Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden. Foto: Karl Ragnar Gjertsen (2018)
Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due.
Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.
Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.
I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.
På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang. Les mer …
Brevik Blikvarefabrik. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.
Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.
Les mer …
Trosvik Verksted. Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Trosvik Verksted A/S ble anlagt av Ola Jacobsen (født 1881 i Larvik) i 1916. Verkstedet lå i Brevik og var et båtbyggeri.Trosvik Verksted A/S ble startet av Ola Jacobsen i 1916 under firmanavnet Trosvik Slip & Verksted. Jacobsen var eneinnehaver og teknisk leder for firmaet. I 1918 ble verkstedet solgt til et konsortium, og gikk deretter over til aksjeselskap under firmanavnet Trosvik mekaniske Verksted A/S. I 1925 ble det overtatt av et familieselskap ved navn Trosvik Verksted A/S der familien Jacobsen eide alle aksjene. Ola Jacobsen var direktør for selskapet, men i 1933 fikk sønnen, diplomingeniør Odd Jacobsen, firmaets prokura. Les mer …
Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn.
Norrøna Fabrikker før 1949. Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952. Les mer …
Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.
Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.
Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård. Les mer …
|