Forside:Hedmarken

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. feb. 2010 kl. 16:45 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Distriktsmal| |Flertall(er/ar) = er }}»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Østfold • Akershus • Oslo • HEDMARK • Oppland • Buskerud • Vestfold • Telemark
Hedmarken • Solør og Odal • Sør-Østerdalen • Nord-Østerdalen
Hamar • Ringsaker • Løten • Stange

Om Hedmarken
Hedmarken, tidligere også skrevet Hedemarken, er et landskap i tidligere Hedmark fylke, nå Innlandet fylke. Det består av området som tidligere var Hedemarkens fogderi, det vil si kommunene Hamar og Stange samt deler av Løten og Ringsaker. Største by på Hedmarken er Hamar, med 30 921 innbyggere i tettstedet i 2012. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus, og Stange er et tettsted av en viss størrelse. Flatbygdene på Hedmarken er et av landets beste jordbruksområder sammen med Ringsaker og Toten. Andre deler av Hedmarken strkker seg mer i høyden, og inngår i det som kalles Hedmarksvidda.

Historisk sett kan man argumentere for at Redalen i nåværende Gjøvik kommune på vestsida av Mjøsa har hørt til Hedmarken, da det opprinnelig var del av Ringsaker prestegjeld. Ved kongelig resolusjon av 6. januar 1821 ble Redalen overført til Biri prestegjeld.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Tittelblad fra Karen sal. Maschmann's Optegnelser, utgitt 1894.
Karen Sverdrup Maschmann f. Sverdrup (født 18. juni 1738Vang på Hedmarken, død 22. august 1797 i Christiania) er mest kjent som apotekerenke i Christiania. Hun ga navn til løkka Karenslyst, som hun eide fra 1790. Karen Maschmann skrev memoarer, som gir svært mye informasjon om hennes liv. Dermed er hun en av svært få kvinner på 1700-tallet som vi virkelig kan komme under huden på.   Les mer …

Hovedbygningen på Hverven ble satt opp av Ole Hverven i 1816.
Foto: Jensens (2007).
Ole Olsen Hverven (født 25. mars 1774, død 16. mai 1832) eller Ole Olsen Bolstad var en bonde på Hverven i Stange. Han bygde den bebyggelsen som garden har i dag. Han ble liknet for 247 spesidaler i sølvskatten 1816, og var den største skatteyteren i Stange. Ole kom fra Østre Bolstad i Åmot, og var sønn av Ole Pedersen Nygård (1727-1816) og Marte Olsdatter Bolstad (1728-1788). Han var yngstemann i en barneflokk på ti der seks vokste opp.   Les mer …

Mesnafossen på Lillehammer. Postkort utgitt av Johan Støkken.

Johan Støkken (født 24. desember 1886 i Ås, død 10. mars 1972) var bokhandler i Lillehammer og Hamar.

Under andre verdenskrig kom han tidlig med i motstandsarbeid, og særlig bidro han innen illegal presse. Sammen med Helge Imerslund redigerte Støkken Hamars første illegale avis «som hadde noenlunde fast opplag og en regelmessig distribusjon», kalt Norge. Han trykte seinere andre illegale aviser samt løpesedler, illegale paroler og Kirkens Grunn. I mai 1943 ble han og sønnen arrestert og sendt til Berg interneringsleir for å ha «stilt ei bok om Mussolini på den ene siden og Hitlers 'Min Kamp' på den andre, og midt imellom disse Ingeborg Gudes 'Dyra tenker sitt'». Han satt på Berg i akkurat et halvt år, men etter et år i frihet ble han i november 1944 arrestert for andre gang. Johan Støkken ble overført fra Hamar til Grini fangeleir i desember, og satt der resten av krigen.   Les mer …

Erik Schjerpen, rundt tidlig 1910-tall.
Foto: ukjent
Erik Schjerpen (født 19. november 1871 i Vang på Hedmarken, død 24. september 1916 i Gjøvik) var kjøpmann og idrettsleder. Han virket først og fremst i Gjøvik, og var også noen år hver i Horten og Lillehammer. Schjerpen ble formann i Gjøvik Idrætsforening i 1905. Han skal ha gjort en stor innsats for yngres idrett. Det var også han som sto bak den kjente utgaven av Tranbergrennet, i 1907, da kong Haakon ble invitert til og overvar rennet. Schjerpen ble æresmedlem av skiklubben (den gang ei undergruppe av idrettslaget) i 1912. I 1909 tok han initiativet til å danne Kristians amts skikrets (Oppland skikrets).   Les mer …

Moelven Brug AS i 1899
Foto: Ukjent
Moelven Brug AS var en bedrift innen treindustrien som ble stiftet 24. juli 1899. Bak stiftelsen sto en gruppe investorer fra Ringsaker. Moelven Brug drev fra starten en allsidig produksjon av trevarer, men spesialiserte seg på tilvirkning av oljekokte hjul av ulike dimensjoner, særlig til landbruksredskaper, men også til andre typer av transportformål. Etter 1950 ble produksjonen sterkt lagt om, og bedriften spesialiserte seg på bygg- og boligproduksjon. I 1987 ble selskapet omorganisert og Moelven Brug ble morselskap i et større konsern, Moelven Industrier AS.   Les mer …

Katti Anker Møller
Katti Anker Møller (født 23. oktober 1868, død 20. august 1945) var kvinnesaksforkjemper. Hun var født på Sagatun utenfor Hamar, som datter av folkehøgskolegründeren Herman Anker. Hun tilbrakte sitt voksne liv på herregården Thorsø i Torsnes som fra 1964 er en del av Fredrikstad kommune, da hun i 1889 ble gift med sin fetter, godseier Kai Møller.

Hun var datter av folkehøgskolebestyrer Herman Anker (1839–1896) og Marie Elisabeth Bojsen (1842–1892).

Møller var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og uekte barn. Sammen med svogeren Johan Castberg arbeidet hun for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Møller var også med i Norske Kvinners Nasjonalråd.

I Oslo ble Foreningen for Hjemløse Mødre og Spædbarn stiftet i 1907.[1] Kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller var en av initiativtakerne. Foreningens formål var å gi et tilbud til nybakte, enslige mødre, slik at de kunne forsørge egne barn. I 1918 fikk institusjonen navnet Aline spedbarnshjem, denne eksisterer fortsatt (2018). Det opprinnelige formål som mødrehjem var å gjøre kvinnene til forsørgere. Men mange av barna ble adoptert bort.

En annen av hennes hjertesaker var prevensjonsveiledning, og hun sto bak opprettelsen av det første mødrehygienekontoret i 1924.   Les mer …
 


 
Kategorier for Hedmarken
 
Andre artikler
  1. Egde, Sidsel: Alines historie. 1907-1992. Oslo, 1993. Digital versjonNettbiblioteket