Forside:Strinda

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag
TIDLIGERE FYLKE: Nord-TrøndelagSør-Trøndelag
DISTRIKT: (Sunnmøre) • Romsdal • Nordmøre • Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
KOMMUNE: TrondheimMalvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Klæbu

Om Strinda
Gården Lerchendal (Lerkendal), som opprinnelig lå i Strinda kommune.

Strinda var en kommune i Sør-Trøndelag. Deler av det opprinnelige herredet ble utskilt som Malvik kommune i 1891, mens det gjenværende ble innlemmet i Trondheim kommune i 1964. Navnet betyr «strimmel», en henvisning til beliggenheten langs sjøen i strandsonen mellom Byneset og Stjørdalshalsen.

Kommunen omringet opprinnelig Trondheim, idet bykommunen bare omfattet selve byhalvøya. Det ble gjennomført flere endringer av bygrensene slik at større deler ble innlemmet i byen, noe som førte til uklare grenser gjennom boligområder.

Strinda historielag ble dannet i 1996, og jobber med områdets historie på tvers av kommunegrensen mellom Trondheim og Malvik.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Gabriel Kirsebom Kielland og kona Mathea Christine Semb
Foto: Fra boken "Familien Kielland" av Axel Kielland, 1897
Gabriel Kirsebom Kielland (født 2. juni 1805 i Stavanger, død 31. mars 1882 i Trondheim) var jurist, revisor, bankmann og politimester i Trondheim.

Han var sønn av sokneprest Morten Henrik Kielland (1770–1826) fra slekta Kielland og Anna de Rytter (1770–1833).

Gabriel Kielland ble gift med Mathea Christine Semb (f. 1817), datter av konsul Christian Semb og Anna Charlotte Catharina Minor. Ekteparet fikk sju barn.   Les mer …

«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».
Foto: ukjent
(1920-åra)

Trondheim (tidligere Trondhjem og Nidaros; sørsamisk Tråante, pitesamisk Råndem, lulesamisk Roandem og nordsamisk Troanddin) er en by i Trøndelag (før 1. januar 2018 i Sør-Trøndelag), som har gitt navn til Trondheim kommune. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av Nidelva ved Trondheimsfjorden.Trondheim er knutepunkt mellom jernbane, hurtigruten og europavei 6. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i Midt-Norge. I middelalderen kom folk langs veiene inn til Nidarosdomen og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover 1500-tallet og 1600-tallet avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot Christiania og resten av Europa.

  Les mer …

Gabriel Lund. Kunstnar ukjend.
Gabriel Jochumsen Lund[1] (fødd i Farsund 4. oktober 1773, død i Trondheim 2. november 1832) var forretningsmann, konsul og postmeister, eidsvollsmann og stortingsmann, og hadde også teologiske studiar bak seg i ungdomen. Han tilhøyrde eit dominerande forretningsdynasti i fødebyen, og Gabriel Lund sjølv var den fyrste som budde i den kjende patrisiarbustaden Husan.Han var son av «Farsunds grunnleggjar», kjøpmann, skipsreiar, godseigar m.m. Jochum Brinch Lund (1743-1807) og Inger Marichen Lund fødd Luth (1744-1810). Gabriel hadde fem eller fleire sysken. Han var svoger til eidsvollsmannen Just Henrik Ely, som var gift med Lunds syster Caroline Nicoline Lund. Gabriel Lund gifta seg i Farsund 23. april 1802 med tremenningen sin Gidsken Edvardine Røring Lund (døypt i Farsund 13. juni 1781, død same stad 2. januar 1841). Ho var dotter til kjøpmann Søren Bruun Lund og Anne Else Benedikte Bugge. Ekteparet flytta truleg inn i søre fløya i det nybygde paleet Husan da dei gifta seg. Jochum Brinch Lund hadde bygd dette med tanke på sine to søner Gabriel og Ebbe. Sistnemnde flytta inn i den andre halvparten av bustaden litt seinare.   Les mer …

Styret i Barnelaget Bien ved 50-årsjubileet i 1935. Foran: O. P. Sæther, Berit Engan, Ole Mathisen og Margrethe Kvam. Bak: Solveig Moum og Aase Johnsen
Foto: Ukjent
Barnelaget Bien ble stiftet i Trondheim i det første møte som styret i Trøndernes Totalavholdsforening holdt, den 6. februar 1885. Lagets formål var som for hovedlaget; å skape avsky og forakt for rusdrikk i alle dens former. Til å lede arbeidet i barnelaget har man især benyttet seg av kvinner, men eldre menn med lang erfaring innen avholdsarbeidet har gjerne vært barnelagets ledere.

Antallet medlemmer har variert stort gjennom lagets første 50 år. Vi har ingen oppgave over når og hvor mange som møtte på første medlemsmøte, men i 1891 nådde laget å få 260 medlemmer. I de seinere åra, til midt på 1930-tallet har medlemsmassen variert mellom 50 og 70 medlemmer.

Bien har alltid benyttet seg av samme møtelokaler som det hovedlaget; Trøndernes Avholdslag har brukt. Mens man holdt hus i Bikuben, i Kongens gate 16 var det fast møtedag hver søndag ettermiddag. Seinere vekslet det i forhold til hovedlagets møter, og i årene fra 1925 fram mot 1935 var det møte hver tirsdag.   Les mer …

Halvard Olsen slik han ble framstilt i boka Den røde ungdom i kamp og seier som kom ut i 1923
Foto: Ukjent.
Halvard Olevarius Olsen (født 23. januar 1886 i Kvæfjord kommune, død 5. august 1966 i Oslo) var formann i Norsk Jern- og Metallarbeiderforbund 19191925 og leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL) i tiden 1925-1934. I okkupasjonstiden var han NS-medlem og nært tilknyttet staben rundt Vidkun Quisling. For dette ble han dømt for landssvik.Halvard Olsen var født og oppvokst i Tennvassåsen som da var i Kvæfjord kommune (seinere overført Harstad kommune), sønn av Ole Olsen Mallaug (født i Skjåk 1848) og hustru Hanna Karoline Halvorsen (født i Trondenes 1859). Foreldrene drev et lite gardsbruk (gnr. 49.4) som Hanna hadde overtatt etter sine foreldre. I folketellinga 1900 er Halvards far oppført som «Gaardbruger [selveier] og fisker».   Les mer …

Boktrykker, faktor, sanger, musiker og dirigent Gustav Christiansen. En vekstfaktor for Steinkjers sang og musikkliv fra 1912 til 1949.

Gustav Christiansen (født 26. oktober 1877 i Trondheim, død samme sted 13. desember 1949) hadde et stort musikalsk talent, som han øste av for flere kor og orkestre både i Trondheim og Steinkjer.

Han var sønn av Johan Kristiansen Jule og Grethe Røvik fra Inderøy. Christiansen vokste opp hos nære slektninger på Jule i Inderøy kommune fra 1885 til 1890. Han dro til sjøs (med jekt) allerede før han ble konfirmert. Det falt seg slik at han ble konfirmert i Trondenes kirke. I 20-årsalderen ble han utsatt for en ulykke som ledet til amputasjon av en fot, og han måtte da oppgi sjømannslivet.

Christiansen utdannet seg til boktrykker med håndverksbrev fra 31. desember 1903 i Waldemar Janssens trykkeri i Trondheim. Der ble han til 1907. Fra 1907 til 1912 var han typograf i arbeideravisa Ny Tids trykkeri, Trondheim. I 1912 reiste han til Steinkjer hvor han var han faktor i A/S Indtrøndelagens trykkeri i Steinkjer til 1916. Han ble innvilget et stipendium til den grafiske verdensutstillingen i Leipzig i 1914. I 1916 reiste han tilbake til Trondheim og var faktor i Adresseavisens trykkeri til 1920. Fra 1920 var han tilbake i Steinkjer og var først trykker hos A/S Nord-Trøndelag fra 1920 til 1940 og bestyrer i Steinkjer trykkeri A/S 1940–1947.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Strinda
 
Andre artiklar