 Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922. Foto: Ukjent 1922 Mære samvirkelag i daværende Sparbu kommune ble stiftet 17. februar 1922. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen Karl Leine, som ble i stillingen til 1947 da sambygdingen Harald Dahling overtok.
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. Mære egglag tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. Les mer …
 Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909. var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915– 1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland. Les mer …
 Johan Petter Tønne, fra Tønne i Sparbu - høyt respektert organisasjons- og avholdsmann. (født 20. november 1863 på Tønne i Sparbu, død 30. juni 1918 i Trondheim) var utdannet lærer, men så vidt vites praktiserte han knapt i det faget. I 1885 var han handelsbetjent på Steinkjer. Når han kom til Trondheim vet vi ikke for sikkert, men at han ble avholdsmann i sitt 19. år har vi fra Aake O. Verdal, som han kom til å ha mye med i forbindelse med sitt engasjement i Det Norske Totalavholdsselskap, der han først fikk sine oppgaver mens han var i Steinkjer. I Trondheim ble han formann både i lokallaget og fylkesavdelingen for D.N.T. Her arbeidet han først som bokholder ved en mineralvannfabrikk og seinere som revisor i Trondheim kommune. Joh. P. Tønne redigerte også avholdsavisa Trøndelagens Avis fra den kom ut i 1901 og fram til sin død i 1918. Les mer …
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag. Les mer …
 Gustav R. Strugstad, startet sin yrkeskarriere som lovens håndhever, men gikk over til å forvalte borgernes midler i bygdebyen Steinkjer. Foto: Ukjent - Bildet hentet fra Stod i fortid og nutid (9. mai 1872 — 21. oktober 1930) var født på gården Oksvold i Sparbu av bonde og lærer Lorents Gunerius Strugstad og hustru Grete Bergitte født Østerås. I 1910 tiltrådte han som bankkasserer i den framgangsrike Sparbu og Egge Sparebank, som gjennom Strugstads dyktige lederskap økte forvaltningskapitalen fra knappe 780.000 til 3.500.000 på 13 år. Les mer …
 Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930. Foto: Ukjent fotograf ble stiftet på Åsheim 5. mai 1927. Laget ble stiftet på ruinene av Sparbu Forbrukslag som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte Verdal Samvirkelag driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den 16. mai 1927, og 7. mai 1928 ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren 1929 brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren 1930 flyttet laget inn i nybutikken. I februar 1931 ble de med i NKL. Medlemstallet økte, og nådde 175 i 1933, noe som også økte omsetningen, slik at det i 1935 ble utbetalt 5 % utbytte. Les mer … | 
