Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2022
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
JanuarMånedens dugnadI 2022 er det hundre år siden Vinmonopolet ble etablert. Siden har det på en og samme tid vært et av de mest populære og mest forhatte foretak i Norge. På Lokalhistoriewiki tenker vi at det er passende å markere jubileet med å skrive om for eksempel brennerier, bryggerier og andre produsenter, og om alkoholvaner gjennom historia. Vi har også mange små snutter om polutsalg på wikien - mange av dem har godt av å få inn mer informasjon, og nye utsalg har kommet til. Noe som kan være spennende å få inn i disse artiklene er informasjon om lokale holdninger til opprettelsen av polutsalg - og i avisene på Nettbiblioteket finner man leserinnlegg, referater fra kommunestyremøter og andre kilder som forteller om det. Så skal vi ikke glemme at Vinomonopolet var en kompromissløsning i forbindelse med brennevinsforbudet, og vi kan ikke glemme skadevirkningene av alkohol, og heller ikke den store avholdsrørsla her i landet. Den organiserte både kristenfolk og arbeidere i kamp mot «brennevinsdjevelen», og har satt tydelige spor i norsk alkoholpolitikk. På Lokalhistoriewiki er det allerede skrevet mye om avholdsrørsla - men det er fortsatt mer å fortelle om den. |
FebruarMånedens dugnad Foto: Heidi Thöni Sletten (2015) Februardugnaden i år er handverk – inkludert både hardsløyd og mjuksløyd – med eit blikk mot urfolk, samt nasjonale og nyare minoritetar. Blant emna vi ønsker oss meir innhald om er samisk husflid (duedtie, duöjjie, duojje, duodje, duodji, tuẹjj; for eksempel komagbandfletting, belteveving, skimakeri), skogfinsk husflid (inkludert neverarbeid) og fleire artiklar om raudlista handverk. Vi treng artiklar om handverk og verktøy frå mellomalder til notid. Eit døme er restaureringa av Nidarosdomen. Personar som fortener artiklar er mellom anna lysestakemakar og reisande Jørgen Larsen frå Haugesund, bunadsyerska Anne Bamble frå Heddal, rosemålaren Thomas Luraas frå Tinn og skinnfellmakaren Li Simon i Hemsedal, handverkaren og kulturarbeidaren Nils Arvid Westerfjell frå Namsskogan og tre- og horn-duojáren Mathis Pentha fra Kautokeino. Institusjonar som fortener artikkel inkluderer Norsk kunsthandverksskule på Voss og Båtskott Trebåtbyggeri i Stadsbygd i Indre Fosen. Vi sett òg stor pris på foto — kanskje du finn eit fint og relevant motiv i nærområdet ditt — eller i familiealbumet? |
MarsMånedens dugnad I år feirer Eidsivating 1000-årsjubileum. Ifølge Snorres Kongesagaer ble Eidsivatinget opprettet av Olav den Hellige, og kanskje skjedde det i 1022 – slik jubilantene legger opp til? Men ingen vet sikkert, for det fins ingen kilder som kan bekrefte Snorres versjon, og Snorres versjon er heller ikke entydig. Som mange andre jubileer er dermed markeringa litt vilkårlig valgt. Men det spiller for så vidt ingen rolle. Lokalhistoriewiki vil uansett bruke jubileet til å markere at det gamle tinget og tingstedet i mange århundrer var lokalsamfunnets offentlige sentrum. Eidsivating var ett av fire lagting som vi kjenner fra middelalderen, de øvrige var Gulating, Frostating og Borgarting. Lagtingene var representative forsamlinger som dekket store områder. Vår dugnad vil i sterkere grad sette fokus på bygdetingene og deres tinglag, som vi ikke vet hvor gamle er, men som i det minste kan føres tilbake til vikingtida. I Magnus Lagabøters Landslov fra 1274 er bygdetinget både et organ for statlig styring og et bygdekommunalt selvstyreorgan. Bygdetingene hadde sine bestemte tingsteder, som vi