 Siggeruds gate på Gjøvik. Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?»
Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var. Les mer …
 Hovedbygning og to internatbygninger, sett fra adkomsten fra Blindernveien. (2012) i Oslo har adresse Blindernveien 41 og ble oppført i nyklassisisme i årene 1923 til 1925, arkitekt Nicolai Beer. Det drives som en privat stiftelse. Det var fram til 1976 bare for mannlige beboere, men i dag er det åpent for studenter av begge kjønn og fra alle studieretninger. Hovedbygningen har fellesrom i første etasje og underetasjen og studenthybler i andre etasje. Mot øst er det bygget en lavere sidefløy som i dag er studenthybler, men som opprinnelig ble bygget for ansatte. Mot Problemveien ligger en portbygning som delvis er tjenestebolig for «husfar» og delvis i bruk som studenthybler.
I interiøret finnes det nyklassiske detaljer, som buer og sirkelrammer i matsalen, foajeen og biblioteket. Peisestua er utført i samme stil i mørk brun eik med et forsøk på å skape en gammel, engelsk atmosfære. Les mer …
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere, med i prinsippet tilsvarende antall plasser, 113 med og 118 uten jord, de siste hovedsakelig håndverkere.
Husmannsplassene var ofte i marginale områder, ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. Noen plasser, særlig de opp mot skogkanten kunne ha et større areal på 10-15 dekar eller mer. Særlig plassene under Bærums Verk hadde større areal og tilgang på mer skog. Les mer …
 Portrett av Philip Pedersen, 1930-tallet. Foto: Oslo Museum, Byhistorisk samling (født 11. mai 1889 i Kristiania, død 4. mai 1951 i Bærum) var lærer og seinere direktør på yrkesskole, og direktør ved Norsk Teknisk Museum. Han var Arbeiderparti-politiker og dypt religiøs. Han var sønn av handelsborger og salmaker Justus Pedersen (1860–1928) og Elisabeth Andersson (1862–); begge svenskfødte. I hjemmet ( Bjergstien 4c) lærte han om kristendommen, og «lyste [seinere] opp når han talte om mor og far og barndomshjemmet». Han begynte på Kristiania tekniske skole og etter å ha blitt ferdig her i 1912, ble han ansatt som lærer i maskinfag ved KTS i 1914. I 1915 gifta han seg med Elin f. Blom (1888–1971). Ekteparet bosatte seg på Lysaker og hadde to døtre. Les mer …
 Artilleribygningen og krutthuset på Blaker skanse. Foto: Chris Nyborg (2014) (gnr. 118/3) er et fredet festningsanlegg på østbredden av Glomma i Blaker i Lillestrøm kommune, anlagt 1683. Skansen ligger rett ved Blaker tettsted, og ble anlagt på grunn som opprinnelig hørte til garden Svarstad. Den havnet i midtpunktet for krigshandlinger både i 1718, da den ble beleiret av en svensk hær, og i 1808, da svenskene inntok den i to dager. Den fikk sin nåværende utforming som stjerneskanse i 1750-åra. Skansen ble nedlagt som festning i 1820, men var fortsatt militært område til 1893. Fra 1917 til 2003 holdt Statens Husflidsskole, senere Høgskolen i Akershus, til her. Blaker skanse ble anlagt i 1683, etter at Christian V hadde gitt sin approbasjon 27 januar det året. Anleggelsen ble ledet av feltmarskalkløytnant Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som var øverstbefalende over den norske hæren. Soldater fra de nærmeste bygdene, Enebakk, Fet, Aurskog, Blaker, Sørum og Nes, ble pålagt å bidra med det de kunne av folk og hester til byggearbeidet. Skansen ble anlagt som ledd i den første systematiske befestningen av Glommalinja. Årsaken til at skansen ble anlagt akkurat her, var at man trengte å beskytte Blakersund, som var et viktig fergested over Glomma. Les mer …
 Halfdan Cock-Jensen Foto: Ukjent. (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.» Les mer …
 Akershus Arbeiderblads lokale i 1930-åra. Foto: Akershus Arbeiderblad/Akershusbasen. er en oversiktsartikkel om det livlige avismarkedet i Lillestrøm og omegn. Av oversikten nedenfor går det fram at mange av avisene hadde kort levetid. Dette var ofte aviser som oppsto av enkeltpersoners særinteresser og politiske engasjement. Fra midten av 1800-tallet begynte en stor innflytting fra hele landet til de nye industristedene Strømmen og Lillestrøm. Her oppsto det radikale miljøer, og partiene Høyre og Venstre kjempet om arbeidernes stemmer etter utvidelsen av stemmeretten i 1884, men særlig etter at den allmenne stemmeretten for menn var innført i 1898. Særlig var sagbrukseierne ivrige etter å få arbeiderne til å stemme konservativt. Derfor spredte de både lokale og regionale høyreaviser blant sagbruksarbeiderne. Les mer … | 
