Forside:Ringerike

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Jevnaker • Hole • Ringerike Om Ringerike Ringerike er et gammelt navn på området ved Tyrifjorden, lavlandet langs Randselva, Begna og Sokna og skogtraktene omkring disse. Dagens Ringerike kommune har navn etter området, men dekker et noe mindre areal. Hole kommune ligger også i det historiske landskapet, og Jevnaker kommune strekker seg noe inn i det. Den eldste navneformen er Hringariki, sammensatt av hringr og rik, «ring» og «rike» eller «landskap» Ringerike ble tidlig befolka på grunn av den fruktbare jorda. Allerede for omkring 8000 år siden var det fangstplasser ved Viul, og de første faste bosetningene antas å være fra omkring 3000–2000 f.Kr. ved Røyse og Stavhella. I jernalderen har det vært en økning i befolkning og antall bosetninger, og Ringerike ble etterhvert et småkongedømme. To av kongene fra vikingtida er særlig kjent: Halvdan Svarte og Sigurd Syr ble begge fedre til rikskonger. Trygve Olavsson og Harald Grenske var ifølge en kilde også småkonger på Ringerike, men knyttes normalt til andre områder. Mytene forteller om en annen konge, Ring, som skal ha gitt navn til området, men han har høyst sannsynlig aldri eksistert i virkeligheten. Også ringerikingen Fridtjof Frøkne er nok bare mytisk.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler NRK.no skjermdump NEG 239 Minnemarkeringene etter 22. juli 2011 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2011 med tittel Minnemarkeringene etter 22. juli 2011. Utsendar var Olaf Aagedal ved stiftinga Kirkeforskning i samband med prosjektet Den offentlige sorgen.   Les mer … Kart over banen Foto: Openstreetmap Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet. Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.   Les mer … Barnehjemmet på Bjørklund Foto: Hentet fra Hønefoss : byens historie, side 135 (1915) Hønefoss og Norderhov barnehjem ble først startet i 1907 på Gusgården ved Norderhov kirke, fra 1912 i nybygg på eiendommen Breidablik, Hadelandsveien 61 nord for Hønenkrysset på Norderhov. I 1963 endret det navn til Bjørklund barnehjem. Virksomheten driver i dag videre gjennom Stiftelsen Bjørklund ungdoms- og familietiltak, som er en privat, ideell stiftelse, som gjennom samarbeid med Bufetat og psykisk helsevern tilbyr institusjonsplasser og fosterhjemsplasseringer for barn og ungdom i alderen 12 - 20/23 år, og holder til i Smeden 2 i Haugsbygda på Ringerike. Her er det to avdelinger, Lisletta og Knestang, med henholdsvis syv og fem plasser.   Les mer … Frederik Wilhelm Stabell. Detalj fra Jacob Munchs kroningsmaleri fra 1818. Frederik Wilhelm Bruenech Stabell (født 25. mai 1763, død 2. juni 1836) var offiser og Eidsvollsmann. Han ble født i Hole, og var sønn av holzførster Lars Bastian Stabell og Lucie Marie Bruenech. F. W. Stabell giftet seg i 1792 med Helene Voigt (1772-1850), datter av regimentfeltskjær Johan Nicolai Voigt og Anna Dorthea Kobick (Købik). I 1777 ble han overjeger i Søndenfjeldske gevorbne infanteriregiment. Han var så elev ved den matematiske skolen i Christiania fra 1780 til 1783, og fikk der medalje for «Dyd og Flittighed». Etter å ha tatt avskjed fra krigstjenesten meldte han seg etter kort tid igjen til tjeneste som underoffiser ved Slesvigske infanteriregiment. I 1785 ble han overført til Holstenske jegerkorps, og året etter ble han fenrik ved Kongsvingerske lette infanterikompani. I 1788 ble kompaniet tatt opp i Det norske jegerkorps. Etter felttoget samme år ble han premierløytnant. Den 17. januar 1792 giftet han seg med Helene Voigt.   Les mer … Finn Thrana. Foto: Studentene fra 1933 (1958) Finn Thrana (født 8. mars 1915 i Søndre Land, død 21. januar 2006 i Hole) var jurist og NS-politiker. Bakgrunn og familie Thrana vokste opp på garden Nerlaus i Søndre Land, som sønn av fylkesskogmester og bonde Ole Andreas Thrana (1871–) og Margrethe f. Ambjør (1879–1955). Thrana senior var ikke medlem av Nasjonal Samling, men etter kommunevalget i 1934 slutta sønnen seg til bevegelsen. Han hadde året før tatt artium ved Frogner skole i Oslo, der familien i perioder hadde bodd siden 1927. Finn Thrana studerte så jus ved Universitetet i Oslo og ble høstsemesteret 1937 leder for partiets studentgruppe. Som ferdig utdanna jurist kom han i 1938 til Gjøvik som fullmektig for advokat Martin Sterri.   Les mer … På dette bildet fra bispemøtet i Kristiania høsten 1877 sitter biskop Jørgen Moe foran helt til høyre. Foto: Ludwik Szacinski (1877)/Oslo Museum. Jørgen Moe (født 22. april 1813 på Øvre Mo i Hole i Buskerud, død 27. mars 1882) var biskop, forfatter og folkeminnesamler, blant annet kjent for samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen. Jørgen Moe var sønn av gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846). Han ble gift i 1854 med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (1833-1913). Jørgen Moe var far til blant andre kunsthistoriker Vedastine Aubert (1855-1933), lærer og folkeminnesamler Marie Vilhelmine Moe (1856–1940), folkeminneprofessoren Moltke Moe (1859–1913) og juristen og ingeniøren Ole Falk Moe (1861-1913).Jørgen Moe ble kjent med Peter Christen Asbjørnsen (1812-85) på slutten av 1820-tallet. De begynte å samarbeide om eventyrinnsamling i 1837, og foretok en rekke innsamlingsreiser i Norge. De utga, som Asbjørnsen og Moe, heftevis ut norske folkeeventyr fra og med desember 1841, senere samlet og utgitt som bøker. Tobindsverket Norske Folkeeventyr, samlede og fortalte af P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe ble utgitt i 1851. Siste felles samling fra Asbjørnsen og Moe kom ut i 1871. Til forskjell fra folkeeventyrene har Jørgen Moes pionerarbeid med å samle og studere norske folkeviser vært lite kjent. I 2019 gav Ørnulf Hodne ut boka Jørgen Moe og folkevisene.   Les mer …		Bibliografi: Ringerike   Kategorier for Ringerike Ringerike Hole kommune Ringerike kommune   Andre artikler Terrorangrepene 22. juli 2011 Lars Madsen (1901–1982) Hole historielag 22. juli (TV-serie) Pamela Ardam (1990–2011) Ingrid Berg Heggelund (1992–2011) Rolf Christopher Johansen Perreau (1986–2011) Viksveien (Hole) Kirkebakken (vei i Hole) Karar Mustafa Qasim (1992–2011) Åsta Gudbrandsdotter Randsfjordbanen Øvre Ådal Historielag Ådal kommune Kai Bakke Anders Halvorsen (1847–1901) Hans Carlsen Jens Lange Lyche (1909–1995) Hans Andreas Jacobsen Margit Johansen (1894–1989) Knut Espe Tinn-Per Andreas Thomassen Ask Sperillbanen Randselva Helge Ellingsen Enger Johannes Hafslund (1856–1938) Thad Thompson Gater og veier i Ringerike kommune Erik Østbye (1808–1875)