gjerne vil ha flere artikler om på wikien. Og etter at sorenskriverinstitusjonen ble opprettet på slutten av 1500-tallet, ble det også vanligere at bøndene oppførte egne tingstuer, der retten ble satt. Noen av disse tingstuene finnes fortsatt, for eksempel tingstua i Hokksund, mens andre er revet – kanskje finnes det likevel lokalt kildemateriale som kan rekonstruere historia om dem? Opprinnelig var bygdetinget et allting med møteplikt, men møteplikten ble avskaffet i Christian Vs Norske Lov. Etter hvert ble retten profesjonalisert, og kongens embetsmenn – som fogden, og fogdens medhjelper lensmannen – fikk flere oppgaver avgjørende innflytelse på retten. Også disse embetsmennene og deres medhjelpere ønsker vi artikler om. Og det samme gjelder rettsinstansene over, lagmannsrettene med sine lagmenn, som vi har mange artikler om allerede, men også lange rekker med røde lenker som venter på å fylles med biografisk tekst. For noen flere tips om hva du kan skrive om, se våre ønskelister. |
AprilMånedens dugnad Damefotballen kom tidlig til industristedet Follafoss i Trøndelag. På dette fotografiet fra 1930-åra ser vi fra venstre: Liv Thun, Helene Olsen, Kirsten Svenning, Ingrid Harder, Mary Svendsen, Maja Olsen og Helene Wengstrøm. - Else Lian, Borghild Pedersen, Anny Sandbakhei spilte også på FILs damelag, men var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Kildal, Ingar: Sliperisamfunnet: Follafoss sliperiarbeiderforening 1914 - 1984, 1986. Her i Norden er det et sikkert vårtegn at fotballsesongen starter. I motsetning til i mer tempererte land, der seriespillet begynner på seinsommeren og går fram til mai. På papiret skal det nå i april være gode fotballforhold i store deler av Norge, men til og med på Vestfold-kysten har det av og til vært vinterlig denne måneden. Den 24. april 1953 lå «snøen ennå høy på stadion i Sandefjord», skreiv landslagslegenden Thorbjørn Svenssen (1924–2011), som samme dag hadde kommet hjem fra hvalfangst i Antarktis. For Sandefjord Ballklubb betydde dette at årets første hjemmekamp i Hovedserien måtte spilles på gressbanen i nabobyen Tønsberg. Denne måneden vil ha artikler om alt som har med fotball å gjøre: klubber, spillere, trenere, dommere, materialforvaltere, engasjerte frivillige som pølsekokere og sjåfører for klubbussen. Skriv også om fotballbanene, både de store med sponsornavn og rike onkler (som Aker Stadion og Color Line Stadion) og de mer beskjedne banene med begrensa fasiliter (som Purksvea og Blåbærmyra). På ønskelista står dessuten løkkene, der det foregikk uorganisert fotballsparking, se f.eks. Strømmens løkker og lekeparker. «Flere mål, det må vi ha» er en sang til Fredrikstad Fotballklubb. Fotballtilhengerne synger for å ildne opp laget sitt, og vi har allerede en del slike sanger på wikien. Det er allikevel plass til mange flere. Og sangtekster er forresten ikke den eneste litterære sjangeren der fotball har funnet et spillerom. Også i fiksjonslitteraturen har fotballen fått plass - blant annet i flere av bøkene til Arild Stavrum, der det lokalhistoriske (les: Kristiansund) i tillegg spiller en viktig rolle. Et annet døme er A-laget av Bjarne Rønning, som også er rik på lokalsamfunnshistorie. Det skal imidlertid være få eksempler på denne typen litteratur i Norge, men kanskje mer kan graves fram i dugnaden? Fotball var lenge en mannsbastion, og trass i noen spede forsøk i mellomkrigstida var det ikke før på 1970-tallet at kvinnefotballen fikk sitt definitive gjennombrudd. Det første norgesmesterskapet ble avvikla i 1978, og i 1983 kom det nasjonale