Forside:Hamar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Hamar kommune Hamar kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Johannes Bergh Studentene fra 1894, 1934. Ole Ludvig Johannes Bergh (født 12. november 1876 i Åsnes, død 17. februar 1949) var høyesterettsadvokat og høyrepolitiker. Som sådan er han mest kjent som Hamars ordfører i årene 1932 og 1934. Han var sønn av lege Christian Bergh (1835–1877) og Valborg f. Rynning (1841–1919). Etter skolegang og eksamen artium ved latinlinja på Kristiania katedralskole i 1894 begynte Bergh rett på universitetet, med anneneksamen i 1895 og cand.jur.-graden i 1899. Han satt i Studentersamfundets styre vår og høst 1897, og dessuten ei tid i Den konservative studenterforenings styre.   Les mer … Engebret Soots villa i Stangevegen 14 på Hamar. Foto: Jensens (2008). Engebret Soot (født 20. mars 1855, død 26. juni 1913) var stadsingeniør, vassdragsingeniør og arkitekt. Soot ble født i Elverum, men vokste opp i Aremark, og var sønn av fløtingsinspektør Dines Soot (1818-1897) og Elisabeth Haneborg (1827-1904), og bror av byggmester Gunerus Soot. Mora hans var sønnedatter av stortingsmann Anders Haneborg (1767-1847).   Les mer … Andreas Pedersens ruvende gravminne på Hamar kirkegård, «reist av arbeidere i Hamar og Hedmark». Foto: Hedmarksmuseet (2007) Andreas Pedersen, ofte skrevet Andr. Pedersen (født 10. mars 1881 i Stange, død 18. januar 1923 på Hamar) var jernbanemann, seinere sekretær i Hamar kooperative selskap og Ap-politiker på Hamar. Andreas Pedersens gate er oppkalt etter han. Pedersen var sønn av stasjonsmester Iver Pedersen (1850-1912) og Martha Kristine Andersen Rynes (1856-1916). Sigurd Pedersen (1893-1968), som ble Hamar-ordfører, rådmann og stortingsrepresentant, var en yngre bror. Som sønn av en jernbanemann gikk også Andreas Pedersen inn i NSB. I folketellinga for 1900 finner vi han som kontorbetjent ved Ringebu stasjon, der faren var stasjonsmester. I 1910 var han ansatt som stasjonsbetjent i Øyer, litt lenger sør i Gudbrandsdalen.   Les mer … D/S Hamar ved Nesbrygga. Foto: Martin Finborud D/S «Hamar» var en dampbåt som mellom 1888 og 1951 gikk i lokaltrafikk på Mjøsa. Båten, den første som Hamar Dampskibsselskap anskaffa, har blitt kalt «lokalbåten framfor alle lokalbåter», og var særlig viktig folk på Neslandet. I dagligtalen gikk den under navnet «Hamar'n». En modell av D/S «Hamar» er utstilt på Mjøssamlingene på Minnesund. Båten hadde samme besetning i mange år. Kaptein var Martin Larsen, som også var disponent i Hamar Dampskibsselskab. Styrmann gjennom 47 år var Georg («Jørg») Gundersen, som også bodde om bord på båten.   Les mer … Oluf Kolsrud. Foto: Teologisk fakultet, UiO (Nils) Oluf Kolsrud (fødd 7. juli 1885 i Østre Toten, død 17. juni 1945 i Oslo) var teolog, kyrkjehistorikar, kjeldeskriftutgjevar og lokalhistorikar. Han var professor i kyrkjehistorie ved Universitetet i Oslo. Truleg er han best kjend for si sentrale rolle innan kjeldeskriftutgjevinga i fyrste halvparten av 1900-talet, mellom anna som hovuddrivkraft bak skipinga av Norsk historisk kjeldeskriftinstitutt, som han også var fyrste styraren for. Kolsrud gjorde også ein betydeleg innsats for lokalhistoria særleg i Hedmark og Oppland, både som granskar, forfattar og organisator. Oluf Kolsruds gate på Hamar er oppattkalla etter han.   Les mer … Arkivfullmektig Leif Midthaug. Foto: Hedmarksmuseet/Carl Normann (1947) Leif Midthaug (født 27. september 1897 i Oslo, død 15. mars 1957) arbeidde ved Statsarkivet i Hamar i hele 40 år, fra 1917 til sin død i 1957. Først hadde han tittelen arkivassistent, men rykka i 1939 opp til arkivfullmektig. På slutten av yrkeskarrieren, i 1955, ble han arkivar. Han spilte ei viktig rolle i organiseringa av det lokal- og slektshistoriske arbeidet på Hedmarken og andre deler av distriktet til statsarkivet. Midthaug, som vokste opp i Vestoppland (Søndre Land?), skreiv også ei rekke publikasjoner, spesielt om slektshistorie.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Hamar kommune Bibliografi: Hamar kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamar kommune Hamar kommune Digital bygdebok for Vang i Hedmark ingen underkategorier Domkirkeodden ingen underkategorier Domkirkeruinene ingen underkategorier Hamar kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Hamar Stiftstidende ingen underkategorier Vang på Hedmarken Digital bygdebok for Vang i Hedmark   Andre artikler Vestre Ås og Berg (Vang gnr. 41) Østre Disen og Børstad (Vang gnr. 4) Vestre Disen (Vang gnr. 3) Narmo (Vang gnr. 33) Rudholen under Dæli Dælieie under Dæli Søby under Vestby Åsgård (Vang gnr. 33/3) Ingeborg og Kristian Busteruds etterkommere Neby (Vang gnr. 55/8) Grua (Vang gnr. 55/16) Østre Svenkerud (Vang gnr. 56/7) Øverlia (Vang gnr. 36/5) Finborud (Vang gnr. 72) Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad Storhamargodset Olavsklosteret (Hamar) Torfinn av Hamar Arnoldus Hille (1829–1919) Per Berg (1886–1974) Leif Midthaug Realf Ottesen (1924–2011) Herman Frangs gate Skappels gate Arvid Østby Oluf Kolsrud Carl Odd With Normann Snekkerstuvegen (Hamar) Arvid Østbys veg Elise Kjøs gate