Forside:Porsgrunn kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Vestfold • Telemark (Distrikt: Grenland • Aust-Telemark • Vest-Telemark
KOMMUNE: Bamble • Drangedal • Fyresdal • Hjartdal • Kragerø • Kviteseid • Midt-Telemark • Nissedal • Nome • Notodden • Porsgrunn • Seljord • Siljan • Skien • Tinn • Tokke • Vinje

Om Porsgrunn kommune
0805 Porsgrunn komm.png
Porsgrunn kommune er en kommune i Vestfold og Telemark fylke (før 1. januar 2020 i Telemark). Den har navn etter kommunesenteret Porsgrunn. Kommunen grenser mot Skien, Siljan, Larvik og Bamble, og hadde per 2015 35 755 innbyggere. Porsgrunn fikk status som kjøpstad i 1807, og i 1842 ble stedet en egen bykommune. Kommunen ble utvidet 1. juli 1920 med deler av tre tilgrensende landkommuner: En del av Gjerpen kommune med 437 innbyggere, en del av Eidanger kommune med 550 innbyggere og en del av Solum kommune med 1614 innbyggere ble alle overført til Porsgrunn. Neste utvidelse kom 1. januar 1964, da de to nabokommunene Eidanger og Brevik med henholdsvis 13 018 og 2498 innbyggere ble innlemmet i Porsgrunn kommune. Porsgrunn kommune hadde 10 863 innbyggere før sammenslåinga. I samme omgang ble to mindre områder fra nabokommuner i Vestfold lagt til: Bruka Enigheta, Høyberg og Skavåsen med til sammen 12 innbyggere ble overført fra Brunlanes kommune, og et område med 75 innbyggere ble overført fra Hedrum kommune.

1. januar 1968 ble dessuten en del av Skien kommune med 3554 innbyggere overført. Det dreide seg om områder i de tidligere kommunene Gjerpen og Solum, som i si helhet var blitt slått sammen med Skien i 1964.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Stasjonsbygningen sett fra plattformsiden.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
(2018)

Brevik stasjon har i dag adresse Strømtangvegen 11 i Brevik og åpnet 15. oktober 1895 som endestasjon på Brevikbanen. Bygningen er i en nyromansk stil og er med uthus er tegnet av arkitekt Paul Due. Både stasjonsbyygningen og uthuset er bygget i upusset tegl, i en nyromansk stil med hjørnesteinmarkeringer og med rik stukkdekor. Due tegnet også et godshus i tre som er en del av stasjonsanlegget.

Vindusrekken i andre etasje og portalen i første er preget av rundbuestil. Fasaden mot gaten har en midtrisalitt som markerer hovedinngangen i en buet portal og gir bygningen funksjonen som en byport.

I andre etasje var det tjenesteleilighet for stasjonsmesteren. Bygningen rommet også et telegrafirom og et administrasjonsrom.

På 1950-tallet var det en omfattende innvendig ombygging. Inngangen til billettsalget og venterommet hadde tidligere hatt inngang fra plattformene, men fikk inngang fra gatesiden i stedet. Samtidig ble det innredet med mer kontorplass og et nytt billettsalg. Mot plattformene ble det bygget et vindfang.   Les mer …

Brevik Blikvarefabrik.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Brevik Blikvarefabrik ble startet i Brevik i 1898.I 1898 tok kjøpmann H. M. Albretsen, blikkenslager M. Eriksen og trelasthandler Sohlberg initiativet til en blikkvarefabrikk på Øya i Brevik. På den tiden ble blikkvarer bare produsert for hånd som hjemmeindustri, vesentlig i Oppland. M. Eriksen var fra Toten og kjente virksomheten derfra. Eriksen ble disponent i bedriften. Omsetningen var god. I 1905 brant fabrikken, men ble gjenoppført samme år. I 1912 ble produksjonen utvidet og modernisert. I 1930-årene hadde fabrikken ca. 30 ansatte.

Det ble produsert blikkvarer av mange slag, husholdningsredskaper som øser, litermål, vaskevannsfat, blikkspann, m.m., i tillegg til lykter, lakkerte jernvarer, helpressede stekeovnpanner m.m. Til bedriften hørte også fortinningsverk, lakkeringsverk, galvaniseringsanlegg og bøttefabrikk. Virksomheten utførte også stanse- og pressearbeid av alle slag. Produktene ble solgt over hele Norge.