seriespillet i gang. Landslaget har kvalifisert seg for alle VM som er blitt arrangert. Men: Her på lokalhistoriewiki er vi som vanlig mest interessert i det som skjer på det lokale nivået, i byer, forsteder og bygder. Stoff om det første kvinnefotballaget på hjemstedet ditt er veldig velkomment hos oss. Fotball er Norges klart største idrett, og det er ikke manko på emner å skrive om. Vi åpner allikevel for artikler om breddeidrettslag, der fotball bare er en del av programmet, i tillegg til den "egentlige" fotballens nære slektning futsal (innendørsfotball) og de ganske fjerne familiemedlemmene rugby og amerikansk fotball. Bibliografi:Fotball er så vidt påbegynt, den kan utvides med artikler og bøker om sporten. På Nasjonalbiblioteket er det også en del gamle filmopptak av fotballkamper. 52 minutter ut i denne lange filmen er det en kamp. Men er det noen som veit hvem som spiller eller hvor kampen foregår? Kontakt oss på e-post (Trond.Nygard@nb.no) hvis du har forslag til løsning på denne gåta! |
MaiMånedens dugnad Staben ved Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter Veitvet under organisasjonens 30-årsjubileum på Kjeller 30. april 2022. Foto: Marianne Wiig. 30. april 2022 feiret Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter sitt 30-årsjubileum på Kjeller for rundt tusen frammøtte. Elever fra organisasjonens 16 lokallag formidlet dans, musikk og drama, og gratulasjoner ble frambrakt av blant andre Oslos ordfører, Marianne Borgen, og kultur- og likestillingsminister, Anette Trettebergstuen. I Lokalhistoriewiki følger vi opp med å vie månedens dugnad til tamilenes historie og kultur i Norge. I dag bor det over 15 000 personer med tamilsk opphav her i landet. De aller fleste har røtter i de tamilske bosetningene nord og øst på Sri Lanka, som tamiler selv kaller Tamil Eelam. Antony Rajendram regnes som den første tamil som kom til Norge i moderne tid. Han bosatte seg i Bergen i 1956 for å arbeide i fiskeindustrien og studere fiskerifag. Andre fulgte i hans fotspor, som Kandiah Mylvaganam, Manuelpillai Soosaipillai og Josef Alosyias, slik at det dannet seg et lite pionermiljø av tamiler i Bergen og Hordalandsområdet. De første tamilene som bosatte seg i Norge, kom for å arbeide og studere. Men da borgerkrigen på Sri Lanka brøt ut i midten av 1980-åra, kom det i løpet av få år flere tusen tamilske flyktninger til Norge. Mange av dem fikk arbeid i fiskeindustrien langs Finnmarks-kysten, der de utmerket seg som svært produktive arbeidere. Men arbeidet var hardt og krevende, og da fiskeindustrien gjennomlevde en krisetid på slutten av 1990-åra, valgte mange å flytte, ikke minst til storbyene i Sør-Norge. Likevel bodde det så sent som i 2004 tamiler i mer enn 200 norske kommuner. Lokalhistoriewiki har samarbeidet med tamilske miljøer i mange år, noe som har resultert i over tre hundre artikler om norsk-tamilsk historie og kultur. Først gjennom prosjektet Tamilenes liv og historie i Norge, basert på en bok av Umapalan Sinnadurai. Forfatteren ønsker alle velkommen til å oppdatere og revidere disse artiklene. Et godt utgangspunkt for å finne ny informasjon kan være Nasjonalbibliotekets samling av digitaliserte aviser. Til det nye og pågående prosjektet Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie ønsker vi oss både leksikalske artikler om tamilers etablering, bosetting og kultur ulike steder i Norge og enkeltpersoners opplevelser på norske arbeidsplasser og i lokalsamfunnene. Rektor Sherrene Santhiapillai og politiker Sulaksana Sivapatham har bidratt med gode minneartikler, og slike vil vi gjerne ha flere av! Du finner tips til hva du kan skrive om i ønskelistene våre. |
