 Klæbu kirke ca. 1860–70. Foto: ukjent står i Klæbu i Trondheim kommune, og er en åttekantet tømmerkirke fra 1790. Ved kirken er det også kirkegård. Når den første kirken i Klæbu ble bygget vet en ikke med sikkerhet. Et diplom fra 1430 nevner «Bœar kirkja» i «Clæppa», og også senere omtales kirken og prestegården som By. Det som en også kjenner fra skriftlige kilder er fra en tegning datert 1690- 1700 med en kirke. Denne kirken er på samme sted som dagens kirke er på. Ligger på gamle By gård, som nå er Klæbu prestegård. Dagens kirkebygg stod ferdig i 1790. Kirkebyggeren var Lars L. Forseth. Han tegnet en åttekantet kirke i tømmer. Dette er sannsynligvis ikke tilfeldig da morgenstjernen har åtte kanter/tagger. Dagens kirke ble bygget utenpå den gamle kirken, slik at den kunne være i bruk mens det ble bygget en kirke. Les mer …
 Huset til venstre var den første skolebygningen på Klæbu seminar. Bildet er fra midt på 1900-tallet, da Halsetheimen holdt til der. På den tida ble bygningen kalt for Pikebygget. Huset ble revet i 1965. Foto: Ukjent Klæbu seminar var et lærerseminar i Klæbu i Sør-Trøndelag, etablert i 1839. Skolen uteksaminerte 1151 lærere, såkalte seminarister. I 1892 flyttet seminaret til Levanger, der det ble videreført som Levanger lærerskole. Folkeskolen Sletten ble i 1843 bygd som øvingsskole for lærerstudentene.
Etter nedlegginga har seminaret blitt brukt til flere ulike formål. Først holdt Klæbu Blindeskole til her, og deretter (1917-91) fungerte bygningene til den gamle lærerskolen som en del av Halsetheimen, en institusjon for psykisk utviklingshemmede. Tidlig på 1990-tallet ble området omgjort til Seminarplassen Kultur- og Næringspark, der profesjonelle kunstnere, designere og håndverkere arbeider side ved side. Seminarplassen er Klæbus tusenårssted. Les mer …
 Nicolai Ulstad. Foto: Faksimile fra Forfang: Klæbu seminar (1902) Nicolai Ulstad (født på Torven i Klæbu 8. mars 1808, død 8. mars 1875) var utdannet teolog. Da Klæbu seminar ble opprettet i 1839, ble han andrelærer der. I årene 1860 til 1874 var han styrer for seminaret.
Han var representant for Søndre Trondhjemske Amt på Stortinget i 1857, 1858, 1859 og 1860. I tillegg var han ordfører i Klæbu fra 1856 til 1863 og direktør for Klæbu Sparebank fra 1858 til 1860. Les mer …
 Klaus Ingebrigtsen Grendstad rundt 1890. Klaus Ingebrigtsen Grendstad (født 2. februar 1861, død 19. september 1908) bodde i Klæbu. Han ble drept av et vådeskudd.
Klaus Ingebrigtsen Grendstad ble født på Teigtrøa i Klæbu i 1861. Hans foreldre var Randi Olsdtr. Teigtrø (1824-1898) og Ingebrigt Jonsen Engan (1830-1908) fra Flå i Melhus. Klaus hadde søskena Jon f. 1859, Marit f. 1863 og død ugift i Trondheim i 1952, og Oline f. 1867 og død ugift i Trondheim i 1959.
Klaus var "angler" for engelskmenn som kom til Klæbu for å fiske i Nidelva og i innsjøene rundt omkring både i bygda Klæbu og i nabobygdene. Når det ble jaktsesong var han guide for utenlandske jegere. Salg av trevare fra Huitfeldts sagbruk på Hyttfossen førte til at både engelskmenn og andre utlendinger kom med trelastbåtene til Norge for å drive både jakt og fiske. Dette var i sommerseongen og tidlig på høsten, før det ble sesong på sagbruket, enn attåtnæring for enkelte. Således også for Klaus, som likte dette. Han kom fra en slekt med sterke tradisjoner for å høste av naturen. Han var en person som var godt likt av mange, også av kvinnene. Dette førte til at Klaus fikk to kjente barn utenfor ekteskap. Med Johanna Larsdtr. Bjørklimark fikk han sønnen Ingebrigt Ludvig Bjørklimark i 1891. Han utvandret sammen med sin mor, besteforeldre til Amerika i 1892. I 1895 blir han far til datteren Karen Martha Teigås, der mor er Ingeborg Teigås f. 1872. I 1896 gifter Klaus seg med Eli Nilsdtr. Målsjøås (1865-1959). De får barna; Ole f. 1896, Ingebrigt f. 1898, Reidar f. 1900 og Nils f. 1907. Les mer …
| 
