Moelvenbrakke: Overnattingsbrakke for fire personer. Foto: Ukjent
Moelvenbrakka, også kalt moelvbrakka, er den alminnelige og folkelige betegnelsen på produktet «Moelven-hus på hjul» eller «Moelven-koien på hjul», som ble lansert av Moelven Brug i 1950.
Det var bedriftens nye disponent, Johannes Mageli, som unnfanget ideen til Moelvenbrakka. Bakgrunnen var at Moelven Brug høsten 1949 fikk en henvendelse fra Oslo kommune om å levere hjul til det kommunale veivesenets hvilebrakker. Mageli argumenterte for at bedriften samtidig kunne bygge og levere selve huskonstruksjonen til brakkene. Oslo kommune var imidlertid ikke interessert, men bedriften markedsførte også ideen overfor Ringsaker kommune, som bestilte en hvilebrakke basert på Johs. Magelis konsept. Les mer …
Familien Skappel på Skapal i 1893. Simen Skappel nr. 2 frå venstre med foreldra Halvor og Julie nærast på hans venstre side.
Simen Skappel (fødd i Ringsaker 7. februar 1866, død i Oslo 15. juli 1945) var agronom, statistikar, landbruks- og lokalhistorikar. Mest kjend i ettertid er han for avhandlinga Om husmandsvæsenet i Norge frå 1922, som framleis er eit standardverk for studiet av emnet. Han stod sentralt i utviklinga av jordbruksstatistikken i dei fyrste tiåra av 1900-talet. Han var fødd og oppvaksen på Skapal, ein av dei største og beste gardane i Ringsaker. Foreldra var gardbrukarparet Halvor Skappel (1829-1906) og Julie fødd Flifleth (Hersoug) (1833-1909). Faren var mellom anna bankmann, ordførar og hadde ei rekkje andre tillitsverv, engasjert i Venstre-rørsla frå 1870-åra. Det er openbert at Simen Skappel må ha hatt mykje erfart kunnskap frå oppveksten både om landbruk og sosiale forhold som skulle kome han til nytte i hans yrkesgjerning. Les mer …
Forretningsmannen Even Christian Gjestvang. Foto: Svenskt biografiskt lexikon
Even Christian Gjestvang (født 28. september 1853 på Nes på Hedmarken, død 8. februar 1932 i Monte Carlo) var bondesønn fra Nes på Hedmarken. Han dreiv som forretningsmann i Kristiania før han i 1890 flytta til Stockholm. Gjestvang ble en sentral person i svensk næringsliv, først i papir- og trykkeribransjen og fra 1903 også i den nye bilnæringa. Firmaet hans, Gjestvang & Co, var lenge den største bilimportøren i Sverige.
Even Christian Gjestvang var Norges underkomissær ved Stockholmsutställningen i 1897, og fra 1898 til sin død var han persisk generalkonsul i Stockholm. I nesten 30 år var han medlem av styret i Kungliga Automobil Klubben. Les mer …
Hagelund skole. Til venstre er den gamle skolebygningen, til høgre ser vi nybygget fra 1911. Hagelund skole var en barneskole på Nes i nåværende Ringsaker kommune. Kretsen ble etablert i 1864 og omfatta Lifjerdingen, som var den øvre delen av Østbygda (Østfjerdingen). Skolen ble lagt ned i 2003, som den første av de fem gamle grendeskolene i Nesbygda, og ungene i kretsen går nå på Nes barneskole. Skolebygningene på Hagelund er ombygd til leiligheter. Les mer …
Tittelside: Hyttebok for Vidsyn. Format: 17x23 cm. Farge på perm: Brun.
Hytta Vidsyn, hytte nr 25 på Ljøsheim i Ringsakerfjellet, ble bygget i 1935. I denne artikkelen gjengir Reidunn Ødegaard nedtegnelser i hytteboka fra perioden 1945 til 1967. Reidunn Ødegaard, f. Fremstad, er barnebarn av Aksel Harby (1890-1955), som satte opp hytta. Hytta på Ljøsheim var familiens faste feriested «i alle år». Kjøpmann Aksel Harby i Næroset, min bestefar, hadde inngått avtale med gardbruker Jørgen Hauger om å få satt opp ei hytte av lemmer. Hauger hadde kjøpt ei stor brakke til riving og det var nok materialer til at de fikk satt opp to nesten identiske hytter: En til bestefar, «Halbyhytta» (med tjukk l) og «Hauerhytta». Den siste lå nær brønnen der vi hentet vann, «Hauerbrynn`», i øverste myrkanten mot Ljøsvatnet. Aksel Harby hadde skaffet seg tomt med flott utsikt litt østafor fjellvegen, like syd for Hygga. En kunne se Skreiafjella i det fjerne om dagen og lysene fra Gjøvik om kvelden. En hadde også god oversikt over folk som rodde oterfiske etter fjellørret på Ljøsvatnet i kveldinga. Vegetasjonen var ikke så frodig og stengte ikke for utsikten da, slik som nå. Les mer …
|