JuniMånedens dugnad Foto: Anders Beer Wilse (1938). Det er tid for skeiv historie-dugnad. Selv om det er 50 år siden Straffelovens §213 ble strøket, har det i den lokalhistoriske forskninga lenge råda en stillhetskultur omkring skeive folk og temaer. Det ønsker vi å gjøre noe med. Et godt sted å starte er å skrive biografier om folk som har vært en del av den skeive bevegelsen. Folk som har levd åpent og tydelig eller som har spilt en homopolitisk rolle. Forslag er Siri Sunde, Esben Esther Pirelli Benestad, Inge Ås, Erling Næss, eller Svein Skeid. Gode wikiartikler viser fram hele personen det skrives om, og vi har flere artikler her på wikien hvor det skeive er utelatt fra biografiske artikler hvor det hører hjemme, som hos Alf Prøysen, Kjenner du til et skeivt utested, samlingsplass eller organisasjon - tidligere eller nåværende - på ditt hjemsted? I så fall setter vi stor pris på at du skriver om det. Vi er like interessert i Homofil bevegelse i Tromsø og Garmeres som i Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Ulike pridefestivaler er også veldig interessant. Vi trenger bilder til artikkelen om Oslo Pride, mens andre pridefestivaler trenger artikler: Bergen Pride, Sápmi Pride, Bygdepride Ørsta/Volda og mange andre. Vi ønsker oss også artikler om skeive tidsskrifter. Vi mangler blant annet artikler om Oss i mellom, Supergutt, Lavendelexpressen, Blikk, Medlemsposten, Hominor (Tromsø), H[o]mlå (Rogaland), Nordgnist (Bodø), OSS: norsk homofilt tidsskrift, Bergensnytt. Ønskeliste:
Om det er noen som kjenner seg utrygge på skeiv historie, og ønsker råd, innspill eller gjennomlesning er det bare å ta kontakt med bruker: Marthe Glad. Ellers henviser vi også til veiledninga vår om hvordan forholde seg til senstitive ord og begreper ... les mer |
JuliMånedens dugnad Foto: Anders Beer Wilse (1938). Det er tid for skeiv historie-dugnad. Selv om det er 50 år siden Straffelovens §213 ble strøket, har det i den lokalhistoriske forskninga lenge råda en stillhetskultur omkring skeive folk og temaer. Det ønsker vi å gjøre noe med. Et godt sted å starte er å skrive biografier om folk som har vært en del av den skeive bevegelsen. Folk som har levd åpent og tydelig eller som har spilt en homopolitisk rolle. Forslag er Siri Sunde, Esben Esther Pirelli Benestad, Inge Ås, Erling Næss, eller Svein Skeid. Gode wikiartikler viser fram hele personen det skrives om, og vi har flere artikler her på wikien hvor det skeive er utelatt fra biografiske artikler hvor det hører hjemme, som hos Alf Prøysen, Kjenner du til et skeivt utested, samlingsplass eller organisasjon - tidligere eller nåværende - på ditt hjemsted? I så fall setter vi stor pris på at du skriver om det. Vi er like interessert i Homofil bevegelse i Tromsø og Garmeres som i Arbeidsgrupper for homofil frigjøring og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens. Ulike pridefestivaler er også veldig interessant. Vi trenger bilder til artikkelen om Oslo Pride, mens andre pridefestivaler trenger artikler: Bergen Pride, Sápmi Pride, Bygdepride Ørsta/Volda og mange andre. Vi ønsker oss også artikler om skeive tidsskrifter. Vi mangler blant annet artikler om Oss i mellom, Supergutt, Lavendelexpressen, Blikk, Medlemsposten, Hominor (Tromsø), H[o]mlå (Rogaland), Nordgnist (Bodø), OSS: norsk homofilt tidsskrift, Bergensnytt. Ønskeliste:
Om det er noen som kjenner seg utrygge på skeiv historie, og ønsker råd, innspill eller gjennomlesning er det bare å ta kontakt med bruker: Marthe Glad. Ellers henviser vi også til veiledninga vår om hvordan forholde seg til senstitive ord og begreper ... les mer |
