Forside:Viken fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold Om Viken fylke Vikens fylkesvåpen. Viken fylke oppsto ved sammenslåing av fylkene Buskerud, Akershus og Østfold, med virkning fra 1. januar 2020. Dette ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017, under behandling av regionreformen 2014–2018. Oppdelingen av Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark fylker og Ålesund kommune ble formelt vedtatt av Stortinget 14. juni 2022. Forslaget som ble vedtatt av Stortinget er i stor grad den samme som regjeringens opprinnelige proposisjon. Dermed er det politisk vedtatt at dagens Viken gå tilbake til gamle Akershus, Buskerud og Østfold fylker fra og med 1. januar 2024, med unntak for at det ikke er bestemt hvor Jevnaker og Hole skal høre til. Hole hørte til Buskerud før sammenslåingen, men hadde søkt om overføring til Akershus. Dette ble ikke behandla ferdig, fordi det med sammenslåing av fylkene ikke lenger var en aktuell problemstilling. Jevnaker ble overført fra Oppland til Viken, og det er usikkert om dette skal opprettholdes, eller om Jevnaker skal over til Innlandet fylke. Tidligere Røyken og Hurum kommuner ble sammenslått med Asker, og overført fra Buskerud til Akershus; det ser ut til at den nye storkommunen blir værende i Akershus etter oppdeling. Regionen består av tre tidligere fylker, og inne i dette nye fylket ligger Oslo. Fylket har sitt nordligste punkt ved Skoddetinden i Hemsedal kommune, og det sørligste nær Holtet tollstasjon i Halden kommune. I luftlinje er det omkring 305 km mellom de to punktene, og langs vei er det drøyt 360 km. Østligste punkt er nær Bjørknes i Nes på Romerike, og det vestligste nær Blyvarden på Hardangervidda. Her er avstanden i luftlinje omkring 239 km; Blyvarden ligger langt unna nærmeste vei, så det gir liten mening å se på kjøreavstanden.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler St. Birgitta kirke i Ridehusgaten 26 med prestegården bak. Foto: Anton Olsen/Nasjonalbiblioteket (1920–1930) St. Birgitta menighet er en katolsk menighet i Oslo katolske bispedømme som omfatter østfoldkommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Hvaler. Menigheten som ble grunnlagt i 1878 har sitt sete på Cicignon i Fredrikstad og er viet til Birgitta av Vadstena. St. Birgittas første hyrde var pastor Karl Franciskus Carlén. Han ble utnevnt til sogneprest i 1878, og fikk i oppdrag å bygge opp menigheten. Allerede året etter forlot han Fredrikstad, og P.E. Kjelsberg, en av de første norskfødte katolske prester etter reformasjonen, tok over. Han forble hos sin menighet fra 1879 til han døde i 1887. Siden 2015 har pastor Premanath Jagath Gunapala O.M.I. fra Sri Lanka vært menighetens sogneprest.   Les mer … Faksmile fra Indre Akershus Blad, 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne». Aud Maggi Andersen (født 22. november 1920 i Aurskog, død 26. august 2000) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i Gestapos agentavdeling. Hun fikk dekknavnet Wenche Sørensen, var agent nummer 83, og hadde Josef Heinrich Seufert som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951 levde hun et anonymt familieliv.   Les mer … Metodistkirken i Lillestrøm. Foto: Borgen 1999. Lillestrøm Metodistmenighet er en frikirke, og den ble offisielt stiftet 3. september 1899. Før den tid var metodistene i Lillestrøm med i den flerkirkelige foreningen Den Frie Broderkredsens Forening. Gruppa av metodister vokste, den gikk ut av Broderkredsen og var fra 1895 en menighet under 1. Metodistmenighet i Oslo. I 1899 fikk den sin egen kirke, og siden den tid har menigheten drevet en mangesidig virksomhet her. De siste åra har medlemstallet gått ned som følge av naturlig avgang og ved at nye ikke melder seg inn. Det samme har skjedd nasjonalt.Folketellingen fra 1900 viser at det bodde 28 metodister i Lillestrøm. Av disse var det 17 voksne og 11 barn. Tellingen forteller også at de første metodistene i Lillestrøm var innflyttere som i andre byer og tettbygde strøk. 13 kom fra sagbruksmiljøer i Vestfold, fem fra Eidsvoll, seks fra Elverum, to fra Drammen og to fra Bærum.   Les mer … Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930. Foto: Akershusbasen. Lillestrøm kommunale kino ble satt i drift 1. september 1915. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at den skulle være kommunal. Kinoen holdt til i Folkets hus, og fra 1920 ble det også kinodrift i Den konservative arbeiderforenings lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i Lillestrøm før høsten 2005 da SF Kino etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som Lillestrøm kultursenter med status som regionalt kulturhus.   