 Visterflo med utløpet av tømmertunnelen og tømmerlensene. (1930) er en tunnel med en tømmerrenne av tre som går fra Isnesfjorden i Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune. Den er 3170 meter lang og er en av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler. Tømmerfløtingen på Glomma var svært viktig og forsynte sagbrukene i de nedre deler av vassdraget med tømmer. For «plankebyen» Fredrikstad utgjorde elva hovedtransportåren, men var ikke fra naturens side helt tilrettelagt for fløting på grunn av de store fallene gjennom den 23 meter høye Sarpefossen. Her ble etter hvert det bygget tømmerrenner, men dette forhindret ikke at mye tømmer ble knust.
I tillegg kom fløtingen utover på 1890-tallet også i konflikt med annen trafikk som brukte elven som ferdselsåre, som havnetrafikken til Sandesund i Sarpsborg.
Fredrikstad Tømmerdireksjon diskuterte flere alternativer, blant annet å bygge sluser fra Glengshølen til Torsbekkdalen og videre til Sandesund, mens et annet var å fløte gjennom Ågårdselva. Dette møtte imidlertid motstand fra Sanne og Soli brug, dessuten hadde en her også problemene med de store fallene i Sølvstufoss som ville ha ødelagt mye tømmer.
Fredrikstad Tømmerdireksjon vedtok da på en ekstraordinær generalforsamling 10. oktober 1905 å flytte tømmerfløtingen til Glommas vestre arm gjennom Mingevannet, Vestvannet og Visterflo. De måtte tenke utradisjonelt, og fant at den beste løsningen ville være en tunnel under hele Raryggen ved Eidet. Les mer …
 Rauer, med Rauerkalven i nord og bostedene sentralt øst på øyen. Rauer, også kalt Rauøy, er en 3 km² stor øy på som ligger rett vest for Engelsviken i tidligere Onsøy kommune i Østfold. Den har gårdsnummer 106 og er den nest største av øyene på Onsøy-kysten. Rauer er helt uten hytter og har lange, helt inntakte strandsoner, og den tilhører rekken av øyer av lavabergarter langs kysten av Østfold. På øyen finnes også rauker. 16. april 2010 ble fem adskilte naturreservat opprettet. Rauer naturreservat ligger på vestsiden og er det største (994 dekar). Bogenlia er det minste (18 dekar), og ligger på østsiden. I juni 2021 ble Rauerfjorden og et område i Oslofjorden som omslutter Missingene vernet som Rauerfjorden marine verneområde.
Rauer lå, akkurat som Hankø, under Elingaard på 1600-tallet og var da i bruk som havn, og det ble dessuten dyrket en del korn der. I årenes løp har det vært bosetting på Rauer, Elingaard leide bort jord og beiterett. I 1914 opprettet lokale interessenter en sølvrevfarm nord på øyen, og denne ble drevet til annen verdenskrig begynte. Fra 1913 benyttet forsvaret seg av øyen, og Rauer fort ble lagt der. Det er et av fortene som utgjør Oslofjord festning, og 9. april 1940 ble fem kanonskudd fyrt av mot de tyske skipene som seilte inn Oslofjorden, uten virkning. På slutten av annen verdenskrig opprettet de tyske styrkene en fangeleir for russere her, og etter krigen overtok det norske forsvaret øyen. Rauer var det siste stedet i Onsøy som fikk elektrisitet fra kommunen, den kom først i 1954. Les mer …
Anna Backer, født Anne Sofie Fredrikke Friis Giebelhausen (født 5. oktober 1868 i Fredrikstad, død 6. desember 1942 samme sted) var kvinnesaksforkjemper og sosialpolitiker. Hun var grunnlegger av Norges Katolske Kvinneforbund (NKKF) og Fredrikstad Krets av Norges Røde Kors, og hun sto bak en rekke sosiale tiltak retta mot kvinner og barn.
