Forside:Hamar kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes Om Hamar kommune Hamar kommune er en kommune på Hedmarken i Innlandet fylke. Den grenser til Løten kommune i øst, Stange kommune i sør, Åmot kommune i nord, og Ringsaker kommune i vest. Administrasjonssentrum i kommunen er Hamar by. Navnet kommer av norrønt hamarr, som betyr «fjellknatt» eller «berghammer», og som først ble brukt om middelalderbyen Hamar, kjent som Hamarkaupangen. Kommunevåpenet viser en svart orrfugl i toppen av et grønt furutre, og ble laget til byens femtiårsjubileum i 1899. Ifølge Hamarkrøniken fra ca. 1550 hadde våpenet til middelalderbyen det samme motivet.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Wollert Wilhelm Valle. Foto: Studentene fra 1900 (1925) Wollert Wilhelm Valle (født 29. mars 1880 i Nesna, død 8. april 1961) var advokat og NS-politiker. Han holdt til i Land fra 1916 til 1942 og deretter i Hamar. Den opprinnelige Venstre- og målmannen beveget seg via Frisinnede Venstre til Nasjonal Samling. Fra november 1940 til juli 1943 satt Valle som Statens presseleder i Hedmark og Oppland. Sammen med Pressedirektoratet rakk han blant annet å legge ned Oppland Arbeiderblad, Velgeren (seinere gjenopptatt som Oplendingen), Totens Blad, Dagningen og Hamar Stiftstidende og satte inn flere NS-redaktører som Johan Woll i Østlendingen, Henrik A. Månum i Valdres, Bernhard Dippner i Hamar Arbeiderblad (nyordnet under navnet Hedemarkingen), Rolf Jacobsen i Kongsvinger Arbeiderblad (nyordnet under navnet Glåmdalen) og flere forskjellige redaktører i Gudbrandsdølen. Valle var også spesielt opptatt av å overvåke og slå ned på innholdet i menighetsblader. I 1942 flyttet han fra Dokka til Høyensalgata 72 i Hamar, og begynte å jobbe som bobestyrer for Likvidasjonsstyret, først for jøders eiendom, etter hvert for alle flyktningers eiendom.   Les mer … Domkirkeruinene i 1890-årene. Foto: Axel Lindahl Domkirkeruinene er restene av Hamars middelalderdomkirke, som var sete for Hamar bispedømme fra 1152 til reformasjonen. De ble i 1998 bygget inn i et vernebygg av glass, som er vigslet som kirke. Ruinene eies av Riksantikvaren, og er en del av Hedmarksmuseet på Domkirkeodden. Stiftelsen Domkirkeodden forvalter bygningene. Ruinene er Hamars tusenårssted. Ifølge konservator Tor Sæther ble domkirka bygd etter et mønster som var blitt vanlig i Sentral-Europa i løpet av 1000-tallet. Det norske forbildet, også av denne typen, var Hallvardskirka i Oslo, påbegynt i 1115. Begge disse kirkene påvirket i sin tur mindre kirker på Østlandet; i Hamar bispedømme dreier dette seg blant annet om Ringsaker kirke og Nikolaikirka, den ene av Søsterkirkene på Gran.   Les mer … Postkort fra «Margit», elev ca. 1902: "Jeg liker mig meget bra paa Skolen har været lidt syg i det sidste". Foto: Hedmarksmuseet Hamar lærerskole ble oppretta i 1867 under navnet Hamar Seminar. Skolen skulle utdanne lærere i Hamar bispedømme, som hadde blitt gjenoppretta i 1864. Sammen med blant annet katedralskolen og Sagatun folkehøgskole gjorde lærerseminaret Hamar til en betydelig skoleby på slutten av 1800-tallet. Med unntak av perioden 1937-1945, da undervisninga var lagt til Elverum, har skolen hatt sammenhengende virksomhet siden 1867. Lærerskolen på Hamar har sia 1994 vært en del av Høgskolen i Hedmark, og siden 2017 Høgskolen i Innlandet, med adressa Holsetgata 31.   Les mer … Biskop Halvor Folkestad. Halvor Folkestad (1807-89), også kjent som Halvor Olsen Folkestad, var teolog. Han var født i Bø i Telemark, som sønn av sersjant og gårdbruker Ole Halvorsen Folkestad (1778–1864) og Asberg Augundsdatter (1785–1866). Folkestad ble cand.theol. i 1836. Etter å ha vært lærer på Karmøy, ble han i 1841 utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. Fra 1849 var Folkestad i 10 år sogneprest i Kviteseid og inspektør for lærerseminaret der. I 1859 etterfulgte han Magnus Brostrup Landstad som sogneprest i Fredrikshald, nå Halden. Folkestad var biskop i det nyopprettede Hamar bispedømme 1864–87. Fra 1873 til 1887 var han også overhoffpredikant, etter å ha holdt talen ved kroningen av kong Oscar II og dronning Sophie i Trondheim 1873.   Les mer … Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf). Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1948-1954) og Hedmark (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen. Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern i Romedal, der det også var et møllebruk.   Les mer … Vangs Sparebank, der Statsarkivet i Hamar hadde tilhold 1917-58. Foto: Jensens (Wikimedia Commons) 2008 Statsarkivet i Hamar (SAH) er en regional institusjon innen Arkivverket med ansvarsområde som omfatter Innlandet fylke. Det ble opprettet i 1917 under navnet Stiftsarkivet i Hamar, men endret navn i 1919, da stiftsarkivene fikk den nye betegnelsen statsarkiv. SAH skal primært ta vare på og tilgjengeliggjøre arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen innen de to fylkene, men tar også i mot bevaringsverdige privatarkiver. Arkivet har i dag ca. 10 000 hyllemeter arkivmateriale, derav 600-700 hyllemeter privatarkiv etter bedrifter, foreninger og enkeltpersoner (ca. 300 enkeltarkiver). Av større privatarkiver kan nevnes brenneriene Løiten, Atlungstad og Strand, bankarkiver og arkivet til Rena Kartonfabrik A/S. Materialet strekker seg fra 1600-tallet til 1990-årene.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Hamar kommune Bibliografi: Hamar kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Hamar kommune Hamar kommune Digital bygdebok for Vang i Hedmark ingen underkategorier Domkirkeodden ingen underkategorier Domkirkeruinene ingen underkategorier Hamar kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Hamar Stiftstidende ingen underkategorier Vang på Hedmarken Digital bygdebok for Vang i Hedmark   Andre artikler Høkset (Vang gnr. 59) Nordre Melby (Vang gnr. 54) Østre Flagstad (Vang gnr. 28) Store Hubred (Vang gnr. 15) Ingeberg (tettsted) Øvre Skråstad (Vang gnr. 61) Heggen (Vang gnr. 75/5) Tømte (Vang gnr. 46/5) Dalmo (Vang gnr. 33/12) Tanglien Dalbytangen og Rønningen (Vang gnr. 55/5) Øverlia under Busterud Midtimarken (Vang gnr. 34/3) Røsa (Vang gnr. 34, feste nr. 1) Bispeborgen (Hamar) Arbeideren (Hamar 1923-1924) Ragnar av Hamar Realf Ottesen (1924–2011) St. Olavs gate (Hamar) Skattumvegen Ove Frederik Brockenhuus Christopher Bruuns gate Uelands gate (Hamar) Oluf Kolsruds gate Ivar Aasens gate (Hamar) Thore G. Aaberg Ragna Fasting Toralv Bleken-Nilssen Marie Larsen (f. 1870) Snekkerstuvegen (Hamar)