Les mer … Lars Reinton. Foto: Osvald Medhus Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 15. oktober 1987 i Oslo) var lærer og historiker, dr. philos. Fra 1955 var han statsstipendiat. Reinton viet store deler av sitt liv til å skape en god vitenskapelig og organisatorisk ramme om lokalhistorien, og det er denne innsatsen han huskes best for i dag. Han var blant annet leder for Landslaget for bygde- og byhistorie i 25 år, fra 1945 til 1970. Hans bygdebok om hjembygda Hol ble veiledende for senere verk. Også mye av hans akademiske arbeid er nært knyttet til lokal- og slektshistoriske temaer. Det gjelder definitivt hans doktoravhandling fra 1939 om Villandane, og kan med god rett sies også om hans seinere store arbeid om seterdrift i Norge.   Les mer … Dampskipet «Strømmen» på Øyeren i 1925. Foto: Akershusbasen. Dampskipet «Strømmen» ble bygd ved Akers mekaniske verksted i 1865 og satt i rutetrafikk på Øyeren 19. september det samme året. Det var Norsk Hovedjernbane (NSB) som fikk bygd og drev båten som fraktet passasjerer og gods og fra 1873 post til bygdene ved Øyeren. «Strømmen» hadde på det meste ni anløpssteder mellom Dampskipskanalen i Lillestrøm i nord og Sandstangen i sør. Den hadde vanligvis ti seilingsmåneder i året, den korresponderte med togtrafikken i Lillestrøm og kunne frakte 180 passasjerer. Godsmengden og tallet på passasjer ble kraftig redusert fra 1889 da jernbanen i Indre Østfold ble anlagt, og heretter var turisttrafikken den største inntektskilden. Dette året ble «Strømmen» solgt til et privat eierselskap. Et nytt selskap kjøpte båten i 1919, og etter den siste sesongen i 1927 ble den året etter solgt til Christiania Spigerverk der den endte sine dager som spiker.   Les mer … Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011. Fram-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju. Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene Sønjuhaugen, Hesjebråtan og Kinnes og et par skogeiendommer (bruksnummer 2) og (bruksnummer 3) er etter hvert blitt skilt ut fra gården.   Les mer … Postombæring med hest. Foto: Postmuseet. Posthistorien i Skedsmo går tilbake til 1600-tallet. Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge 17. januar 1647. Etter at det ble opprettet fast postforbindelse mellom København og Christiania, ble det etablert postruter langs landeveien bl.a. fra Christiania til Trondheim. Frakting av post ble basert på en ordning med postbønder etter stafettprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byene. På gamle kart er oldtidsveien over Romerike betegnet som postvei. For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.   Les mer …		Se også Bibliografi: Viken fylke Historielag i Viken fylke   Kategorier for Viken fylke Viken fylke Aker Akershus Aremark kommune Asker kommune Asker og Bærum Aurskog-Høland kommune Avisklipp fra Banneret Avisklipp fra Buskeruds Blad Buskerud Buskerudmuseet Bærum kommune Drammen kommune Drammensvassdraget Eidsvoll kommune Enebakk kommune Flesberg kommune Flå kommune Follo Fredrikstad kommune Frogn kommune Gjerdrum kommune Glomma Gol kommune Halden kommune Haldenvassdraget Hallingdal Hardangervidda Hemsedal kommune Hol kommune Hole kommune Hurdal kommune Hvaler kommune Indre Østfold Indre Østfold kommune Jevnaker kommune Karl Gustav-krigene Kongsberg kommune Krødsherad kommune Lier kommune Lillestrøm kommune Lunner kommune Lørenskog kommune Marker kommune Modum kommune Moss kommune Mosseregionen Mossevassdraget Museene i Akershus Nannestad kommune Nedre Glomma Nes kommune Nesbyen kommune Nesodden kommune Nittedal kommune Nordre Follo kommune Nore og Uvdal kommune Numedal Oslo katolske bispedømme Oslomarka Rakkestad kommune Ringerike Ringerike kommune Rollag kommune Romerike Råde kommune Rælingen kommune Sarpsborg kommune Sigdal kommune Skiptvet kommune Spikkestadbanen Ullensaker kommune Vestby kommune Våler kommune (Østfold) Ål kommune Ås kommune Østfold Østfoldmuseene Øvre Eiker kommune   Andre artikler Wilhelm Hansen Færden Trygve Ottar Iversen Frithjof Aslesen Huseby skole stasjon Kirsten Flagstad Vestgrensa stasjon Jon Alfred Mjøen Hovin teglverk Skar sag Skryta under Ulven Marienlyst (strøk) Ellendalen spinderi Arne Hauge Hoppbakker i Akershus Glomma Fylkesvei 120 Sanitetsforeninger i Akershus Haldenregionen Liste over artikler om Aremark kommune Ole Hallesby Petter Ødegaard Haldenkanalen Aremarksjøen Stenselva Per Thyness Asker bibliotek Frank Hellman Carl Frithjof Hansen Otto Valstad Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen