879. Her bosatte han seg og etablerte seg som handelsmann etter noen år som meieribestyrer i Sokndal og på Mære. Ellers var Eid en ihuga skytterlagsmann og hadde ellers mange kulturelle interesser, hvorav hans innsats for Mære folkeboksamling nok rager høyest. Ole Martin ble født og vokste opp i Levanger. Han var sønn av Bergitte og Lorns Eid, som kom dit fra slektsgården Eid i Ytterøy. Etter at Mære meieri ble etablert 1. februar 1879, begynte Eid som lærling under den sveitsiske bestyreren Jacob Schärer. Allerede etter et års tid søkte han og fikk stillingen som bestyrer ved Sokndal meieri. Han ble i Sokndal til Schärer forlot Mære. Og i 1882 fikk Eid stillingen som bestyrer ved Mære meieri. Meieriet på Mære ble et mønsterbruk som O. M. Eid har fått mange lovord for å ha lagt suksessgrunnlaget for i løpet av de 15 år han fungerte som bestyrer.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Steinkjer kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler