Forside:Strinda

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt som Malvik kommune i 1891, mens det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964. Navnet betyr «strimmel», en henvisning til beliggenheten langs sjøen i strandsonen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Kommunen omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya. Det ble gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Johan Caspar de Cicignon
Johan Caspar eller Jean Gaspar de Cicignon (født rundt 1625 i Oberwampach i Luxembourg, død 7. desember 1696 i Fredrikstad). Han var generalmajor, festningsingeniør og byplanlegger. Han er særlig kjent som arkitekten bak reguleringen av de sentrale deler av Trondheim etter bybrannen i 1681 og utarbeidet også festningsverkene der, samt tilsvarende også i Bergen som kommandant på Bergenhus festning (1664–1669) og Fredrikstad. Han var fra 1679 til sin død bosatt på gården Trosvik ved Fredrikstad, etter at han i 1677 var blitt kommandant i Fredrikstad festning. Cicignons posisjon var etter hvert så sterk at han i det sterkt antikatolske Danmark-Norge fikk ha katolske prester i sin stab som også leste offentlige messer, og det ble innvilget religionsfrihet i Fredrikstad 1682–1691 for å ikke miste ham. I 1686 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen. Bydelen Cicignon i Fredrikstad kommune er oppkalt etter skansen som bar hans navn.   Les mer …

Lindeman og Ole Bull
Ludvig Mathias Lindeman (født 28. november 1812 i Trondheim, død 23. mai 1887 i Kristiania) var komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter Olea Crøger som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og Landstad om utgivelsen av Norske Folkeviser som kom i 1853. Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var Anne Severine Hickman og Ole Andreas Lindeman, som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. I tillegg fikk han undervisning i cello av Fredrik Carl Lemming. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.   Les mer …

Annie Louise Benkow (1895–1942).
Foto: Ukjent, fra Våre falne.
Annie Louise Benkow f. Florence (f. 30. januar 1895 i Skottland, død 1. desember 1942 i Auschwitz) var forretningsdrivende i Bærum. Hun var gift med fotografen Ivan Isak Benkow (1885–1955), og var mor til politiker og fotograf Jo Benkow.

Hun ble født i Skottland av jødiske foreldre som hadde emigrert fra Litauen. Familien kom til Norge i 1899, da hun var fire år gammel. Etter hvert møtte hun Ivan Benkow, som hadde flykta fra Russland i 1905 på grunn av pogromer der. De ble gift; for ham var det hans andre ekteskap. Deres første barn, Harry, kom til verden i Ystad i Sverige, og datteren Kristina ble født i Kristiania i 1914.

Familien flytta så til Kristiansund, der Ivan starta fotograffirma i 1914. I 1918 reiste de så tilbake til Kristiania, og derfra videre til Trondheim i 1920-åra. Der finner vi dem i Dronningens gate 38. De hadde da tre barn, for yngstemann Josef Elias – seinere kjent som Jo – ble født i Trondheim i 1924.

I 1930 flytta de til Stabekk, og Ivan Benkow etablerte studio i Stabekkhuset ved jernbanestasjonen. Annie Louise Benkow omtales som forretningsdrivende i Våre falne, og dette viser trolig til at hun var partner i fotoforretningen.   Les mer …

Lærer, klokker og legpredikant Johannes Jørgensen
Foto: Ukjent
Tegning av klokker Jørgensen i Menneskevennen 26. november 1892 under en av flere omtaler av ham etter hans død 20. oktober 1892
Johannes Jørgensen (født 22. desember 1850Dombås (eller Lesja), død 20. oktober 1892 i Kristiania) ble lærer i Sørøysund, klokker og lærer i Trondheim og Kristiania, og ble grepet av ideen om totalt avhold fra alkohol i tillegg til at han hadde et meget nært forhold til Kristus og religionen, som gjorde ham til legpredikant. Han ble den femte i rekken av formenn i det som den gang het Trondhjems fylke af D.N.T. i februar 1885. Seinere kom han under innflytelse av nyevangelisme og ble en vel aktet medarbeider i spredningen av Guds ord. Men dette skapte og store problemer for ham, vis a vis Johan Storjohann.   Les mer …

Slekta Falch nedstammer fra Adrian Rotgertssøn (Falkener), nevnt som borgermester i Trondheim mellom 1547 og 1594. Slektas eldste ledd er sist drøftet av Erik Lie i en artikkel i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 2002, og denne artikkelen må regnes for å utgjøre forskningsfronten når det gjelder Falch-slekta på 1500-tallet.   Les mer …

Augusta Aasen som brud 11. februar 1899. Foto eies av Junn Paasche Aasen
Augusta Aasen (født 19. mai 1878 i Osen i Søndre Throndhjems amt, død 2. august 1920 i Moskva) var en aktivist og sosialistisk agitator. Hennes foreldre var Fredrik Christian Paasche og Pauline Sivertsdatter Vaagen, og hun var gift med boktrykker Edolf Aasen (1877-1969), Steinkjer. Augusta Aasen var mor til forfatteren Arne Paasche Aasen (1901-1978). Hun var med å stifte arbeiderkvinneforeningen i Trondheim, og hun ble Arbeiderpartiets første kvinnelige representant i Trondheim bystyre. Fra 1912 begynte hun å opptre som politisk agitator for Arbeiderpartiet, og på Påskelandsmøtet i 1918 kom hun med i det sentrale partiarbeidet. Hun fikk en brå død 2. august 1920 i Moskva der hun var en av partiets delegater til 3. internasjonales 2. kongress.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar