 Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). ble stiftet 11. august 1917 på Vestvoll ved Ise. Det hadde som formål «at virke til bygdens fremgang og det almenes vel». Initiativtager var lensmann Anders Antonsen Næss. Næss hadde tatt med seg ideen fra bygdelagene i USA, der han arbeidet som snekkerformann i Seattle (Washington) 1906–1908. Bakgrunnen for møtet var en artikkel i Glommen om at bygdene burde feire bygdedager, så lensmannen og ordfører Jacob Nygaard innkalte herredsstyret til møte på lensmannsgården. De hadde også invitert redaktør P. Hvidsten i Glommen. De kom til enighet om at et bygldelag som skulle ivareta bygdens og innbygernes ve og vel skulle stiftes, og at den første bygdedagen skulle arrangeres i september.Allerede seks uker etter stiftelsen arrangerte Bygdelaget den første bygdedagen i Varteig, 16. september. I tiden før stevnet hadde flere artikler om Varteigs historie blitt trykket i Glommen i Sarpsborg. Forfatterne var Olav Spydevold, O. Brusevold, E.M. Heden og Peder Gresset. Den første bygdedagen ble vellykket og samlet både utflyttede og innbyggere. Les mer …
Varteig Bygdelag fotografert utenfor Breidablikk en bygdedag. Foto: Ukjent / Norske gardsbruk : Østfold (1942). Breidablikk er en trebygning med adresse Belsbyveien 449 ved Sirihytten i tidligere Varteig kommune som ble innviet 10. september 1893. Ingeniør Gunerius Furuholmen, driftsbestyrer ved Glennetangen lense, tegnet både bygningen og talerstolen i oppdrag av Varteig kristelige ungdomsforening i 1893. Tomten den ble bygget på ble valgt ved at foreningens medlemmer trakk lodd mellom den og en tomt ved Peter Belsby. Ungdomsforeningen fikk tomten i gave fra O.H. Berg og sønnene Simen og Johannes. Breidablikk ble satt opp av en byggmester, og store deler av tømmeret som ble brukt var synketømmer fra Glomma. Olaf Spydevold laget talerstolen, og lærer Olaf Tonning foreslo at navnet skulle være «Breidablikk».
I 1896 fant det som trolig var bygdens første dyreskue sted her, og det var samtidig utstilling av smør. 27 utstillere av storfe viste 74 dyr. Breidablikk var også det eneste valglokalet i kommunen til og med kommunestyrevalget i 1916, ved valget i 1919 var det mulig å avgi stemme i hver av Varteigs skolekretser. Neste premiere fant sted 16. september 1917 da Varteigs første bygdedag ble arrangert her, med rundt 600 fremmøtte. På grunn av det store antallet fremmøte ble selve arrangementete flyttet til kirken, mens bespisningen fant sted her. Les mer …
 Bruk 2 og 7 på Brunsby, som ble prestegård i 1860-åra. Foto: Chris Nyborg (2016). Brunsby er en matrikkelgård i Varteig i Sarpsborg kommune. Den hadde tidligere gårdsnummer 7 i Varteig kommune, og har nå gårdsnummer 3007 i Sarpsborg. Bruksnummer 2 på gården ble prestegård i 1860-åra.
Navnet skal komme fra mannsnavnet Brunn, sammensatt med by som betyr 'gård'. Olav Spydevold mente at den kunne være utskilt fra den forsvunne storgården Varteig.
Fra omkring 1600 er det nevnt i kildene at gården var delt i østre og vestre bruk. Dette var tilstanden også i 1801. Før 1838 hadde vestre bruk blitt delt i to, slik at det i 1838-matrikkelen var tre bruk. I 1887 og 1903 er det nevnt ti bruksnummer. Les mer …
 Therese Bertheau og William Cecil Slingsby klatrer sammen med kjentmannen Ole Berge. Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum (født 1861 i Skjeberg, død 1936) var Norges første kvinnelige tindebestiger. Hun ble internasjonalt kjent for sin pionervirksomhet, og den berømte britiske klatreren Willian Cecil Slingsby framheva henne som ei som viste at fjellklatring var like mye en sport for kvinner som for menn. Hun var datter av trelasthandler Hermann Bertheau og Borghild Resch. Faren døde da hun var ung; i folketellinga 1875 finner vi hennes sammen med mora som var enke i Nordahl Bruns gate 6 i Christiania. Les mer …
 Skjeberg kommunegård, «Heia». Foto: Siri Johannessen (2010) Skjeberg historielag ble stiftet i 1978 og hadde i 2009 ca. 240 medlemmer. Lagets nedslagsfelt er den tidligere kommunen Skjeberg som nå er en del av Sarpsborg kommune i Østfold. Historielaget er tilsluttet Landslaget for lokalhistorie og Østfold historielag.
Blant historielagets aktiviteter er en slektsgranskingsgruppe og dataregistrering av innvandrerne til Skjeberg i tiden fram til 1910 i regi av Østfold Historielag. Siden 1996 har laget utgitt årsskriftet Magnus.
Historielaget holder til i annen etasje på Heia der den har sitt bibliotek med blant annet skannede kirkebøker, lokalhistorisk litteratur både om egen kommune og svenske kommuner i Dalsland og Bohuslän. I månedene september til mai møtes lagets medlemmer her på kvelden, og det er åpent for andre interesserte. Les mer … | 
.jpg)
,_faksimile_fra_Norske_gardsbruk,_1942.jpg)