I Fredrikstad bys historie skildrer Martin Dehli henne slik: «Den mest særpregede av disse kvinneskikkelser i det politiske liv var vel fru Anna Backer, dr. Giebelhausens datter. Hennes interesser spente over et vidt felt fra kvinnesak til humanitære og sosiale spørsmål og idrett, og hennes engasjerte samfunnssyn førte henne inn i politikken. Under valgkampen til Stortinget i 1909 [...] holdt hun en mengde politiske foredrag. Hun regnet seg til Frisinnede Venstre, og uttalte at hun mht arbeiderspørsmålenes løsning stilte seg på «Frisinnede venstres ytterste fløy».» Les mer …
 Portrett av Jens Rennord Schreiner Foto: 1925 Jens Rennord Schreiner (født 4. august 1858 i Christiania, død 18. februar 1949) var filolog, rektor og politiker i Moss. Han begynte i Venstre og representerte partiet som varamann på Stortinget, gikk så med i Arbeiderpartiet i 1907 og befant seg i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti mellom 1921 og 1927. Han var sønn av Peter Andreas Schreiner og Margareta Maria Rennord. Etter eksamen artium i 1876 tok han språklig-historisk lærereksamen i 1886 og kom til Moss i 1889 som adjunkt ved Moss middelskole.
I Norges filologer og realister står det at han skreiv «En del journalistikk» på si. Dette er en kraftig underdrivelse. Som ekstrajobb ved siden av skolen tok han over som redaktør av Moss Avis i 1889. Raskt kom det klager over at hans sammenblanding av redaktørjobben i ei venstreavis, og jobben som lærer, hadde «vakt anstøt». I Moss bys historie er dette kalt for en liten «lærerstrid», men Schreiner overlevde angrepene på «et møte blant skolens forstandere» i desember 1890. Les mer …
 Annonse for Skotvedts automobilavdeling, 1959. (født 6. juli 1883 i Svinndal, død 6. februar 1959 på Blommenholm i Bærum) var forretningsmann, velleder og lokalpolitiker for Høyre i Bærum. Firmaet dreiv i grafiske maskiner og artikler, og han ble grosserer for særlig den grafiske bransjen. De fleste maskinene som Skotvedt var forhandler for, kom fra den tyskspråklige del av verden. Også papirindustrien, næringsmiddel- og nytelsesmiddelindustrien kjøpte maskiner fra Oscar Skotvedt, som firmaet ble hetende fra 1912. Det hadde sitt hovedkvarter i Kirkegata 10 med lager i Sagveien 21. Dette ble for lite etter hvert som bedriften ekspanderte, og den nye «Skotvedt-gården» ble reist i Stålverksveien 2. Kirkegata fortsatte som kontor og utstillingslokale, mens det i Stålverksveien var ekspedisjon, varelager og ordrekontor. Les mer …
 Foto: Ukjent fotograf/Nasjonalbiblioteket i festningsbyen Fredrikstad er en langgate fra Laboratoriegaten lengst i sør til Smedjegaten lengst i nord. Den har sitt navn etter Rådhuset lengst sør i gaten. Frem til bybrannen i januar 1653 het gaten Østergade. En beretning gjengitt på side 229 i Fredrikstad : Gamlebyen og festningen forteller at brannen herjet «nordenfor Kircken foruden Østergade (nuværende Rådhusgaten) som paa begge Sider blev i Behold».
Langs Raadhusgaten finner vi matrikkelnumre fra 13 til 23. De fleste husene i gaten er toetasjes hus fra tiden etter brannen i 1830, bare det nordligste kvartalet har hus fra 1700-tallet. Les mer …
 Østre Fredrikstad kirke Foto: Chris Nyborg (2006) befinner seg i Gamlebyen i Fredrikstad der den ble oppført etter brannen i 1764 og innviet 22. september 1779. Den er sognekirke for Østre Fredrikstad menighet, mens den frem til 1883 var sognekirke for hele byen og kjent som «Fredrikstad kirke». Kirken er 40,5 m lang og 30,5 m bred, og rommer 650 sitteplasser. Hovedinngangen er fra vest mot Kirkegaten, men den har også innganger i hvert av sideskipene. Kirken er den syvende som har stått på samme sted siden Fredrikstad ble grunnlagt i 1567. Les mer … | 
.JPG)
.jpg)
