Forside:Nordland fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 16. feb. 2010 kl. 19:13 av Dena Utne (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Fylkesmal| |Flertall(er/ar) = ar }}»)
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Nordland • Troms • Finnmark
Helgeland • Salten • Lofoten • Ofoten • Vesterålen
BodøNarvikBindalSømnaBrønnøyVegaVevelstadHerøyAlstahaugLeirfjordVefsnGraneHattfjelldalDønnaNesnaHemnesRanaLurøyTrænaRødøyMeløyGildeskålBeiarnSaltdalFauskeSørfoldSteigenHamarøyTysfjordLødingenTjeldsundEvenesBallangenRøstVærøyFlakstadVestvågøyVåganHadselØksnesSortlandAndøyMoskenes

Om Nordland fylke
18 Nordland vapen.png
Nordland er et fylke i Nord-Norge med administrasjonssenter i Bodø. Det grenser mot Troms og Finnmark fylke i nord, Trøndelag fylke i sør og mot Västerbottens län og Norrbottens län i Sverige i øst.

Fylket består av distriktene Helgeland, Salten, Lofoten, Ofoten og Vesterålen.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Prytz ved en byste i bronse av seg selv, utført av Wilhelm Rasmussen i 1928.
(1930–1935)

Torolf Prytz (født 26. desember 1858 i Alstahaug, død 16. juni 1938 i Vestre Aker) var arkitekt, gullsmed og designer. Han var en av de viktigste akttørene innenfor kunsthåndverk og design, og spesielt gullsmedkunst i siste del av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.

Han var også statsråd og første sjef for Industriforsyningsdepartementet i Gunnar Knudsens andre regjering i perioden fra 30. april 1917 til 5. juli 1918. Prytz var sønn av fogd i Helgeland fogderi, Eiler Hagerup Krog Prytz (1812–1900) og Anne Margrethe Thomessen (1820–1900) og vokste opp på fogdegården Sandnes i Alstahaug til han var 12 år, da familien flyttet til Christiania.   Les mer …

Kaurin J. Nymo - her til høyre, som var initiativtaker og den mest aktive i oppbyggingen av samvirkelaget i Grovfjord, ble også lagets første formann.
Foto: Ukjent fotograf
Astafjord Samvirkelag, som ble grunnlagt som Grovfjord Samvirkelag, ble stiftet torsdag 29. november 1945Grov skole i det som den gang var Astafjord kommune. Foranledning var at flere i bygda hadde prata om å få i gang et kjøpelag. Denne tanken oppsto under krigen, i 1944, og hadde nok sammenheng med at man følte at de to landhandlerne tjente nok på å forsyne innbyggerne med dagligvarer. Før butikken kom i gang den 7. november 1949, skiftet imidlertid laget navn til Astafjord Samvirkelag. Mang en kneik måtte overvinnes – også etter at laget fikk ferdig butikken. Det ble også etter hvert lagt ned mange timer med dugnad fra oppofrende medlemmer, men da konkurransen fra den nye tid med folks mobilitet i egen bil til supermarkeder i byene kom, måtte laget pakke sammen – høsten 1987.   Les mer …

Herlof og Ragnhild Martinsen

Herlof Oskar Strøm Martinsen (født 5. juni 1901, død 30. april 1976), også kjent som Bil-Martinsen og i skrift H. Martinsen, var bilforhandlerSøvik i Alstahaug kommune, Nordland. Han var innehaver av agentur- og kommisjonsfirmaet H. Martinsen, herunder H. Martinsen Bilverksted, på Søvikstranda.

Tidlig i 1920-årene gikk Martinsen inn i bilfaget, hvor han forble gjennom yrkeslivet. Men han drev også som snekker og salmaker. Som bilbransjeaktør la Martinsen grunnlaget for en familietradisjon som kom til å vare i nærmere hundre år: barn og barnebarn ble blant annet bilforhandlere. I ettertid omtales Herlof som en markant bilprofil med støvsky bak seg og som en teknisk vidundermann.

