 Hekkende kongepingvin på Sør-Georgia. Kongepingviner fra Sør-Georgia var de første som ble satt ut i Lofoten og Finnmark i 1936. Foto: Jason Auch ble satt ut i siste halvdel av 1930-tallet i et forsøk på å danne permanente pingvinkolonier. Noen av fuglene overlevde en tid og kan ha formert seg, men forsøket var mislykket, og alle fuglene var borte etter noen år. Etter forslag fra forfatter Carl Schøyen ble ni kongepingviner fra øya Sør-Georgia i august 1936 satt ut av Landsforbundet for naturfredning i Norge (nå Norges Naturvernforbund). To par ble satt ut på Røst i Lofoten og to par og en ungfugl ble satt ut i Gjesvær i Finnmark. Pingvinene forlot disse stedene etter kort tid, og streifet deretter enkeltvis omkring langs kysten. Én pingvin ble fanget i nærheten av Svolvær, en annen ved Stave på Andøya. Begge disse ble sendt tilbake til Røst. En tredje pingvin ble slått ihjel ved Horseid i Moskenes i oktober 1936. To av pingvinene ble også sett i Vestfjorden nord for Landegode høsten 1936. En av pingvinene som ble satt ut i Gjesvær ble slått ihjel i Gamvik i januar 1937, en annen ble skutt på men ikke truffet av en alkejeger utenfor Lyngen. Et av de stakkars dyrene drev i 1938 i land på Sanna i Træna, og var det bare hammen igjen av.Sommeren 1938 satte Landsforbundet for naturfredning i Norge ut 13 gulltoppingviner og 10 bøylepingviner fra Sør-Georgia på Røst. Les mer …
 Foto av Pauline Hall fra rundt 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. (født 2. august 1890 på Hamar, død 24. januar 1969 i Oslo) var skribent og komponist. Hun regnes gjerne som landets mest betydelige kvinnelige komponist etter Agathe Backer Grøndahl, men var også blant annet musikkanmelder i Dagbladet i en årrekke. I 1938 var hun en av initiativtakerne til opprettelsen av foreningen Ny Musikk, hvor hun var formann helt til 1961.
Pauline Hall var datter av apoteker Isak Muus Hall (1849-1914) og Magdalena Catharina Agersborg (1854-1934).
Hun var ikke gift. Gjennom en betydelig del av hennes liv bodde hun sammen med Caroline Amalie Olden (1887–1981). Deres forhold har blitt omtalt som et samboerforhold i brytningspunktet mellom peppermøsamfunnet og et lesbisk forhold i mer moderne forstand. Kort tid etter fødselen flyttet Pauline Halls familie til Kabelvåg, hvor de ble i 10 år før de vendte tilbake til Hamar, der Pauline Hall avsluttet sin skolegang med examen artium i 1907. Les mer …
 Konrad Markussen (1931-2015) var direktør i Hålogaland Kraft. Foto: Harstad Tidende (født i Ibestad 11. desember 1931, død i Harstad 19. februar 2015) var sivilingeniør, direktør i Sør-Troms Elforsyning og Hålogaland Kraft, lokalhistoriker og forfatter. I 1975 ble Markussen ansatt i Sør-Troms Elforsyning (STE) som overingeniør og leder for bedriftens prosjektavdeling. Tre år senere overtok han også verkets systemavdeling. Da direktørstillingen ble ledig i 1980 etter at Nils A. Selseth forlot Harstad, var Markussen selvskreven til å overta stillingen. Da STE gikk inn i Hålogaland Kraft i 1997, ble Markussen adm. direktør til han gikk av med pensjon i 1999. Da Markussen var ett år, flyttet familien fra Ibestad til Svolvær, hvor han vokst opp i et idrettsmiljø der han engasjerte seg i fotball og skihopping. Hans første møte med Harstad var som skihopper i Landsåsbakken i 1950. Konrad Markussen tok først eksamen ved Telegrafskolen og arbeidet et par år i Svolvær og Oslo som telgrafassistent. Men så tok hans interesse for «elektronikken» overhånd, og etter en god eksamen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), ble han ansatt i Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt i Trondheim. Les mer …
 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer … | 
