Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Mat- og drikkekultur   Les mer ...
 
Smakebiter
Oluf Lorentzen med pizzareklame i 1971, Asker og Bærums Budstikke 6.10.1971
NEG 187 Pizza i Norge er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2001 med tittel Pizza i Norge. Utsendar var Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer …

NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …

Oksetunge på fat.
Foto: Marthe Glad Munch-Møller.
NEG 34 Kjøtmat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1952 med tittel Kjøtmat. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Sildball med kålrabi, gulrot, potet og flatbrød med smör. Ananasbrus attått.
Foto:  Olve Utne
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmøre og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Noreg. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kuler med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les mer …

Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn.
Foto: Olve Utne (2009)
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer …

Kjøttkaker med poteter, brun saus, kålstuing og tyttebær servert på Restaurant Lorry i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008)
Kjøttkaker er en del av gammel norsk tradisjonsmat. Basis for kjøttkakene er kjøttdeig som spes, krydres og blandes for senere å bli formet til kaker som stekes i stekepanne. Kjøttkakene blir som oftest lagt i en brun saus for å trekke frem til servering.

Før 1950-tallet var det også vanlig at man brukte hermetisering av kjøttkaker som konserveringsmetode. Fersk kjøttdeig hadde man bare etter at man hadde slaktet, slaktinga foregikk som oftest bare om høsten. Mest mulig av dyret ble konservert til mat og skulle vare til neste høst, derfor var ikke kjøttdeig noe man hadde tilgjengelig hele året.

Det er store variasjoner i oppskriften på kjøttkaker, spesielt i forhold til hva man sper med. Disse variasjonene kan i liten grad defineres geografisk, men er heller basert på at den beste kjøttkakeoppskriften alltid er den mor bruker eller brukte; «mors kjøttkaker» er et uttrykk for det sikre, hjemmekoselige og tradisjonelle i livet.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...