Forside:Viken fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold Om Viken fylke Vikens fylkesvåpen. Viken fylke oppsto ved sammenslåing av fylkene Buskerud, Akershus og Østfold, med virkning fra 1. januar 2020. Dette ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, under behandling av regionreformen 2014–2018. Oppdelingen av Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker og Ålesund kommune ble formelt vedtatt av Stortinget 14. juni 2022. Forslaget som ble vedtatt av Stortinget er i stor grad den samme som regjeringens opprinnelige proposisjon. Dermed er det politisk vedtatt at dagens Viken gå tilbake til gamle Akershus, Buskerud og Østfold fylker fra og med 1. januar 2024, med unntak for at det ikke er bestemt hvor Jevnaker og Hole skal høre til. Hole hørte til Buskerud før sammenslåingen, men hadde søkt om overføring til Akershus. Dette ble ikke behandla ferdig, fordi det med sammenslåing av fylkene ikke lenger var en aktuell problemstilling. Jevnaker ble overført fra Oppland til Viken, og det er usikkert om dette skal opprettholdes, eller om Jevnaker skal over til Innlandet fylke. Tidligere Røyken og Hurum kommuner ble sammenslått med Asker, og overført fra Buskerud til Akershus; det ser ut til at den nye storkommunen blir værende i Akershus etter oppdeling. Regionen består av tre tidligere fylker, og inne i dette nye fylket ligger Oslo. Fylket har sitt nordligste punkt ved Skoddetinden i Hemsedal kommune, og det sørligste nær Holtet tollstasjon i Halden kommune. I luftlinje er det omkring 305 km mellom de to punktene, og langs vei er det drøyt 360 km. Østligste punkt er nær Bjørknes i Nes på Romerike, og det vestligste nær Blyvarden på Hardangervidda. Her er avstanden i luftlinje omkring 239 km; Blyvarden ligger langt unna nærmeste vei, så det gir liten mening å se på kjøreavstanden.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fredriksten festning omkring 1868. Fra Nordiske taflor. Hallevägen er en historisk vandrerute som går fra Ed i Sverige til Fredriksten festning i Halden. Hallevägen er et begrep som har vært brukt om svenskenes vei til Halden gjennom flere hundre år. Tistedalen Friluftslag har merket og skiltet ruta slik at den fra mai 2023 har fått status som Historisk vandrerute. Halden hadde tidligere en av Norges største havner, og handelen med omverdenen var stor. For mange var Halden det naturlige stedet for å kjøpe og selge varer. Hallevägen var en av de mest brukte ferdselsårene fra de bygdene på svensk side, og det er mange historier og mye dokumentasjon om bruken av denne handelsveien.   Les mer … Kongsvinger stasjon i 2007. Foto: Trond Strandsberg Kongsvingerbanen ble åpnet 3. oktober 1862, og den strakte seg fra Lillestrøm til Kongsvinger. Den ble forlenget til Magnor og knyttet til det svenske jernbanenettet i 1865, og banestrekningen fram til riksgrensa fikk navnet Grensebanen. Denne hadde fra 1918 den 14 km lange sidelinjen Vestmarkalinjen som gikk fra Skotterud stasjon og hadde primært godstrafikk, men også begrenset persontrafikk i årene 1921 til 1931. Sidelinjen ble lagt ned i 1965. Lengden fra Lillestrøm til grensa er 121,7 km. I 1951 ble Kongsvingerbanen elektrifisert. Stortinget vedtok i 1857 å bygge banen, og den ble kostnadsberegnet til 7,4 millioner kroner. Kongsvingerbanen er Norges første jernbanestrekning som ble bygd med statlig aksjemajoritet. Staten sto for 88,4 % av aksjene, private for 4 % og kommuner, amtskommuner og sparebanker for 7.8 %. Arkitekter for flere av stasjonsbygningene fram til Kongsvinger var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno, fra Kongsvinger til riksgrensa Georg Andreas Bull. Bygningene som ble bygget i sveitserstil, er i dag fredet. Omkring stasjonsbygningene vokste det opp større og mindre trafikknutepunkt og stasjonsbyer.   Les mer … Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna». De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.   Les mer … Elevar på jentekurset ved den flyttbare fjellandbruksskulen hausten 1916. Foto: Knut Tomassen Sorteberg/Hemsedal bygdearkiv (1916) Lien landbruksskole var landbruksskulen for fjellbygdene i Buskerud. Han låg i Torpo i Hallingdal, og vart bygd i 1922 etter eit drygt tiår med flyttbar skule i ulike hallingdals- og numedalsbygder. Tidleg på 1900-talet var det ingen landbruksskule i Buskerud, og ungdomar frå fylket som ville ta landbrukssutdanning, måtte gjera det på skular i andre fylke. I 1910 vedtok Buskerud amtsting (fylkesting frå 1917) at ein skulle setja i gang landbruksutdanning i amtet. Det vart etablert to skular. Den eine skulle vera for flatbygdene og den andre for fjellbygdene. Skulen for flatbygdene vart lagd til Buskerud hovudgard på Modum. For fjellbygdene i Buskerud, dvs. kommunane Nore og Uvdal og Rollag i Numedal og Gol, Hemsedal, Ål og Hol i Hallingdal, vart det etablert ein flyttbar skule med korte kurs på tre månader. Det skulle haldast eigne kurs for jenter der husdyrlære, kjøkenstell og kosthald var viktige fag. Desse kursa skulle gje nyttig kunnskap for framtidige gardkoner.   Les mer … Demningen ved Strømmens Værksted rundt 1920 var mer enn en meter høyere enn dagens demning. Oppdemming var en viktig forutsetning for at Sagelvas ofte sparsomme vannføring kunne utnyttes best mulig. Demningene hadde to hensikter. Vannmagasinering og økning av fallhøyden. På nedsiden av hver demning lå gjerne én sag på hver elvebredd, noen steder to. Sagelva i Skedsmo har gjennom årtusener gravd seg gjennom leirmassene som for ti tusen år siden ble avsatt på bunnen av «Romeriksfjorden» , og fjellet er avdekket langs nesten hele elveløpet. Dermed kunne demninger og andre byggverk fundamenteres direkte på et solid underlag.   Les mer … Rolf Kluge var ansvarlig redaktør i Budstikka i 30 år. Foto fra 1986. Foto: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon Rolf Kluge (født 27. desember 1923 i Kristiania, død 26. november 2007) var fra 1961 til 1991 redaktør i Budstikka. Han var utdannet magister i statsvitenskap fra 1957, men hadde allerede vel ti års fartstid som journalist. I sitt yrke gjorde han seg også bemerket som leder i Norsk Redaktørforening fra 1974 til 1978. I tillegg var han kommunepolitiker for Høyre, var engasjert i idretten og som lokalhistoriker—hvor hovedverket var Budstikkas hundreårs-historie. Kluge var sønn av montør Trygve Kluge (1901–1935) og Marie Olsen (1898–1930), men vokste opp på barnehjemmet Granly på Høvik i Bærum. Han ble boende i kommunen og tok eksamen artium i 1944. Etter Høvik skole gikk han på Stabekk kommunale høyere almenskole til den ble stengt som en del av lærerstriden under krigen; han fullførte på Valler kommunale høyere almenskole. I 1952 ble han valgt som leder i alumnus-klubben Fraternitas Vallerensis etter Victor Hellern.   Les mer … Wilhelm Christian Magelssen. Foto: Hentet fra Norges gejstlighet i 1914 (1915) Wilhelm Christian Magelssen (født 2. juli 1841 i Sogndal, død ca. 15. november 1922 i Kristiania) var teolog. Han virka som sokneprest i flere bygder på det indre Østlandet, i tillegg til Berg på Senja. Magelssen avslutta karrieren som prost over Hadeland og Land. Magelssen vokste opp i Vestre Toten, der faren Wilhelm Christian Magelssen (1804–1876) ble sokneprest i 1842. Mora het Maren Dortea Marie f. Christie (1805-82); også hun var fra en prestefamilie. Wilhelm Christian Magelssen var del av en stor søskenflokk på elleve unger.   Les mer … Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880 Foto: Akershusbasen. Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.   Les mer …		Se også Bibliografi: Viken fylke Historielag i Viken fylke   Kategorier for Viken fylke Viken fylke Aker Akershus Aremark kommune Asker kommune Asker og Bærum Aurskog-Høland kommune Avisklipp fra Banneret Avisklipp fra Buskeruds Blad Buskerud Buskerudmuseet Bærum kommune Drammen kommune Drammensvassdraget Eidsvoll kommune Enebakk kommune Flesberg kommune Flå kommune Follo Fredrikstad kommune Frogn kommune Gjerdrum kommune Glomma Gol kommune Halden kommune Haldenvassdraget Hallingdal Hardangervidda Hemsedal kommune Hol kommune Hole kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Indre Østfold Indre Østfold kommune Jevnaker kommune Karl Gustav-krigene Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Lillestrøm kommune Lunner kommune Lørenskog kommune Marker kommune Modum kommune Moss kommune Mosseregionen Mossevassdraget Museene i Akershus Nannestad kommune Nedre Glomma Nes kommune Nesbyen kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordre Follo kommune Nore og Uvdal kommune Numedal Oslo katolske bispedømme Oslomarka Rakkestad kommune Ringerike Ringerike kommune Rollag kommune Romerike Råde kommune Rælingen kommune Sarpsborg kommune Sigdal kommune Skiptvet kommune Spikkestadbanen Ullensaker kommune Vestby kommune Våler kommune (Østfold) Ål kommune Ås kommune Østfold Østfoldmuseene Øvre Eiker kommune   Andre artikler Halvdan Eyvind Stokke Østre Aker sokn Huseby skole (Oslo) Frithjof Aslesen Bjerke under Voksen Huseby skole stasjon Frederik Rode (1800–1883) Berg (gård i Oslo) Smestad transformatorstasjon (Oslo) Søndre Jarbakken under Voksen Henrik Nissen (1888–1953) Sølyst Haugerud teglverk Skar kruttverk Voksen mølle Den norske Eterfabrikk Hjulmakerstuen under Ullern Augusta Schlytter Akershus Caspar Herman von Storm Stor-Oslo Operasjon Betongblanding Statsarkivet i Oslo Bergstrøm misjonshus Hieronymus Heyerdahl (1773–1847) Fosby Brønnøya (kulturminneløype) Lilla Hansen Bjørn Blegen Carl Frithjof Hansen