| Smakebitar fra artiklar
|
 Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen. Les mer …
 Lars Kristian Abrahamsen Foto: Fra boka Den norske Centraladministration, Kristiania 1914. Lars Kristian Abrahamsen (født 15. oktober 1855 i Hedrum, død 21. juli 1921 i Kristiania) var overrettssakfører og politiker (Venstre), herunder handelsminister, justisminister og sosialminister. Han var avholdsmann og nestformann i Det Norske Totalavholdsselskap 1919–1921 og regnes av mange som forbudspolitikkens far. Abrahamsen dro til sjøs som syttenåring og var ute i seks år. Han tok styrmannseksamen i 1873. Abrahamsen tok examen artium i 1882, ble cand. jur. i 1886 og sakfører i Larvik året etter. Her eide Abrahamsen Prinsegata 7 1895-1903.
Han var sorenskriver i Hardanger og Voss i 1902–1908 og 1910–1913 samt sorenskriver i Follo fra 1919.
Politisk karriere
Han var medlem av Larvik bystyre 1888-1902 og av formannskapet fra 1892. Abrahamsen var varaordfører i Larvik 1898-1899.
Han satt som representant for valgkretsen Larvik og Sandefjord på Stortinget 1898-1903. Videre satt Abrahamsen som representant for valgkretsen Voss 1907-1909 og som representant for valgkretsen Midthordaland 1913-1915.
Abrahamsen var handelsminister 1908–1910, justisminister 1913–1916 og sosialminister 1916–1919.
Da «motkreftene» begynte sitt arbeid for å få opphevet alkoholforbudet fra oktober/november 1914, kom Abrahamsen i litt av et dilemma. Han var prinsipell forbudsmann, og forsøkte ad formell dissens, sammen med stortingsmann Bryggesaa, å få utsatt opphevelsen av de provisoriske forbud. Han ville likevel ikke sette inn stillingen på dette. Gjennom hele krigstida kom han derfor til å bli gjenstand for en personforfølgelse mange mente var av en uhyggelig karakter. Det var særlig den konservative presse med Aftenposten i spissen som sto for denne forfølgelsen.[1]
Stortingskomitéer
- Medlem, Justiskomitéen 1898-1900
- Formann, Protokollkomitéen 1903-1907
- Formann, Protokollkomitéen 1907-1908 (Gikk ut for Mjelde 25. mars 1908)
- Medlem, Fullmaktskomitéen 1900-1903 og 1913 (Gikk ut for Mjelde 31. januar 1913)
- Medlem, Valgkomitéen 1900-1903, 1907-1909 og 1913 (Gikk ut for Friis Petersen 31. januar 1913)
- Medlem, Vandfald m. v. 1907-1909
Statsråd
Referanser
- ↑ 125 år for alles vel, 1994: 123.
Kilder
Eksterne lenker
 Livius Smitt Foto: Sogn og Fjordane fylkesleksikon Livius Smitt (fødd 8. oktober 1840 i Vinje i Telemark, død 4. mars 1890 i Brevik) var sakførar, redaktør og politikar. Frå våren 1866 var Smitt fullmektig hjå sorenskrivaren i Hardanger og Voss, og hausten 1867 fekk han autorisasjon som overrettssakførar og busette seg i Florø. Her kom han raskt inn i lokalpolitikken. I 1868-69 var han formann i matrikuleringskommisjonen for Sunnfjord og Nordfjord futedøme, og i 1872 valde amtsformannskapet han inn i direksjonen for Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der han sat til 1881. Som styremedlem i dampskipsselskapet hadde han møterett i amtstinget, og her markerte han seg som den sterkaste motstandaren mot å selje selskapet til private.
Som 34-åring vart Smitt i 1874 ordførar i Florø, eit verv han hadde så lenge han budde i byen (til 1881). I 1874 sette han òg i gang Nordre Bergenhus Amtstidende, den fyrste avisa i fylket, og med nokre opphald redigerte han avisa til 1879. Han sat òg i amtsskattekommisjonen 1875-81. Les mer …
 Faksimile fra oppslagsverket Hvem er Hvem (1948). Både Birger Lærum og sønnen Ole Didrik er omtalt her. (født 26. januar 1872 i Gjøvik, død 27. april 1953 på Voss) var lege. Han virka lengst på Voss, der han først hadde privat praksis, men etter hvert ble distriktslege og til slutt fylkeslege. Han var andre generasjon med medisinsk utdanning i den kjente legefamilien Lærum. Birger Lærum ble hedra med Kongens fortjenstmedalje i gull. Les mer …
 Truleg brudlaupsbilde av Ranveig og Hans, frå familiealbumet. Bunaden røpar opphavet på Voss. (fødd Vinsand 2. februar 1895 på Voss, død same stad 24. april 1977) var bondedotter frå garden Vinsand ved Vangsvatnet på Voss. Ho gifta seg i 1932 med Hans Kalrudstad (1883-1945) frå Nordlia i Østre Toten. Tidleg på 1950-talet flytta ho attende til oppveksttraktene, etter at Hans var død. Ranveig var ein av dei få vestlendingane i Toten-bygdene på denne tida. Ranveig Kalrudstads familiealbum er ei viktig kjelde til livet i eit småbondemiljø på Toten i mellomkrigsåra. Dette var eit granne- og familiesamfunn som ikkje har etterlete seg mange skriftlege spor, og på grunn av flytting og få etterkommarar har heller ikkje mykje tradisjon vorte vidareført. Les mer …
 Alette Heyerdahl (Aagaard Hansen). Foto: Ukjent, faksimile frå Øverås m. fl. (1952): Trondheim katedralskoles historie 1152-1952. Alette Maren Helga Henriette Heyerdahl (fødd i Berg på Senja 20. september 1862, død på Alnabru i Oslo 31. mars 1957) var ein pioner blant kvinner som tok høgare utdanning. Ho var blant dei aller fyrste kvinnene i landet som tok eksamen artium. Ho var den fyrste kvinnelege teologistudenten ved universitetet i Kristiania, men satsa ikkje vidare på akademisk karriere. Da ho gifta seg og vart prestefrue, vigde ho evner og krefter til familie, foreiningsverksemd og lokalsamfunn. Ho var samfunnsengasjert, ivrig mellom anna med ungdomsarbeid, og hadde fleire offentlege verv. Ho arbeidde på fleire vis for å fremje kvinneleg samfunnsengasjement.
Les mer … |
|
|
| Sjå òg
|
|
|
|
|
| Kategoriar for Voss herad
|
|
|
|
|
| Andre artiklar
|
|
|
|
|
|
