Forside:Stange kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark (Distrikt: Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen) • Oppland
KOMMUNE: Alvdal • Eidskog • Elverum • Engerdal • Folldal • Grue • Hamar • Kongsvinger • Løten • Nord-Odal • Os • Rendalen • Ringsaker • Stange • Stor-Elvdal • Sør-Odal • Tolga • Trysil • Tynset • Våler • Åmot • Åsnes

Om Stange kommune
0417 Stange komm.png
Stange er ei bygd og en kommuneHedmarken i Innlandet fylke, som grenser mot Hamar, Løten, Våler, Åsnes, Nord-Odal og Eidsvoll kommuner. Mot vest ligger Mjøsa, der kommunen grenser mot Ringsaker, Østre Toten og Eidsvoll. Kommunesenteret er Stange. Kommunen ble opprettet som følge av formannskapslovene av 1837, og beholdt uforandrede grenser fram til 1964, da Romedal kommune ble innlemmet. Kommunen ble dermed den største jordbrukskommune i fylket; av fjorten gårder med over tusen mål jord i Hedmark ligger elleve i Stange. Kommunevåpenet, en sølvfarget ard mot grønn bakgrunn, symboliserer betydningen av jordbruket i kommunen. Jønsberg landbruksskole, som er den eldste landbruksskolen i landet, ligger i kommunen.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951.

Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.

Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.

1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal.   Les mer …

Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg.
Foto: Ukjent

Sofie Olsdatter Nyborg (født 3. februar 1885 i Romedal, død 1969 samme sted) var husmanns- og småbrukerkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen Nyborg under Harstad, der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.

Hun var datter av husmann Ole Kristofersen (1863–1951) og Matea Olsdatter (f. 1852).

Fram til Johan under krigen, med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun åkler og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring.   Les mer …

Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816.
Foto: Jensens (2007).
Ole Olsen Hverven (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp.   Les mer …

Christian Horne
Foto: Ukjent.
Christian Antonsen Horne (fødd i Romedal, nå Stange kommune, 20. oktober 1838, død same stad 26. oktober 1912) var agronom og gardbrukar, folkehøgskule- og landbruksskulelærar og Venstre-politikar. Han var med Christopher Bruun og starta folkehøgskule på Romundgard i Sel i 1867. Horne var mellom anna ordførar i Vågå og varamann til Stortinget for Kristians amt. Horne var fødd og oppvaksen på garden Horne i Romedal. Foreldra var gardbrukarparet Anton Hansen Horne (1804-1860) og Helene Halvorsdotter frå Grimset i Løten (1810-1853). Christian var nummer tre av ein syskenflokk på åtte.   Les mer …

Opptoget under Landskvinnestemmerettsforeningens møte på Lillehammer i 1908. Karoline Skar var til stede under dette møtet.
Foto: Ukjent/Maihaugen
(1908)

Karoline Skar (fødd Korsødegaard i Stange 2. mars 1850, død på Lillehammer i 1935) var veverske, bedriftseigar og lokalpolitikar på Lillehammer. Ho gjorde også ein stor innsats for husflidsrørsla der tidleg på 1900-talet. Skar var den eine av to kvinner som kom inn i bystyret i Lillehammer ved kommunevalet 1901. Den andre var Marith Tande. Dei var dermed blant dei 100 fyrste kvinnene som vart innvalde i kommunestyra etter at kvinner hadde fått ein avgrensa stemmerett det året. Båe to representerte Det konservative parti. Karoline Skar var dotter av gardbrukarparet Anders Amundsen Korsødegaard (1825-1905) og Alis Amundsdotter fødd Oustad (1821-1873). Karoline var einaste barnet deira. Faren gifta seg opp att, og Karoline fekk ho ei halvsyster, Marie fødd 1883. Korsødegarden var ein mellomstor gard i Tangen sokn i Stange.

Karoline gifta seg med i 1880 med fargarmeister Ole Olsen Skar frå Øyer (fødd 1842), busett på Lillehammer. Dei fekk tre born (Anders, Ågot og Marie).

Både Karoline og Ole hadde gått på folkehøgskule, ho hjå Herman AnkerSagatun ved Hamar, Ole på skulen til Christopher Bruun i Gudbrandsdalen.   Les mer …

Alf Frydenberg som ung mann, trulig fra tida i Østlandsk reisning (ukjent fotograf).
Alf (Birger) Frydenberg (født 2. mai 1896 i Furnes, død 14. mai 1989) var jurist og embetsmann. Han var blant annet fylkesmann i Vest-Agder (1948-1954) og Hedmark (1954-66). På 1920-tallet sto Frydenberg sentralt i språkbevegelsen Østlandsk reisning og etterfølgeren Østlandsk Ungdomsfylking.Han var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). De første barndomsåra tilbrakte Frydenberg i Hamar-området, for faren hadde fiskeforretning i mjøsbyen. Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvern i Romedal, der det også var et møllebruk.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Stange kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler