 Løsetstova og stabburet fra Busengdal. Stordal bygdetun er en samling fire eldre bygninger i Stordal kommune. Tilsammen utgjør de fire bygningene et attraktivt stoppested for turister på vei gjennom Stordalen. Fortidsminneforeningen står for daglig omvisning i bygningene noen måneder i sommersessongen.
Rosekyrkja eller Stordal gamle kirke utmerker seg mest, selv om den ser ganske ordinær ut på utsiden. Den er en åttekantet langkirke i Stordal kommune i Møre og Romsdal fylke. Byggverket er i laftet tømmer og ble bygd av gårdbrukerne på stedet i 1789. Den er en av de mest dekorerte kirkene i Norge. Fortidsminneforeningen overtok som eiere av kirken i 1908
Prestestova ligger like ved kirken. Den ble bygd rundt 1870 og stod opprinnelig på den andre siden av riksvegen. Bygget har fungert som varmestue for dåpsbarn og menighet. Men også til konfirmantundervisning og som overnattingssted og skifterom for presten som ofte bodde i en annen del av prestegjeldet. Les mer …
Haram kulturhistoriske lag held til i Haram på Sunnmøre. Laget, som vart skipa 12. november 1972, gjev ut Årbok for Haram kulturhistoriske lag. I 1998 vart sogelaget medlem av Landslaget for lokalhistorie.
Det kulturhistoriske laget i Haram skal mellom anna «sikre historiske minne og kulturmerke i gamle Haram for ettertida», «vere eit bindeledd mellom bygda, fagfolk og styremakter i saker av kulturhistorisk verdi», «formidle kunnskap om kulturhistoriske ting» og «fremje kulturhistorisk interesse og allmenn trivsel og kontakt i bygdesamfunnet gjennom møteverksemd, registreringsarbeid, innsamlingsarbeid, skriftarbeid, synfarigar og utstillingar». Les mer …
 Organisasjonskart Foto: Tamilenes liv og historie i Norge, 2016 ble stiftet i 1987 av tamilske asylsøkere som bodde på Hareid Hotell i Hareid kommune. Denne foreningen var den første tamilske foreningen på Nordvestlandet. Den fungerer som en brobygger mellom det tamilske og det norske samfunnet. I samarbeid med kommunen, frivillighetssentralen og ressurssenteret i Hareid avholder de kurs og foredrag innenfor mange forskjellige temaer. Tamilske kvinner har blitt motivert til å delta i kvinnegrupper, og i foreningen har man fått opplæring blant annet i kunst, håndarbeid og matlaging. Foreningen bruker en god del tid til sportsaktiviteter. I tillegg til at idrett har en positiv virkning både fysisk og psykisk, gir den en fellesskapsfølelse der man opplever samhørighet og samhold med andre mennesker. Helt siden foreningen ble opprettet, har den arrangert turneringer i volleyball og fotball. Tamiler bosatt i Møre og Romsdal deltar i disse turneringene. Les mer …
 Haslekroken klar til bruk , på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.
Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.
Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge. Les mer …
 Draging av båt med Storebåtsvogna. Båten er ein 40 fots dekksbåt som seinare fekk ein liten motor og gjekk i fart på Austefjorden. Pga. liten fart fekk båten tilnamnet «Bondepinå». Storebåtsvogna i Bjørkedalen i Volda er kanskje Noregs einaste hestetrekte båtvogn bygd med statstilskot. Bakgrunnen for tiltaket var utviklinga i fiskerinæringa på kysten sist på 1800-talet, særleg overgangen til større båtar og dei problema båtbyggjarane i Bjørkedalen hadde med transportvegen ned til Kilsfjorden og sjøen.
Bjørkedalingane kunne sjølvsagt bygge større båtar, men det å frakte dei på den gamle vegen vart vanskelegare og vanskelegare. Dette behovet var medverkande til at det vart bygd ny, telefri veg ned til Kile sist i 1870-åra. Les mer … | 
