Sanna (også Sande, av gno. hankjønn flertall Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna; nl. Traen oog; nylat. Trinacia) er en gård i Træna kommune, Nordland. I middelalderen var Sanna hirdmannssete med egen kirke. I tidlig nytid ble Sanna bebodd av fiskerbønder, og var i tillegg styrmanns- og skippersete. Enda senere kom det skole, handel og post. Sanna med farvann er del av NATOs kystradarsystem.
Gården omfatter øyen Sanna, som er tre kvadratkilometer stor, samt hundretalls holmer og skjær. Fra Søholmen med Træna fyr i sør til Kangvadskjæran i nord strekker gården seg to mil (elleve nautiske mil). Karakteristisk natur har gjort Sanna til en av Helgelands severdigheter. I et ellers flatt øyrike stiger Trænfjellan 338 meter opp fra havet, noe som gjør at gården sees på lange avstander. Herunder er Trænstaven et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyen er for øvrig kjent for rundt tjue hellere og grotter, blant andre Kirkhellaren. Også hvite sandstrender, rullestensfjære og jettegryter bidrar til øyens påståtte mystikk. Les mer …
 Salmebok på det gamle samiske standardspråket som hovudsaklig er basert på umesamisk. Foto: Olve Utne er eit samisk språk som tradisjonelt blir snakka av umesamane. I Noreg har det blitt snakka umesamisk kring Rana og Hemnes kommunar, og i Sverige er umesamisk det tradisjonelle språket blant skogssamane frå sørlige Arjeplog og det meste av Arvidsjaur og Malå kommunar såvel som i Lycksele lappmark sør- og vestover til Umeälven. I eldre tider ser det ut til å ha blitt snakka umesamisk i Åsele lappmark òg — heilt mot grensa mot Jämtland. Språklig sett danar umesamisk ein overgang mellom pitesamisk og sørsamisk. Oftast blir umesamisk rekna til sørsamisk i vidaste forstand, men språket har òg mykje til felles med pitesamisk. Det gamle samiske standardskriftspråket frå 1700-talet og tidlig 1800-tal har i hovudsak utgangspunkt i umesamisk. Det umesamiske språket er kritisk truga i dag, men det blir arbeidd aktivt med revitalisering frå barnehagenivå og oppover. Den moderne umesamiske rettskrivinga vart godkjent av Sametinget i Sverige den 26. februar 2014 og vart med det godkjent som skriftspråk. Les mer …
 Kristine og Henning Edvardsen - sistnevnte i lensmannsuniform (?). Foto: Brødrene Coldevin. (født på Storhaugskjær 30. januar 1886, død 6. desember 1954) var gårdbruker, snekker og legeskyss i Herøy og ordfører i Herøy kommune fra 1946 til 1952.I unge år arbeidet Henning Edvardsen som lensmannsbetjent hos lensmann Havig og som betjent hos svogeren, handelsmann Helmer Tømmervik. Han skal også ha drevet handel selv noen år, da han solgte matvarer til fiskerne i Skibbåtsvær på vinterstid. Han leide da en bygning eid av lensmann Havig til bruk som butikklokaler.Senere bygget han hus for folk, etter egne tegninger. Den særpregede Braseth-gården i Silvalen er et av husene hans. I tillegg drev han doktorskyss med motoråttringen "Eilif". Som doktorskyss hadde han ansvaret for å frakte legen rundt mellom øyene på sykebesøk, samt frakting av pasienter til sykehuset i Sandnessjøen. Vakten var døgnkontinuerlig, og han måtte rykke ut med legeskyssbåten på kort varsel uansett vær eller årstid. Les mer … | 