For øvrig var Martinsen medgrunnlegger av Sør-Alsten Arbeiderparti samt den første lederen av laget.   Les mer …

Solheimsbrakka ved Bjørnfjell stasjon var en av tyvetalls anleggsbrakker i stein som ble bygget for anlegget. Under siste del av slaget om Narvik var denne hovedkvarter for Eduard Dietl.
Foto: Ukjent
(1942)

Ofotbanen er en 41,9 km lang jernbane som går fra malmhavnen i Narvik og til riksgrensen mot Sverige ved Vassijaure. Linjen fortsetter på svensk side med navnet Malmbanan, og går til Luleå ved Bottenviken og er direkte knyttet til det svenske jernbanenettet. Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert.

Arkitekter for jernbanelinjen var jernbanearkitektene Paul Due og sønnen Paul Armin Due. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Den er normalsporet og går i enkeltspor, og har sju broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og fem stasjoner.   Les mer …

Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området.
Marie Finnskog (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år.   Les mer …

Pitesamisk grammatikk kan, som andre språks grammatikkar, delast inn i fonologi (lydlære), morfologi (bøyingslære) og syntaks (setningslære). Innafor lydlæra liknar pitesamisk på andre samiske språk i det at forskjellen på fonetisk stemtheit mellom «stemte» og «ustemte» konsonantar i seg sjølv kan vera vanskelig å oppfatte for mange. Forskjellen kjem vel så mykje til uttrykk i pre- og post-aspirasjon og i bruk av eventuelle glidevokalar. Den dynamiske trykket ligg generelt på første stavinga i ordet. Vokal- og konsonantlengda har ein tendens til å vera omvendt proporsjonal i ulike grammatiske former av same ordet — såkalla stadieveksling. Tilsvarande vil vokalen (diftongen) i første stavinga ofte variere artikulasjonsstad etter vokalen i neste stavinga, eller såkalla omlyd. I formlæra ber pitesamisk preg av ein rikdom av former, i og med at det finst ni grammatiske kasus i substantiva og pronomena; og verba blir bøygd i tre personar, tre tal, fire tider og fem modi. I setningslæra kan vi legge merke til at setningsstrukturen SOV (subjekt–objekt–verb) framleis er relativt vanlig, og på same måten som elles i samiske språk og i bl.a. trønder og nordnorske dialektar får vi ikkje subjekt–verbal-reversering i samband med spørjeord: Mav biena bårrá? (‘Kva hunden et?’).   Les mer …

Olav Kyrre Grepp (1879–1922). Ukjent fotograf, bilde tatt omkr. 1910–1920.

Olav Kyrre Grepp (født Olaf Kyrre Olsen 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania) sto sentralt i Arbeiderpartiet fra før første verdenskrig og fram til sin død. Han var leder i partiet fra 1918 til 1922, etter først å ha leda den revolusjonære opposisjonen. Han var sønn av telegrafkasserer Andreas Olai Olsen (1835–1926) og Anna Karine Pedersen (1947–1933. Navnet Grepp tok han i 1904, samme år som han ble gift med Rachel Catharine Helland (1879–1961).

På morssida stamma han fra bergenske håndverkerslekter, og på farssida fra vestlandske bønder. Farens foreldre tilhørte den første generasjonen av fabrikkarbeidere, og det var en viktig årsak til at Kyrre Grepp tidlig bevega seg i radikal retning. Faren hadde brutt ut av arbeidertilværelsen, og fikk gjennom sin jobb som telegrafkasserer god økonomi og en trygt middelklasseliv.   Les mer …

Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.
Foto: Ukjent
Helmer Tømmervik a/s var en bedrift på Tenna i Herøy kommune på Helgeland, basert på landhandleri og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra Leirfjord, Oluf og Helmer Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. Brødrene Oluf (født 1861) og Helmer Tømmervik (født 1865) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra Leirfjord. Brødrene kom egentlig til Tenna som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved Tenngården i 1894 eller 1896. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i 1899 kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og kår. Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette. I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».   Les mer …
 
Sjå óg
 
Kategoriar for Nordland fylke
 
Andre artiklar