 Harstad med beboere, fotografert mellom 1860 og 1900. er en gård i Romedal i Stange kommune, sørøst for tettstedet Ilseng. Den var gårdsnummer 26 i Romedal kommune, og er nå gårdsnummer 236 i Stange.
Gårdsnavnet er på 1300-tallet oppgitt i to former: Herastadum i 1333og Harkstaðum i 1348. Oluf Rygh tolker dette som to forskjellige navn. Den første mener han egentlig må være Herastaðir, av mannstilnavnet Hare og -stad. Den siste mener Rygh må være feilskrift for Harekstaðum fra mannsnavn Hárekr (Hårek). Han forsøker seg ikke på noen tolkning av hvilket av dem som er det opprinnelige gårdsnavnet. Formen Harstad opptrer allerede i 1505. I lokal uttale er den første a'en lang, ha:2£sta.
Gården ble delt i to, kalt bruk A og B, omkring 1600. I 1727 ble den så samla igjen. Senere har flere mindre bruk blitt utskilt, men det har ikke vært noen ny deling av hovedbølet. Les mer …
 Romedal prestegård Foto: Jan-Tore Egge , opprinnelig Vang, har gårdsnummer 284/1 i Stange kommune i Hedmark. Den hadde tidligere gårdsnummer 74 i Romedal kommune. Gården ligger like vest for Romedal kirke, og har vært embetsgård for sokneprestene i Romedal prestegjeld siden middelalderen. Gården var kirkegods fram til reformasjonen, og ble så krongods.
Gården ligger på god jord, men frosten kan sitte i lenge. Den første matrikkelen den er nevnt i er matrikkelforarbeidet 1723, da den hadde skyld på 7 tønner og 4 skjepper hartkorn, som ble foreslått forhøya til 2 ½ skippund. I 1787 ble gården ført som krongods med fem huder. I 1802 ble den også ført med fem huder, som ble revidert til 2 skippund 10 lisspund (dvs. 2 ½ skippund). Samme skyld ble beholdt i 1818/1819 og i matrikkelen 1838. I 1865 blir det så oppgitt skyld på 26 daler, 4 ort og 14 skilling, og i matrikkelen 1886 45 mark og 5 øre.
Den 27. september 1799 brant prestegården. En omkring tre år gammel sønn av sokneprest Isaac Petersen Grüner omkom i brannen. Store deler av prestearkivet ble ødelagt. Les mer …
 Andreas Sundt, portrett. Foto: Ukjent/Oslo Museum (ca. 1935). (født 9. februar 1868 i Romedal i dagens Stange kommune, død 10. januar 1950) var ingeniør og industrileder. Han var sønn av gårdbruker Mathias Sundt og Marthe Løken.
Sundt tok eksamen ved Horten tekniske skole i 1890, etter å ha praktisert ved ulike mekaniske verksteder. Han var medgrunnlegger av Brødrene Sundt Verktøymaskinfabrikk i Lakkegata 55 i Kristiania i 1890 sammen med sine brødre Christian og Karl Sundt, samt grosserer Johan Løken. Fabrikken var blant landets første som produserte verktøymaskiner. Andreas Sundt sto bak flere viktige oppfinnelser, blant annet en hurtigdreiebenk med verdenspatent, som skulle bli Kristiania-bedriftens viktigste produkt. Sundt var også en aktiv idrettsmann (turn og svømming). Les mer …
 Portrett av Hulda Garborg (fødd 22. februar 1862 på Stange, død 5. november 1934 i Asker) var forfattar, folkeopplysar og samfunnsdebattant. Ho var ein av dei viktigaste frontfigurane innan norskdomsrørsla frå 1880-åra fram til sin død, i glanstida for den kulturelle venstrenasjonalismen. Ho gav ut mellom 40 og 50 bøker, av dette mest romanar og skodespel. Mange av dei provoserte og vekte sterk debatt, spesielt dei som dreia seg om emne relaterte til feminisme og kjønnsliv. Mest kjend er ho truleg for arbeidet sitt med bunader og folkeviseleik, og ikkje minst for å ha vore ei hovuddrivkraft i skipinga av Det Norske Teatret i Kristiania. På byrjinga av 1900-talet var ho ein av hovudpersonane i eit tett miljø av framståande «norskdomsstrategar» på Hvalstad i Asker, den såkalla Askerkretsen.
Hulda Garborg har vore kalla ein nasjonal strateg og kulturentreprenør, kulturnasjonalistisk ideolog og institusjonsbyggar. Ho vart spesielt tonegjevande for det norske i klesdrakt, folkedans, matvanar og andre kulturelle ovringar. Ho tok avstand frå kvinnesaksrørsla i samtida, men kan like fullt reknast som ein feministisk pioner, ikkje minst kva gjeld likestilling mellom mann og kvinne på kjønnslivets område. Les mer …
| 
