Johan Grøttumsbråten fotografert i 1925 Foto: Ukjent/Oslo Museum
Johan Grøttumsbråten (født 24. februar 1899 i Sørkedalen i Aker, død 21. januar 1983) var skiløper, flere ganger olympisk mester, verdensmester og Holmenkollvinner. Johan Grøttumsbråten var sønn av gårdbruker Peder Grøttumsbråten (1862–1948) og Julie Iversen (1873–1934). Han var gift med Maggi, født Hansen (1903–89). Johan Grøttumsbråten begynte som skogsarbeider hjemme i Sørkedalen etter endt skolegang. Han ble tidlig en aktiv skiløper, og gikk først for hjembygdas idrettslag, fra og med sesongen 1920 for Bondeungdomslaget (BUL). Grøttumsbråten ble olympisk mester i kombinert både i St. Moritz 1928 og i Lake Placid 1932. I 1928 vant han også gull på 18 km langrenn. Han var verdensmester tre ganger, i kombinert i 1926 og 1931, og i 1926 på 18 km langrenn. Under krigen var Grøttumsbråten involvert i motstandsarbeid. Han var en periode kurersjef i den hemmelige etterretningsorganisasjonen XU, inntil han i 1944 måtte rømme til Sverige. Les mer …
Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.
I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».» Les mer …
Kjolen som Ingeborg Køber bar da hennes far, byfogd Ludvig Dahl, druknet. Beslaglagt av politiet som bevismateriale i forbindelse med rettssaken. Foto: Odd Amundsen, Riksarkivet
Køber-saken er en rettssak fra 1934/1936, der det spiritistiske mediet Ingeborg Køber ble anklaget for mord på sin far, byfogd Ludvig Dahl i Fredrikstad. Ingeborg, som hadde vært eneste vitne da hennes 69 år gamle far druknet på Hankø 8. august 1934, hadde under flere seanser forutsagt sin fars død. Den rettsmedisinske undersøkelsen påviste at Dahl hadde en brist i nakken, som harmonerte dårlig med en drukningsulykke. Ingeborg Køber ble innkalt til rettslig avhør, men saken ble henlagt i 1935. Senere viste det seg at farens livsforsikring utløp bare en måned etter hans død, og at den var på omtrent samme beløp som hans kone Dagny hadde underslått fra byfogdkassen, der hun var kasserer. Da dette ble kjent høsten 1935, tok fru Dahl sitt eget liv og etterlot seg et brev der hun innrømmet underslaget. Ingeborg Køber ble i 1936 siktet for å ha forvoldt farens død, subsidiært for medvirkning til selvmord og forsikringsbedrageri. Hun tilbrakte 7 måneder i fengsel, men i 1937 ble saken henlagt på grunn av utilstrekkelig bevis. Hennes søknad om billighetserstatning ble avslått av Stortinget i 1939. Les mer …
Soknekirken St. Paul i Bergen. St. Paul menighet er den katolske menigheten i Bergen. Den første soknepresten ble utnevnt i 1857, og 1858 regnes gjerne som grunnleggelsesåret for menigheten. Formelt ble den det året en misjonsstasjon, og i 1870 ble den selvstendig menighet. Soknekirken St. Paul sto ferdig først i 1876. Det ble raskt etter at St. Olav menighet var oppretta i Christiania i 1843 lagt planer for en misjonsstasjon i Bergen. Selv om det nok hadde bodd katolikker i Bergen i tida etter reformasjonen, hadde de aldri fått begrensa religionsfrihet slik det var i bergstadene og i Fredrikstad. Det var derfor svært få katolikker i byen, og dermed lite grunnlag for å etablere en menighet på kort sikt. Det som allikevel lokka, var dels at Bergen var en svært viktig by, i mange henseender langt viktigere enn Christiania, og dels at det på grunn av den store skipstrafikken ville være et stort antall katolikker som hadde kortere eller lengre opphold i byen. Sokneprest Gottfried Ignatius Montz i Oslo og pater Johan Daniel Paul Stub, som var bergenser, var derfor villige til å forsøke å etablere noe i byen. Fram til 1845 var det bare i Christiania de hadde lov til å etablere fast virksomhet, men i 1845 kom dissenterloven, og dermed var det åpent for nyetableringer. Les mer …
I gården til kommandanten (Ukjent fotograf) Kommandantgården i Fredrikstad ble bygget i 1768 som privatbolig for kjøpmann Aanen Paus eller tollskriver Ernst Melchior Leschly. Den ligger i Gamlebyen, er bygd i tegl på en gråstensgrunnmur og har valmtak. Den består av to hovedfløyer, mot Toldbodgaten og Tøihusgaten, samt uthusbygninger i bakgården. Opprinnelig hadde bygningen et inngangsparti via en trapp fra Toldbodgaten og taket hadde tre arker (mot to idag). I 1796 ble gården kjøpt av Militæretaten som bolig for kommandanten ved Fredrikstad festning. Den tjente som det frem til 2002 da Forsvaret la ned sin virksomhet i Fredrikstad og den siste kommandanten flyttet ut. Les mer …
|