 Annonse for 7. opplag av Maren Elisabeth Bangs Huusholdnings-Bog, Aftenbladet 21. september 1864. f. Poulsen (født 1797 i Vinger, død 3. juli 1884 i Kristiania) ga ut Norges første trykte kokebok i 1831, og var sin tids mest produktive kokebokforfatter. Selv om hun tilhørte samme generasjon som Hanna Winsnes, er hun langt mindre kjent, ikke minst fordi hun fikk et dramatisk livsløp på grunn av ektemannens kriminelle handlinger. Les mer …
 Marie Kjølseth var blant landets første kvinnelige leger. (Marte Marie) (født 11. desember 1870 på Østre Toten, død 13. mars 1923 i Kristiania) var forsker og lege. Hun var blant landets første kvinnelige leger og spesialist i kvinnesykdommer med virke på blant annet fødeklinikk, mødre- og spedbarnshjem. For sin forskning fikk hun flere priser og ble oversatt til andre språk. Kjølseth var også pedagog og en populær foredragsholder. Hun var en aktiv forkjemper for kvinners rettigheter, både innen legeyrket og generelt, blant annet gjennom kampen for kvinners stemmerett. Les mer …
 Honoria Dietrichson i 1913 Foto: Atelier Rude/Oslo museum (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig utdannet i 1895. Hun fortsatte å virke som lege til hun var nødt til å gi seg på grunn av sviktende hørsel. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med mora, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn. I familien gikk hun under navnet Kei. Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, Mathilde Dietrichson f. Bonnevie var kunstner og studerte der. Faren, Lorentz Dietrichson, som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det Norsk biografisk leksikon kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sekretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875. Les mer …
 Den daværende Haslum stasjon på Bærumsbanen i 1920-årene. Stasjonsbygningen med seteritak. Haslum var dengang banens endestasjon, og enkeltsporet videre gikk bort til verkstedsområdet på Avløs stasjon. I 1930 ble dette enkeltsporet forlenget ut til Kolsås stasjon. (1924-1929) er i dag en del av Oslo og omegns T-banenett. Banen var før oppgraderingen i årene 2008-2014 en av A/S Oslo Sporveiers fire vestlige forstadsbaner som samles i fellestunnelen Majorstuen–Nationaltheatret–Stortinget. Strekningen fra Stortinget til Kolsås i Bærum er 17,45 km lang og hadde før stengningen i 2006 25 stasjoner. Den har felles trasé med Røabanen til den tidligere holdeplassen Sørbyhaugen, og krysser grensen til Bærum ved Lysakerelva. Banen inngår fra 2016 i T-banens linje 3 med Østensjøbanen som har Mortensrud stasjon som endestasjon i den andre enden, en strekning på nesten 31 km. En rekke av holdeplassene hadde opprinnelig små ekspedisjonsbygninger, dette gjaldt Jar, Tjernsrud, Ringstabekk, Egne Hjem, Bekkestua og Haslum, alle disse er nå revet. Bygningstypen er bevart på Kolsås stasjon og er flyttet og rehabilitert i forbindelse med oppgradering av stasjonen til T-banestandard. Bygningstypen som var utformet i nybarokk med såkalt seteritak, og var tegnet av driftsingeniør Jan Bernhard Greve (1877–1940) ved Kristiania Elektriske Sporvei. Han brukte sannsynligvis tilsvarende bygninger på Ekebergbanen som forbilde. Disse var tegnet av arkitekt Erik Glosimodt. Les mer …
 Grete Prytz Kittelsen. Foto: Faksimile fra 150-årsjubileumsbok om gullsmedfirmaet J. Tostrup (Kunstindustrimuseet 1982). (født 28. juni 1917 i Vestre Aker, død 25. september 2010 i Oslo) var gullsmed, kunsthåndverker og designer, femte generasjon i gullsmedfirmaet J. Tostrup. Hun ble med sine emaljegjenstander og smykker en banebryter i etterkrigstidens formgivning, gjerne regnet som en av Scandinavian Design-periodens mest kjente utøvere. Les mer …
 Olav Hindahl omkring 1930. Foto: Ukjent (født 17. oktober 1892 i Stavanger, død 14. juni 1963 i Oslo) var typograf, lokalpolitiker, formann i Landsorganisasjonen, arbeidsminister og direktør i Arbeidstilsynet. Han var LO-formann da Hovedavtalen av 1935 kom på plass, og gikk i 1939 rett fra formannsstillingen til en statsrådspost i Johan Nygaardsvolds regjering. Han ble med regjeringen over til London under okkupasjonen 1940–1945. Han var sønn av skipsfører Sven Andreas Hindahl og Bojine Olsen. Hindahl utdanna seg som trykker og stereotypør, og fikk fagbrev i 1911. Han jobba i fødebyen Stavanger, først i Vestlandet som var ei høyreavis, og senere i Stavangeren. Han ble gift med Gudrun Aarsteinsen i 1914. I 1916 ble Hindahl formann i Stavanger Stereotypørklubb, og samme år ble han sekretær i Stavanger typografiske Forening. Det vervet hadde han til året etter, og 1919– 1921 var han formann i foreningen. 1924– 1925 var han så formann i Stavanger og Omegns faglige Distriktsorganisasjon. Les mer … | 
