Forside:Buskerud

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
DISTRIKT: Eiker • Hallingdal • Numedal • Ringerike
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Jevnaker • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål

Om Buskerud
06 Buskerud vapen.png
Oversiktskart over kommuner i Buskerud fylke
Buskerud var et fylkeØstlandet. Det grenset mot Akershus, Oslo, Oppland, Sogn og Fjordane, Hordaland, Telemark og Vestfold. Administrasjonssenteret var Drammen. Den 1. januar 2020 ble Buskerud en del av nye Viken fylke sammen med Akershus og Østfold.

Fylket ble opprettet i 1919 da Buskeruds amt ble omdefinert. Navnet kommer fra den gården i Modum hvor kongens fogder hadde tilhold og som i sin tid hadde gitt navn til amtet. Gården er omtalt allerede på 1300-tallet og tilhørte inntil reformasjonen biskopen i Hamar biskopdømme og het da Biskupsruð (Biskopsrud).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Den 120 meter lange dekningsgraven.
Foto: Brastad/Eiker Arkiv

Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.

I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud.   Les mer …

Bislett stadion var hovedarena for skøyteløp og seremonier under vinterlekene i 1952.
(2013)

De 6. olympiske vinterleker ble arrangert i Oslo fra 14. til 25. februar 1952. Dette var de første olympiske leker som ble arrangert i Norge. Med sju gullmedaljer ble Norge beste nasjon. Arrangementet satte tydelige spor etter seg i byen, i et land der gjenoppbygginga etter andre verdenskrig fortsatt pågikk for fullt. Gamle idrettsanlegg ble opprusta, nye ble bygd og det kom på plass hoteller, deltakerlandsby og annen nødvendig infrastruktur. Hovedarkitekten for nye anlegg var Frode Rinnan, som la vekt på en enkel og funksjonalistisk stil. I Rødkleiva hadde man lenge drevet med alpine grener, men uten noe skikkelig anlegg. Det ble bygd skitrekk, tribuner og annet nødvendig. Publikum ankom både via Sørkedalen og trikken til Lillevann stasjon. Denne stasjonen var ikke innretta for store folkemengder, så da omkring 25 000 mennesker skulle hjem etter den første dagen i anlegget, svikta transportsystemet.

Også på Norefjell i Krødsherad kommune ble det arrangert renn i alpine grener. Her sleit man både med overnattingssteder og veiforbindelse. Det ble bygd ny bru over Noresund, og Oslo kommune skjøt inn midler til ny vei fra dalbunnen til anlegget og deler av omkostningene til nytt skitrekk. Buskerud fylke betalte også en stor del av regninga. Mange frykta at det skulle bli en skandale, men anlegget sto klart og fungerte svært bra.   Les mer …

Hans Strøm
Hans Strøm (født 1726, død 1797) var doktor i teologi, naturvitenskapsmann og forfatter av både topografiske, zoologiske og botaniske verker. Strøm ble født i BorgundSunnmøre, og døde i Hokksund. Strøm var sønn av prost Peder Strøm (1682-1741) og Gunhild Susanna Hagerup (1687-1764). I 1745 tok han teologisk embetseksamen i København. Av yrke var han først kapellan i Borgund 1750-1764, deretter sogneprest i Volda 1764-1779, og til sist sogneprest i Eiker fra 1779 til sin død i 1797.   Les mer …

Larsens Våbenforretning på Stortorget 13b i Kristiania.
Foto: Daniel Georg Nyblin (ca. 1890)
Hans Larsen (født 15. desember 1823, død 6. januar 1907) var børsemaker. Han var født på Øststun Store Kvevli i Blaker, og var sønn av Lars Kristoffersen Kvevli (1797-1868) og hans første kone Lisbet Paulsdatter (1798-1826). Han etablerte Larsens Våbenforretning i Kristiania, som var svært kjent i samtida, og var også en habil skytter. Ikke minst var han læremester for Erik Jørgensen, som senere ble en av mennene bak Krag-Jørgensen-geværet. Børsemakergata i Drammen har fått navnet sitt etter Larsen.   Les mer …

