Forside:Gauldalen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <!-- Høyre kolonne --> <div style="width: 34%; float: right;"> {{Portal fokus|Gauldalen}} {{Portal underside|Eksterne ressurser}} {{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Gauldalen}}}} </di...)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<!-- Høyre kolonne -->
{{Distriktsmal
<div style="width: 34%; float: right;">
|Flertall(er/ar)      = er
{{Portal fokus|Gauldalen}}
}}
{{Portal underside|Eksterne ressurser}}
{{Portal tickerboks|{{Categorymatch for Gauldalen}}}}
</div>
 
<!-- Venstre kolonne -->
<div style="width: 65%; float: left;">
{{Portal randomteaser|valign=top|count=1|Q2|{{Categorymatch for Orkdalen}}}}
{{Portal underportaler|Melhus|Midtre Gauldal|Holtålen|Røros}}
{{Portal oversikter|}}
{{Portal sisteteaser|count=4|Q1|{{Categorymatch for Gauldalen}}}}
</div>
 
{{Portal|Midt-Norge}}
{{Portal|Sør-Trøndelag}}
__NOTOC__
__NOEDITSECTION__
 
[[Kategori:Distriktsforsider|Gauldalen]]
[[kategori:Gauldalen|  ]]

Nåværende revisjon fra 29. apr. 2010 kl. 23:00

ØSTLANDET • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Møre og Romsdal • TRØNDELAG
Fosen • Orkdalen • Strinda • Gauldalen • Stjørdalen • Innherad • Namdalen
RørosHoltålenMidtre GauldalMelhus

Om Gauldalen
Gauldalen er et dalføre i Trøndelag. Dalen har navn etter elva Gaula, som renner fra Gaulhåen og ned til Trondheimsfjorden ved Gaulosen. Den er et av de lengste dalførene i Norge, og strekker seg gjennom kommunene Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus og Røros.

Tidligere utgjorde de fire kommunene Guldalens fogderi, og de utgjør fortsatt sammen med Rennebu og Oppdal Gauldal prosti i Den norske kirke. Næringslivsmessig er distriktet delt, da Holtålen og Røros tilhører Fjellregionen mens Melhus og Midtre Gauldal er i Trondheimsregionens regionråd.

I 1345 ble dalen ramma av Gauldalskredet, et ras som utløste en flodbølge som strømma gjennom en strekning på fjorten kilometer og ødela det meste i sin vei. Over femti gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt, og rundt 500 mennesker skal ha omkommet. Omkring halvparten av de omkomne skal ha vært veifarende, antagelig pilegrimer.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Peder Pedersen Aune (født 1820 i Tydal, død 1882 i Minnesota) var gardbrukar, og var sannsynlegvis den fyrste som utvandra frå Tydal på 1800-talet. Han vart med på ein ekspedisjon som drog frå Trondhjem i 1850 for å grava gull i California, og var med på å etablere byen Joinville i Brasil føre han kom fram til gullfelta. Seinare kom han heim og busette seg på Røros, men vart berre buande der i ti års tid før han utvandra på nytt til Minnesota.   Les mer …

Torspråklig sørsamisk/norsk skilt på biblioteket i Snåsa kommune.
Foto: Olve Utne
Sørsamisk (sørsamisk åarjelsaemien gïele, åarjelsaemien) er eit samisk språk med tre nolevande hovuddialektar som blir snakka blant sørsamar. Det tradisjonelle utbreiingsområdet til sørsamisk er sørom Korgen i Noreg og Umeälven i Sverige. Hovuddialektane av sørsamisk er vefsnsamisk (i Sverige: vilhelminasamiska), jamtlandssamisk og rørossamisk (i Sverige: härjedalssamiska eller sydlig jämtlandssamiska). Umesamisk blir òg ofte rekna til sørsamisk, men ligg med sin kombinasjon av omlyd og stadieveksling nært opp til pitesamisk. I Noreg blir samiske stadnamn i det tradisjonelt umesamiske området offisielt normert til sørsamisk.   Les mer …

Røros kirke sett fra området ved Hyttklokka.
Foto: Chris Nyborg
(2014)
Røros kirke står i sentrum av Røros og er sognekirke for Røros sogn. Kirken ble reist i årene 1780 til 1784, og erstatta da Røros gamle kirke fra 1650. Med 1600 sitteplasser er den en av landets største kirker. Den kalles ofte Bergstadens Ziir, det vil si bergstadens pryd, og med sitt særegne eksteriør har den blitt et lett gjenkjennelig symbol for Røros. Med Røros Kobberverks store overskudd var det ikke noe problem å få reist en større kirke. Kobberverkets logo, kobbersymbolet og korslagte hammere, står over urskivene på tårnet. Denne logoen har senere også blitt Røros' kommunevåpen. Prisen for kirken var 23 000 riksdaler, en betydelig sum som tilsvarte omkring 450 årslønner for en gruvearbeider. Allikevel utgjorde det bare mellom en tredjedel og en fjerdedel av Kobberverkets årlige overskudd, så det gjorde ikke noe svært dramatisk innhogg i kassen.   Les mer …

Paul Andreas Olsen Fjermstad

Paul Andreas Fjermstad (født 8. november 1841, død 11. mars 1921) ble en av Strinda kommunes mest fremtredende personligheter; seminarutdannet lærer, gårdbruker, støperiarbeider, kirkesanger, venstremann, styremedlem, bankmann. Det var nok stortingsmannen Fjermstad som satte flest spor etter seg.

At han fra sin tidlige ungdom også var totalavholdsmann, synes å være gått i glemmeboka for de langt fleste oppslagsverk, leksika og større og mindre biografier som er skrevet om ham. Hans foreldre var sjøleiende gårdbruker Ole Paulsen Fjermstad (1815-?) og hustru Marit Pedersdatter Kvam (1805-?). Fra oppgavene i tilgjengelige folketellinger går det fram at Paul Andreas kan ha hatt to brødre.   Les mer …

Ole Olsen Tilseth
Foto: Ukjent
Ole Olsen Tilseth (født 24. september 1860 på tettstedet Støren, som i dag er administrasjonssenter i Midtre Gauldal kommune, død 7. januar 1936 i Trondheim) var en lærer som ble uteksaminert fra Klæbu seminar i 1880. Året etter meldte han seg inn i Strinda avholdslag som var den lokale avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap. Tilseth ble etter hvert en ressursperson for totalistene, først og fremst i Sør-Trøndelag, hvor han fikk verv innen alle de mangslungne aktiviteter organisasjonen driftet der, men også blant frender i Totalavholdsselskapets mange tusen lag rundt om i hele landet. Lærer Tilseth bosatte seg på Sundland vestre. Her arbeidet han for skolen og «saken», gjennom lærerlaget, totalavholdslaget og partiet Venstre.   Les mer …

Rørossamisk, òg kjent som herjedalssamisk eller sørlig jämtlandssamisk, er den sørligaste av dei tre overlevande hovuddialektane av sørsamisk — og den sørligaste av alle dei nolevande samiske dialektane. I Noreg blir rørossamisk tradisjonelt snakka i området frå Nord-Østerdalen og Trollheimen i sør til Tydalsområdet i nordaust, og i Sverige blir han snakka så langt sør som i Idre og Särna. Blant dei mest kjennspake trekka kan nemnast bevart m i endingar der nordligare dialektar har svekking til b, så vel som mykje overgang frå -oe til -a i endingar. Andre viktige trekk er gjennomgripande palatalisering av s til sj føre fremre vokal (goåssjie (gåessie)); hyppig overgang a > sj føre n (Nörjisjn (Nöörjesne), sjeæterisjnie (seaterisnie)) og t (Sjtaala (Staaloe), sjisjtie (sistie)); så vel som ein del apokope av korte vokalar.   Les mer …
 


 
Kategorier for Gauldalen
 
Andre artikler