Forside:Tønsberg kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark KOMMUNE: Færder • Larvik • Holmestrand • Horten • Sandefjord • Tønsberg TIDLIGERE KOMMUNE: Re Om Tønsberg kommune Tønsberg er en kommune i Vestfold og Telemark fylke, tidligere Vestfold. Kommunen besto fram til 1988 kun av selve Tønsberg by, men ble da utvidet med omlandskommunen Sem. Før sammenslåingen hadde Tønsberg 8 896 innbyggere, mens Sem hadde 21 948. I forbindelse med Solberg-regjeringas kommunereform ble Re kommune og grenda Vear i Stokke kommune overført til Tønsberg, med virkning fra 1. januar 2020.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Lagets logo. Våle historielag er et historielag som dekker tidligere Våle kommune (i nåværende Tønsberg kommune) i Vestfold. Laget, som ble stifta 23. april 1952, er tilslutta Landslaget for lokalhistorie. Våle historielag ga ut årboka Våle-minne i årene 1982-1990. Fra 2003 er Re-minne årbok for både Ramnes historielag og Våle historielag.   Les mer … Klåstadskipet er ein norrøn knarr som blei funni ganske nært den historiske kaupangen Skiringssal. Skipet hadde forlist, trulig ute i Vikskilen, og drivi innover Klåstadkilen der det gikk ned med lasta si — brynestein-emne frå brynesteinsbrotet i Eidsborg. Sidan skipet forliste ein gong mot slutten av vikingtida har landet stigi to meter i området, så skipet blei funni på eit jorde i 1893. Skipet blei utgravi først i 1970 under leiing av Arne Emil Christensen. Dei bevarte delane inkluderer kjølen på 16,25 meters lengde så vel som store delar av babord side. Stamnane er ikkje bevart, men det blir berekna at totallengda var dryge 20 meter mellom stamnane, og breidda er berekna til 4,5 meter. Fartøyet er klinkbygd, og det er keipar til roing. Treverket er mest eik, men dei øvste bordgangane er av furu og toppbanda av bøk. Klåstadskipet er dendrokronologisk datert til ca. 998. Det er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 21. mars 1928. Utsnitt av nekrolog over Anton Olsen. Anton Olsen (født 11. februar 1855 på Nøtterøy, død 18. mars 1928 på Slagen ved Tønsberg) var lege. Han virket en rekke steder i landet, lengst og sist var han distriktslege i Nord-Aurdal. Han var en periode også ordfører i Svelvik. Ved folketellingen for Nord-Aurdal for 1910 er Anton Olsen, kona og tre barn registrert på adressen Lundene.   Les mer … Faksimile fra Aftenposten 14. august 1948. Utsnitt av omtale av Ulving ved hans 85-årsdag. Even Ulving (født på Ylvingen i Vega kommune 15. august 1863, død 3. august 1952) var kunstmaler, særlig kjent for portretter og landskaper. Fra 1914 bodde han i Åsgårdstrand i Vestfold. Ulving var elev av Knud Bergslien i Kristiania 1883-84, og studerte deretter ved kunstakademiet i München under Heinz Heim og Karl Fr. Smith 1885-86. I 1887 studerte han ved Académie Julian i Paris under (Adolphe) William Bouguereau. 1893-1913 bodde han på Sømnesøya i Helgeland, i dagens Sømna kommune. I denne perioden malte han en rekke Nordlandsmotiver, blant annet fra Lofotfisket, og han malte også sju altertavler for kirker i Helgeland.   Les mer … Hans Jacobsson Lo, nevnt mellom 1554 og 1580, var lagmann i Skien fra 1567 og deretter i Tønsberg fra senest 1573. Hans Jacobsson Lo var fra Lo i Øvre Eiker og medlem av den slekta som slektshistorikerne har kalt Lo-slekta. Eldre litteratur har hevdet at Hans Jacobsson Lo var gift med Ambjørg Olufsdatter, men ettersom «hustru Ambjørg» opptrådte på egne vegne i 1572 - og følgelig var enke på det tidspunktet - kan hun ikke ha vært gift med Hans Jacobsson Lo. Etter Hans Jacobsson Lo er det bevart ei notatbok, der han blant annet har navngitt barna sine, Mads (f. 1564), Åste (f. 1566), Margrete (f. 1568) og Jacob (f. 1571). Blant disse ble Mads Hansen Lo sogneprest i Tjølling og ei av døtrene ble trolig gift med lensmannen Morten Hovland samme sted. Det har vært antatt at denne dattera var Åste, og at Margrete var gift med Nils Mattisson på Skjerven, men dette er ikke bevist.   Les mer … Øvre Langgate i Tønsberg (2012). Nr. 69 til venstre i bildet. Foto: Stig Rune Pedersen Hakekorsbrannen i Tønsberg betegner en hendelse i Tønsberg 17. mai 1933. Et hakekorsflagg som var heist utenfor det tyske konsulatet i Øvre Langgate 69, ble satt i flammer, og det hele endte med at tre ungdommer måtte sone 24 dager hver i fengsel. 17. mai morgen hadde den tyske konsulen i Tønsberg, Jac. O. Lyngaas, fått ordre, visstnok undertegnet av Adolf Hitler selv, om å heise hakekorsflagget utenfor konsulatet. Lyngaas utførte sin ordre. I Tønsberg hadde man alt fått med seg at nazistene holdt venstreradikale krefter nede ved arrestasjoner og andre virkemidler, og det var spesielt folk som sympatiserte med sosialdemokratene og kommunistene som ble provosert av flaggheisingen.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Tønsberg kommune Bibliografi: Tønsberg kommune   Kategorier for Tønsberg kommune Tønsberg kommune Ramnes ingen underkategorier Re Våle Tønsberg gamle kirkegård ingen underkategorier Tønsberg nye kirkegård ingen underkategorier Avisklipp fra Tønsbergs Blad ingen underkategorier Vallø ingen underkategorier Våle ingen underkategorier   Andre artikler Minnebautaen på Ramnes Ordførere i Re kommune Skoler i Re kommune Kongsgårdsruinene i Tønsberg Nedre Langgate (Tønsberg) Tønsbergforeningen (Oslo) Foynegården Tilla Valstad Saborg/Vestfold Reidar Bjørn Wivestad Alf Glad (1904–1997) Torgersøy fyrstasjon Gulbrand Jensen (1885–1979) Olav Grove Tønsberg nye kirkegård Carl Berbom Nicolai Bernhard Køppe Per Moe Frederik Wilhelm Kørner Eivind Eriksen Hans Korsæth Ola Brøndelsbo Svend Aage Petersen Gunhild Høyjord Nils Heierstads frimenighet Granly skole Kristina av Tunsberg Leo Thielemann Ole Olsen (klokkestøper) Johanne Sinding