  Les mer …

Trosvik Verksted.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Trosvik Verksted A/S ble anlagt av Ola Jacobsen (født 1881 i Larvik) i 1916. Verkstedet lå i Brevik og var et båtbyggeri.Trosvik Verksted A/S ble startet av Ola Jacobsen i 1916 under firmanavnet Trosvik Slip & Verksted. Jacobsen var eneinnehaver og teknisk leder for firmaet. I 1918 ble verkstedet solgt til et konsortium, og gikk deretter over til aksjeselskap under firmanavnet Trosvik mekaniske Verksted A/S. I 1925 ble det overtatt av et familieselskap ved navn Trosvik Verksted A/S der familien Jacobsen eide alle aksjene. Ola Jacobsen var direktør for selskapet, men i 1933 fikk sønnen, diplomingeniør Odd Jacobsen, firmaets prokura.   Les mer …

Norrøna Fabrikker vart etablert i 1883 og var ein smergel- og brynesteinsfabrikk som dreiv foredling av brynestein og seinare produksjon av kunststein. Fabrikken låg i Porsgrunn.
Norrøna Fabrikker før 1949.
Foto: Johs. Sætherskar, Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Grunnlaget for produksjonen ved Norrøna Fabrikker var brynestein frå Eidsborg i Tokke kommune. Brynesteinen blir rekna som den eldste eksportartikkelen i Noreg, og gjennom arkeologiske utgravingar har ein funne brynestein frå Eidsborg på alle dei seks kontinenta. Brynesteinen vart brote og kløyvd til råemne i brynesteinsbrota i Eidsborg og deretter frakta til Dalen og vidare gjennom Telemarkskanalen til Porsgrunn. Fabrikken si verksemd skapte stor aktivitet i Eidsborg. Siste last med brynestein vart frakta til Porsgrunn i 1952.   Les mer …

Jakob Jenssen Anderssen

Jakob Jenssen Anderssen (født 2. mai 1850 i Brevik, død 19. oktober 1921 på Evenes prestegård) var prost.


Foreldrene var Jacob Everin Andersen og Maren Pernille Jacobsdatter. Begge foreldrene døde i løpet av Jakobs første leveår. Jakob vokste opp hos sin onkel og tante, Svend Andersen Klemmetsdal og Anne G. Jacobsdatter i Østre Aker. I 1865 var Jakob latinskoleelev i Christiania.

Jakob Jenssen Anderssen giftet seg 15. august 1877 med Selma Randine Johanne f. Larsen i Johannes kirke i Kristiania. Selma ble født 16. november 1852 i Skoger og var datter av skolelærer Andreas Larsen og Margrethe Larsen. Selma døde 2. juni 1905 på Evenes prestegård.   Les mer …

Jacob Aall avbildet i 1839.
Jacob Aall (født 27. juli 1773, død 4. august 1844) var godseier, politiker, historiker og statsøkonom. I 1814 representerte han Nedenes amtRiksforsamlingen.

Aall var sønn av kjøpmann og verkseier Nicolai Benjamin Aall og Amborg Jørgensdatter Wesseltoft (1741–1815). Fra 1791 studerte han på Nyborg skole i Danmark, og i 1795 tok han teologisk embetseksamen. Etter å ha forsøkt seg som geistlig taler i Slemdal kirke mistet han troen på sine evner, og i 1796 vendte han tilbake til København for å studere naturvitenskap. I årene 17971799 var han i Tyskland, hvor han utdannet seg til bergmann i Freiberg og ved forskjellige gruver.

I 1799 dro han hjem til Norge. Faren hadde gått bort året før, og Aall brukte 170 000 riksdaler av arven på å kjøpe Nes jernverk i Holt. Han giftet seg samme år med Lovise Andrea Stephansen. Ved jernverket rasjonaliserte han driften. Da det brøt ut krig i 1807, fikk bedriften vansker. Aall klarte å holde den i gang, og gjorde også en stor innsats for å avverge sult i befolkningen i omegnen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Porsgrunn kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler