Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Høsting av tobakk på Torsrud på Spikkestad 1943. «Bondetobakk» kalt «Havanna» og «Virginia» var de mest vanlige dyrkede sorter.
Foto: Røyken historielag hovedsamlingen 1998-2001 (RHB-0072)
NEG 202 Tobakk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Tobakk. Utsendar var Norsk etnologisk gransking. Denne spørjelista vart sendt ut i samband med den nye røykelova som vart sett i kraft 1. juni 2004. Denne spørjelista har samanheng med NEG 92 Bruk av tobakk, som vart sendt ut i 1962 om same emnet.   Les mer …

Fru Svendsen bærer vann fra Drammenselva.
Foto: Bernt Svendsen, 1943/Eiker Arkiv
NEG 5 Vannbæring er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Vannbæring. Utsendar var Lily Weiser-Aall og Østkantutstillingen. Det vart i 1947 sendt ut ei eiga liste med oppfylgingsspørsmål til denne lista, NEG 5t Vannbæring. Svara til tilleggslista er arkivert under NEG 5 Vannbæring.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 20. september 1934: utsnitt av nekrolog over Rolf Grieg

Rolf Grieg (født 14. april 1869 i Bergen, død 18. september 1934 i Oslo) var filolog. Etter å ha undervist i Bergen og Ålesund, ble han i 1914 lektor ved Kristiania katedralskole, hvor han arbeidet fram til sin død.

Familie

Rolf Grieg var sønn av hanskefabrikant James Grieg (1834–1911) og Ingeborg, født Rolfsen (1841-1890), og ble gift i 1905 med danske Ellen Andersen (1875-1970). Han var onkel til blant andre dikteren Nordahl Grieg (1902–1943) og forlagsmannen Harald Grieg (1894-1972), og fetter av lektor Johan Grieg  (1883-1963) og Gudrun Grieg (1881–1943), som var gift med stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-1964).

Liv og virke 

Rolf Grieg tok examen artium (latinlinjen) ved Hambros skole i Bergen i 1887. Etter å ha tatt anneneksamen i 1888 avbrøt han studiene, og begynte å arbeide hos kjøpmann Lange på Bryggen i Bergen. Etter å ha arbeidet en periode i Bergen, reiste han til Frankrike, hvor han blant annet arbeidet ved et vinfirma i Bordeaux. I 1896 dro han  hjem til Norge for å studere ved universitetet i Kristiania, hvor han tok filologisk embetseksamen i 1899.

I januar 1900 ble Grieg ansatt som lærer ved Hambros skole i Bergen, hvor han virket til 1908, da han ble ansatt som adjunkt ved Ålesunds offentlig høyere allmenskole, fra 1912 som overlærer.  Grieg ble i Ålesund til 1914, da han ble lektor ved Kristiania katedralskole. Her underviste han i norsk, fransk og engelsk. Grieg forble ved katedralskolen fram til sin død. 

Grieg skrev en rekke artikler i dagspressen. Han var også kjent som foredragsholder og som oversetter av utenlandsk litteratur. Han var dessuten aktiv i riksmålsbevegelsen.

Ettermæle

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I en nekrolog i Aftenposten 20. september 1934 (usignert), ble Rolf Grieg beskrevet slik (utdrag):

Med glimrende anlegg for sprog og med levende interesse for litteratur måtte det filologiske fag ligge spesielt til rette for ham. Det leverte han det praktiske bevis for under sin senere lange lærergjerning. ... Et fint sporgøre og en uopslitelig samvittghetsfullhet var først og fremst de egenskaper som gjorde Rolf Grieg til den fremragende lærer han var. ... Lektor Grieg gikk aldri på kjøp med sin overbevisning. Han lot sig aldri rokke fra det han anså for rett og riktig.

Rolf Grieg er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen lektor er benyttet på gravminnet.

Kilder


Faksimile fra Aftenposten 5. mai 1954: Utsnitt av nekrolog over Kjell Grim Aune.
Kjell Grim Aune (født i Kristiansand 29. mars 1895, død 2. mai 1964) var sivilingeniør. Han arbeidet både i Norge, Sverige, Algerie og Frankrike før han ble ansatt i Aker kommune på 1930-tallet. Han ble varabrannsjef i Oslo etter kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, og arbeidet også som ingeniør ved T-banekontoret. Aune var sønn av postekspeditør Oluf Andreas Aune (1869-98) og Constance (”Conny”) Pettersen (1868-1920), og ble gift i 1920 med Svea Bergljot Klinge (1898-1987).   Les mer …

Thorbjørn Egner fotografert ca. 1961.
Foto: Ukjent/Oslo Museum

Thorbjørn Egner (født 12. desember 1912 i Kristiania, død 24. desember 1990) var forfatter og tegner, kjent for sine barnebøker, radioopptredener og sine lesebøker for skolen. Egner var sønn av kjøpmann Magnus Egner (1872–1952) og Anna Hansen (1874–1957), og ble gift i 1937 med Annie, født Eliasen (1912–2000). Egner var født og oppvokst på Kampen, et strøk i Oslo mellom Tøyen og Vålerenga, i dagens bydel Gamle Oslo. Faren drev kolonialhandel i huset der familien bodde, i Normannsgata 5.

Egner bodde på Kampen til 1937, da han og kona som nygifte flyttet til Hammerstads gate på Majorstua.   Les mer …

St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak.
Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket
(1920–1930)
St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
 
Andre artikler