 Nedre Tømte i Stange bygdebok, 1951. Tømte (tidligere løpenummer 11) er en matrikkelgard i Stange. Garden oppsto som plass under nabogarden Tokstad (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk, og Ideal flatbrødfabrikk ligger her.
Navnet «Tømte» var ifølge Oluf Rygh opprinnelig Tymter, flertall av ei sideform av tupt, som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på Ottestad.
På 1600-tallet var de fleste gardene på Hedmarken ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken Torbern Torbernsen Skaktavl d.y. (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud). Ifølge Martin Veflingstad er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige setegarder på Hedmarken, nemlig Nordvi, Ulven og Skapal. Les mer …
 Sofie og Johan Nyborg på tunet på Nyborg. Foto: Ukjent Sofie Olsdatter Nyborg (født 3. februar 1885 i Romedal, død 1969 samme sted) var husmanns- og småbrukerkone i Romedal. Hun tok navn etter plassen Nyborg under Harstad, der hun og familien bodde i mer enn et halvt århundre.
Hun var datter av husmann Ole Kristofersen (1863–1951) og Matea Olsdatter (f. 1852).
Fram til Johan under krigen, med hjelp fra ungene, klarte å kjøpe ut plassen hadde han pliktarbeid på Harstad som en del av leia. Med åtte unger og fattige kår betydde det at Sofie måtte arbeide hardt hjemme. I tillegg til å ta mye ansvar for å dyrke jorda, vevde hun åkler og sydde duker. Hun var også kjent i bygda som spesielt flink til å bake sukkerbrød – noe som er litt av en kunst i vedfyrt komfyr, for det er avhengig av helt jevn temperatur, og det var ikke noe glass å kikke gjennom for å se om den var klar. Det var noe hun nok sjelden spiste sjøl, men hun leverte til gårdene når det skulle være feiring. Les mer …
 Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816. Foto: Jensens (2007). (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp. Les mer …
 Christian Horne Foto: Ukjent. (fødd i Romedal, nå Stange kommune, 20. oktober 1838, død same stad 26. oktober 1912) var agronom og gardbrukar, folkehøgskule- og landbruksskulelærar og Venstre-politikar. Han var med Christopher Bruun og starta folkehøgskule på Romundgard i Sel i 1867. Horne var mellom anna ordførar i Vågå og varamann til Stortinget for Kristians amt. Horne var fødd og oppvaksen på garden Horne i Romedal. Foreldra var gardbrukarparet Anton Hansen Horne (1804-1860) og Helene Halvorsdotter frå Grimset i Løten (1810-1853). Christian var nummer tre av ein syskenflokk på åtte. Les mer …
| 
