| Om Bergen kommune
|
| Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Isak Kobro (ukjent fotograf). (født 29. oktober 1867 i Bergen, død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket Norges leger i nærmere 50 år. Isak Kobro tok examen artium i 1885 og ble cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis. Les mer …
 Foto av Carl Nicolai Stoud Platou, sannsynligvis fra andre halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Carl Nicolai Stoud Platou (født 25. juli 1885 i Bergen, død 1. februar 1956 i Oslo) var jurist, embetsmann og lokalpolitiker. Han innehadde flere sentrale embeter i Justisdepartementet, før han avsluttet sin karriere som fylkesmann i Oslo og Akershus. Han var også en aktiv lokalpolitiker i Aker herred, blant annet var han varaordfører.
Platou var født i Bergen, men familien flyttet til Kristiania da han var rundt sju år gammel. Han tok examen artium i 1902, og i 1908 tok han juridisk embetseksamen.
Etter eksamen var han edsvoren fullmektig i Elverum 1908-1910 og advokatfullmektig i Kristiania 1910-1911. Deretter begynte han i Justisdepartementet hvor han fikk en mer enn 30 år lang karriere. Han var først sekretær 1911-1915, og deretter byråsjef ved 2. civilkontor 1915-1925. Platou var statsrevisor og formann i Statsrevisjonen 1925-1926, og ble i 1926 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets alminnelige avdeling. Les mer …
Martha Falch (født 6. mai 1839, død 8. juli 1914), døpt Ane Marthe Lassesdatter, var jordmor og politiker, og den første kvinnelige kommunestyrerepresentanten i Årstad kommune. Hun var datter av gardmann Lasse Lassesen Indre Hoem og Martha Olsdatter. Ved konfirmasjonen i 1853 står det at hun hadde vist «rosværdig» forhold, og var «udm. til skolen». Les mer …
 Audunsgården var Bergens postkontor fra 1647 til 1702, og sannsynligvis også Weldings vinkjeller. (Fotografiet er i Postmuseets eie, årstall ukjent, men før bybrannen 1916.) (fødselsår ukjent, død muligens 22. februar 1706) var postmester og vinhandler i Bergen. Hun var, ifølge Olaf Jæger, Norges første kvinnelige postmester.Arianche Weldings opphav er ukjent, men fornavnet hennes (et diminutiv av mannsnavnet Arian) tyder på nordtysk eller (muligens) nederlandsk opphav. Faren hennes ser ut til å ha hett Jacob, da hun i 1675 var registrert som "Sl. Helmiche Weldings Arianche Jacobsen". Hun overtok sin mann Helmiche Weldings verv som postmester da han døde i 1660, og beholdt det fram til 1668, da det som ser ut til å være hennes svigersønn overtok. Hun overtok også sjenkestua etter mannen, og ser ut til å ha vært i konflikt med politiet på grunn av ulovlig vin- og ølhandel. Når hun ble innkalt for retten, svarte hun at "hun var med posten occuperet og kunde af den grund ikke indfinde sig". Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
