Forside:Ringerike kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Om Ringerike kommune Ringerike kommune er en kommune i Viken fylke (før 1. januar 2020 i Buskerud) som ble opprettet i 1964 etter sammenslåing av Hole, Norderhov, Tyristrand, Ådal og Hønefoss kommuner. I 1977 trakk Hole seg ut av storkommunen, så utstrekningen er i dag fra Norderhov i sør til Nes i Ådal i nord. Hønefoss er administrasjonssenter, med om lag halvparten av kommunens innbyggere.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Første uteksaminerte kull fra Ragna Nielsens latin- og realskole i Oslo, 1887. Bak fra venstre Ragnhild Qvam, Aasta Kjølseth, Gudrun Broch, Ella Anker. Foran fra venstre: Regine Stang, Ragna Nielsen og Marie Lundquist. Foto: Ludwik de Ravics Szacinski/1887 Martha Regine Stang (født 31. januar 1865 i Hønefoss, død 9. juli 1947 i Oslo) var lege i Kristiania. Da hun i 1914 ble lege for Landsfengslet for kvinner, ble hun den første kvinnelige fengselslegen i Norge.   Les mer … DS «Bægna» ved dampskipsbrygga ved Sperillen stasjon med godsvogner. Foto: Norsk Jernbanemuseum (1925) DS «Bægna» var et dampfartøy som gikk i rutetrafikk på innsjøen Sperillen, mellom Hen med brygge rett ved Hen stasjon, da kalt Heen i Ådalselva, i Ådal (senere Ringerike kommune) og Sørum i Begnadalen i Sør-Aurdal kommune i årene 1868-1929. Båten gikk også under kallenavnet «Danskebåten» på grunn av alle de danskene turistene som kom med den. Imidlertid forsvant mye av turisttrafikken etter at Valdresbanen kom i drift til Fagernes i 1906.   Les mer … Kart over banen Foto: Openstreetmap Sperillbanen var en sidebane til Randsfjordbanen, og ble administrert og driftet av denne, senere NSB Drammen distrikt. Den var 24 km lang, og gikk fra Hen stasjon ved Hen på Randsfjordbanen til Sperillen stasjon på Finsand ved Sperillen, rundt tre kilometer nord for utløpet. Banen ble bygget som nødsarbeid i årene fra 1922 til 1926, og ble åpnet for person- og godstrafikk 2. august 1926. Banen gikk igjennom Ådal, men ble ikke forlenget opp til Valdres slik opprinnelig tenkt.   Les mer … Barnehjemmet på Bjørklund Foto: Hentet fra Hønefoss : byens historie, side 135 (1915) Hønefoss og Norderhov barnehjem ble først startet i 1907 på Gusgården ved Norderhov kirke, fra 1912 i nybygg på eiendommen Breidablik, Hadelandsveien 61 nord for Hønenkrysset på Norderhov. I 1963 endret det navn til Bjørklund barnehjem. Virksomheten driver i dag videre gjennom Stiftelsen Bjørklund ungdoms- og familietiltak, som er en privat, ideell stiftelse, som gjennom samarbeid med Bufetat og psykisk helsevern tilbyr institusjonsplasser og fosterhjemsplasseringer for barn og ungdom i alderen 12 - 20/23 år, og holder til i Smeden 2 i Haugsbygda på Ringerike. Her er det to avdelinger, Lisletta og Knestang, med henholdsvis syv og fem plasser.   Les mer … Nedre del av Lysakerelva med Lysaker Kemiske Fabrik. Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1925) Lysakerelva er ei drøyt sju kilometer lang elv som renner fra Bogstadvannet i Oslo til Oslofjorden. Den renner ut i fjorden ved Lysaker i Lysakerfjorden, mellom Snarøya og Bygdøy. Den utgjør nedre del av Lysakervassdraget som har Sørkedalselva med Langlielva og Heggelielva som øvre del. Navnet er etter gården Lysaker nederst ved elva i Bærum, der jernbanestasjonen ligger i dag. Lysaker kommer ifølge Oluf Rygh av gammelnorsk Ljosaker, en lys kornåker. Frem til langt ut på 1800-tallet var navnet på elva Foð eller Fað, som betyr grense eller gjerde, noe man finner igjen i gården Fåbro som ligger ved elvebredden. Siden 1874 har elva markert grensa mellom Aker/Oslo og Bærum, og tidligere var den gårdsgrense og grense mellom prestegjeldene Aker og Asker.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Ringerike kommune Bibliografi: Ringerike kommune   Kategorier for Ringerike kommune Ringerike kommune Haugsbygd ingen underkategorier Hønefoss Avisklipp fra Ringerikes Blad Lysakervassdraget ingen underkategorier Norderhov ingen underkategorier Avisklipp fra Hønefoss og Oplands Socialdemokrat ingen underkategorier Avisklipp fra Ringerikes Blad ingen underkategorier Sperillbanen ingen underkategorier Tyrifjorden ingen underkategorier Tyristrand ingen underkategorier Ådal Sperillbanen Avisklipp fra Ringeriges Ugeblad ingen underkategorier   Andre artikler Randi Landmark Klækken hotell Anders Halvorsen (1847–1901) Adolf Johansen Gudrun Tingleff Jenssen Statens lærerskole i handels- og kontorfag Hønefoss og Norderhov barnehjem Hammerbrogate Hønengata Torvgata (Ringerike) Lysaker Mølle Sloravannet (Oslo) Kolabekken (Oslo) Harald Frøhaug Yngvar Kjelstrup (1887–1986) Helga Fekjær Johansen Ringerike bibliotek Solveig Tangen Halfdan Klouman Frithjof Spalder (1896–1985) Otto Harald Coucheron Bertha Hognestad Mathias Abelvik Tyristrand kommunale e-verk Erling Greftegreff Thad Thompson Vang skole (Ringerike) Johan Georg Boll Gram Leiv Vidar (1919–1996) Gater og veier i Ringerike kommune