Hieronymus Heyerdahl, maleri i Værnes kirke.
Hieronymus Heyerdahl (født 31. august 1773 i Aremark, død 6. mars 1847Gran) var sokneprest og eidsvollsmann. Han var en samfunnsengasjert prest, som gjorde tjeneste i forskjellige menigheter gjennom mer enn femti år. Han var sønn av sorenskriver Halvor Heyerdahl og Maren Dorothea Bassøe. Som toåring mista han mora, og han vokste derfor opp hos morfaren, kansilliråd Hieronymus Bassøe i Rakkestad. Han ble satt i undervisning av morfaren. Fra han var elleve år gammel i 1784 bodde han hos sokneprest Torkild Halvorsen Aschehoug i Rakkestad og fikk undervisning av ham. Han ble så sendt til latinskolen i Christiania, hvor han gikk ut i 1790. Deretter fulgte universitetsstudier i København, med teologisk embetseksamen i 1794.   Les mer …

Peter Flor 1842. Maleri av Mathias Stoltenberg.

Pierre Poumeau (Peter) Flor (fødd 25. september 1775 i Vestre Aker, nå Oslo kommune, død 8. april 1848 i Drammen) var offiser, jurist, publisist og politikar. Det franske namnet hans skuldast oppkalling etter general Pierre Poumeau i Christiania, men Flors førenamn har vanlegvis vorte fornorska til Peter både i samtida og i ettertid. Flor vart kjend som ein radikalt liberal politikar, som i dei fyrste åra etter 1814 stod i fremste rekkje i motstanden mot Karl Johans forsøk på å endre grunnlova i monarkisk og unionsfremjande retning. Flor var sentral i «Den gamle opposisjonen» på stortinga 1818-1822. På stortinget 1821 vart denne opposisjonen omtala som Det Flor-Hoelske parti etter han og meiningsfellen Jacob Hoel.

Peter Flor var son av auditør og regimentskvartermeister (og titulær generalkrigskommissær) Jens Lorentz Flor (1731-1806) og Maren Bolette Heegaard. Peter var fødd på garden Lilleaker i Vestre Aker. Om han voks opp der, er uvisst. Faren kjøpte seinare garden Haugbo i Asker og slo seg ned der med familien. Det er mogleg at Peter allereie flytta heimefrå på det tidspunktet. Mora Maren Bollette Heegaard døydde, og faren gifta seg opp att med Abel Margrethe Schnitler. I følgje Ovenstads militærbiografiar skal paret ha blitt separert etter berre eit par års barnlaust ekteskap.   Les mer …

Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken
Ola Martinus Høgåsen (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen. Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen (Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Ola Martinus Høgåsen var fødd som eldstemann i ein syskenflokk på 10 på småbruket Høgåsen i Tjura krins i Grue kommune. Foreldra var Anton Høgåsen (fødd 1876) og Lina Høgåsen fødd Jensrud. Dei dreiv småbruket saman, og Anton hadde arbeid i skogen attåt. Bruket Høgåsen var opphavleg husmannsplass, men Anton hadde kjøpt den til sjølveige i 1895. Både på fars- og morssida hadde Ola Martinus svenske og finske innvandrarar i slekta. Han forfinska stundom namnet sitt til Mattio Reisanen. Ola Martinus voks opp i ein politisk engasjert og kulturelt interessert familie. Det var mykje forteljing og song i heimen. Både faren Anton og farfaren Martinus var radikale venstremenn.   Les mer …

Logo til den håndskrevne avisen Spøg og alvor, som foreningen ga ut.

De Unges Samfund var en forening i Drammen kommune, etablert i 1869 og oppløst i 1894. Offisielt var det Drammens yngre Handelsstand som stiftet De Unges Samfund i august 1869. Elias Kræmmer antyder derimot at Samfundet ble stiftet etter oppmuntring av byens fornemste mødre, «i det håp å skjerme sine håpefulle poder fra St. Olafs farer – for ikke å si fedre». (St. Olafs klub var en såkalt selskapsforening som ble startet på siste halvdel av 1700-tallet).

Foreningens formål var å tjene som et samlingspunkt for de tanker og ideer som rørte seg blant de yngre krefter i byen, for dermed å jobbe for en rikere utvikling ved gjensidig påvirkning. De skaffet seg et godt og rikholdig bibliotek. De opprettet sangforening, orkester, dramatisk forening og en diskusjonsforening. De arrangerte også årlig ett eller flere ball, i tillegg til andre selskapelige sammenkomster.   Les mer …
 
Sjå óg
 
Eksterne ressursar
Forside:Buskerud/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Buskerud
 
Andre artiklar