AugustMånedens dugnad I år er det 200 år sidan den fyrste sparebanken i landet, Christiania Sparebank, vart skipa. Det er ein god grunn til å lage månadsdugnad på temaet sparebankar. Sparebanken og lokalhistoria heng tett i hop i meir enn ein forstand. Det gjeld det realhistorisk openberre, at sparebankane har hatt stor innverknad på utviklinga i sine lokalsamfunn på 1800- og 1900-talet. Derfor er kapittelet om sparebanken med i dei aller fleste bygdebøker. Svært mange sparebankar har fått skrive si historie i eigne jubileumsbøker, gjerne med ei ny utgåve for nye runde år. Og kva meir er: Mange bygdebøker er heilt eller delvis finansierte gjennom tilskot frå den lokale sparebanken. Eit døme er Eikers historie (1994), der Eiker Sparebank bidrog økonomisk. Det finst ein god del artiklar om sparebankar på lokalhistoriewiki allereie (søk på Kategori:Sparebanker). Vi ønskjer oss mange fleire! Håpet er å få fram flest mogleg av dei mange ulike sidene ein ser ved verksemda til den lokale sparebanken, så som:
Ei hovudsak for det tidlege sparebankvesenet var å fremje idealet om sparsemd, særleg blant dei «lågare klassene». Svært mange lokale bankar tok inn følgjande føremålsparagraf, formulert frå sentralt hald : «Sparebankens Formål er at modtage smaae Summe af Personer af begge Kjøn, i Særdeleshed af Arbeids- og Tjenestefolk, og at gjøre samme frugtbringende for Eierne ved Beregning af Renter og ved at lægge Renterne til Capitalen.» Den folkeoppdragande sida ved sparebankvesenet hekk lenge i. Iallfall så seint som på 1960-talet var det mange stader tett samarbeid mellom den lokale sparebanken og barneskulen for å lære borna opp til sparsemd og flit. Borna fekk skulebankbok, og sparebankane gav ut barnebladet Lykkesmeden. Kanskje nokon kan lage ein artikkel om historia til skulebankordninga generelt? Eller kanskje korleis ordninga var ved den enkelte skulen, banken, bygda? Kva med ein artikkel om Lykkesmeden? Og vi ønskjer illustrasjonar – forsider av Lykkesmeden? Har nokon ei skulebankbok eller ei sparebøsse bevart? Bilete av banklokale? Kanskje av "bankbussen" – mobile filialar som somme stader vart tekne i bruk? |
SeptemberMånedens dugnadSkyhøye strømpriser! Strømprisene til værs! Rekordhøye strømpriser! er typiske overskrifter i norsk presse fra den seinere tida. Elektrisiteten er blitt kjempedyr, i alle fall noen steder. Og dette er en situasjon som mange opplever som helt ny. Et av Norges viktigste historiske konkurransefortrinn har vært den billige elektriske kraften. Og en av de viktigste årsakene til denne privilegerte situasjonen har vært de lokale elektrisitetsverkene, som på det meste talte mer enn 600 enheter – som strakte seg ut over hele landet. Disse elverkene, fossene og vannkraften som de baserte seg på, elektrisiteten de produserte og de tekniske anleggene, for eksempel transformatorstasjonene som var knyttet til elverkenes forsyningsnett, er tema for denne månedens dugnad. Det ble i stor grad kommunene som ved hjelp av statlig regulering og lovgivning fikk ansvar for å sørge for forsyningen av elektrisitet til vanlige forbrukere i Norge. Staten tok ansvar for storindustrien. Norge fikk dermed det historikeren Lars Thue har kalt et todelt kraftregime. Det første kommunale elektriske anlegget, Hammerfest Elektrisitetsverk, ble etablert i 1890. To år seinere startet Christiania Lysverker - i dag Oslo Energi - opp virksomheten. Flesteparten av kraftverkene ble grunnlagt i perioden fra ca. 1890 til 1925. Før annen verdenskrig hadde omtrent 80 prosent av alle husstander i Norge fått elektrisk lys. I løpet av 1960-åra var dekninga nærmest fullstendig. Elektrisiteten forandret folks hverdag. Hjemmet og hjemmelivet ble nærmest revolusjonert av elektrisk belysning, redskaper og maskiner, som elektrisk kjøleskap, vaskemaskin og elektrisk komfyr. Rollen som husmor ble totalt forandret. Det samme ble fritida for familiene. Vi vil gjerne ha fortellinger om dette på wikiens Kjeldearkiv. I pionerfasen på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble det etablerte veldig mange elverk. De hadde som oppgave å skaffe strøm lokalt. Etter hvert ble det behov for å koble dem sammen og overføre strøm over store distanser. Den første store samkjøringen av nettverkene kom allerede i 1928 med Norekraftverket, som ga et viktig tilskudd til kraftforsyninga både i Oslo og Grenlandsområdet. Samkjøringstiltakene har ført til et stadig mer nasjonalt integrert forsyningsnett og også en utvikling mot en sterkere og sterkere integrering med et større europeisk system. Allerede i 1960 fikk Norge sin første strømkabel med Sverige. Seinere er det også blitt tilknytning til mange andre gjennom i alt 17 forbindelser. Parallelt med denne utviklingen har det også foregått en liberalisering av kraftmarkedet, ikke minst gjennom den nye energiloven som trådte i kraft 1. januar 1991. Da har vi lagt noen av de strukturelle forutsetningene for dagens strømpriser. |
OktoberMånedens dugnad I oktober markeres Black history month i Norge. Norsk svart historie er et område Lokalhistoriewiki er svakere på enn vi ønsker å være. Derfor vil vi bruke årets oktoberdugnad til å forbedre oss. Vi ønsker oss artikler om folk med afrikansk og afroamerikansk opphav som har levd i Norge gjennom tidene. Vi vet at norsk svart historie går tilbake i alle fall til 1600-tallet, med Christian Hansen Ernst, og vi vet at historia fortsetter gjennom 17- og 1800-tallet. Bernt Ankers tjener, Christian Solimann var sannsynligvis livegen, noe som ikke ble forbudt før 1814. Også Hans Herlofsen mente at han eide sin karibiskfødte tjener, Adam Jacobsen. Heldigvis var den lokale byfogden uenig! På 1800-tallet var det flere afrikanskfødte barn og pleiebarn i for eksempel handels- og misjonærfamilier. Hvordan de hadde det, varierte fra familie til familie. Noen levde som en integrert del av familiene, enten de var biologiske barn av foreldrene sine, som Olav Joleik, eller pleiebarn, som Daniel Aas. Andre opplevde å bli sett på som en kuriositet og et annenrangs familiemedlem, og fikk dermed en vanskeligere start på livet. Noen av pleiebarna reiste videre, mens andre fortsatte å leve og virke i Norge i generasjoner, slik som Samuel Chipaka og hans etterkommere. På 1800-tallet og starten av 1900-tallet kom mange til Norge gjennom arbeid. Thom Brown og Emilie Brown, besteforeldrene til jazztrommisen Pete Brown, kom til Norge fordi de arbeida i underholdningsbransjen. Det gjorde også fakiren og bryteren Roderick Beckels. Men vanligere var det kanskje å arbeide på norske skip. Dette kan ha vært tilfellet med sjømannen Richard Joseph Artenius Nilesen fra Philadelphia. Det var også mange afrikanske og søramerikanske krigsseilere i den norske uteflåten under andre verdenskrig. Søk i Krigsseilerregisteret viser at det var 15 sjøfolk fra Somalia, 20 fra Madagaskar og 320 fra Egypt. Av de egyptiske sjømennene var det to som døde i tjenesten: Ahmed Omar Aly og Muhamed Hanafy. Vi ønsker oss artikler om både nyere og eldre historie. I tillegg til biografier vil vi også gjerne ha artikler om butikker, organisasjoner, kunstverk og bøker. Ikke minst trenger vi å utvide artikler om afrikanske land som har hatt stor migrasjon til Norge. På 1800-tallet er Madagaskar relevant, i nyere historie Somalia, Etiopia, Eritrea. Forslag kan finnes på ønskelista vår, og her kan du ønske deg artikler som du selv ikke rekker å skrive, men som du tenker vi burde hatt. |
NovemberMånedens dugnadI november set vi søkjelyset på musikk, nærare bestemt nyare populærmusikk. Med dette tenkjer vi på alt ifrå listepop til hardrock, punk og rap frå dei siste 40 åra. Ein av Noregs største kulturelle eksportartiklar er black metal. Også denne sjangeren har sin lokale bakgrunn. Vi ønskjer oss fleire artiklar med utgangspunkt i sjangeren og artiklar som kan belyse kulturen rundt han. Mykje populærmusikk - som rock, punk, metal og rap - har vore brukt som provokasjon mot foreldregenerasjonane. Spelestader og klubbar har vore - og er - viktige møteplassar i mange lokalsamfunn. Black metal er kanskje den sjangeren som har vore mest kontroversiell frå slutten av 1980-talet og framover, med eit ekstremt uttrykk både visuelt og musikalsk. På 1990-talet vart uttrykka omsett i svært konkrete handlingar som kyrkjebrannar og drap. Hendingane splitta miljøet, og dagens black metal-utøvarar har tatt avstand frå denne delen av kulturen, og vi ønskjer å få dokumentert ei meir nyansert historie. Med utgangspunkt i black metal og nyare populærmusikk generelt, ønskjer vi oss artiklar om for eksempel band, enkeltpersonar, musikkstudio og musikkscener og -klubbar. Vi er også interessert i artiklar om ungdomsklubbar, rockeverkstader og øvingslokale. Sjå også vår liste med artikkelforslag. Dessutan dei nyaste musikkartiklane på wikien. |
DesemberMånedens dugnad 2022 er Frivillighetens år. Lag, foreninger, frivilligsentraler, kommuner og andre er invitert med for å synliggjøre det frivillige arbeidet som skjer i Norge. Året er forankra i regjeringas Frivillighetsmelding, og det er Frivillighet Norge som har ansvaret for å planlegge og koordinere aktivitetene. Frivillighet kan definereres som ulønnet, sjølvalgt og ideelt arbeid eller virke som utføres av en person, gruppe eller organisasjon. Frivillig innsats er ikke bare arbeidskraft og dugnadsinnsats, men også tradisjonsbærende og folkehelsefremmende, og kan gi økt kompetanse til dem som deltar. Også vi på Lokalhistoriewiki henger oss på, sjøl om 2022 snart er til ende. Som vanlig har vi en historisk vinkling på våre ønsker for denne månedens dugnad. Mye av frivilligheten har også foregått lokalt, i byer og bygder. Siden midten av 1800-tallet har lag og foreninger vært en vesentlig del av samfunnslivet i norske lokalsamfunn. Vi vil gjerne ha artikler om flere av disse. Gjerne om dem som fortsatt eksisterer, men det er også viktig å dokumentere historien til dem som er nedlagt. De fleste foreninger har blitt holdt oppe av ildsjeler, og skriv gjerne biografier om disse. Innafor idrett og friluftsliv har for eksempel de aktive i Turistforeningen og Skiforeningen gjort en viktig jobb med merking av stier og kjøring av skiløyper. På det sosiale feltet har lokalforeningene til blant annet Norske Kvinners Sanitetsforening, Lions Club, Rotary, Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp spilt ei stor rolle. Lokalt kultur- og kulturvernarbeid er vi også interessert i å lese mer om. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det blitt etablert frivillighetssentraler som er til stor hjelp for mange innbyggere. Flere kommuner har frivillighetspriser. |
