 Karl Erik Harr. Foto: Tom Inge Andersen 2006. Karl Erik Harr (født 8. mai 1940 i Kvæfjord) vokste opp i Harstad. Allsidig billedkunstner og skribent. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi, debuterte profesjonelt på Statens Kunstutstilling i 1967, og har siden hatt en mengde separat- og kollektive utstillinger i inn- og utland og er innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Han regnes som en lederskikkelse blant norske nyromantiske kunstnere som fra slutten av 1960-årene har laget figurativ kunst med motiver fra 1800-tallet. Hans spesialitet er historisk fremstilling av nordnorsk natur og folkeliv.
I tillegg til egne utgivelser har han illustrert flere bøker, blant annet av Knut Hamsun, Petter Dass og Erik Bye. Han har også utført flere dekorasjonsoppdrag. Les mer …
 Konrad Markussen (1931-2015) var direktør i Hålogaland Kraft. Foto: Harstad Tidende (født i Ibestad 11. desember 1931, død i Harstad 19. februar 2015) var sivilingeniør, direktør i Sør-Troms Elforsyning og Hålogaland Kraft, lokalhistoriker og forfatter. I 1975 ble Markussen ansatt i Sør-Troms Elforsyning (STE) som overingeniør og leder for bedriftens prosjektavdeling. Tre år senere overtok han også verkets systemavdeling. Da direktørstillingen ble ledig i 1980 etter at Nils A. Selseth forlot Harstad, var Markussen selvskreven til å overta stillingen. Da STE gikk inn i Hålogaland Kraft i 1997, ble Markussen adm. direktør til han gikk av med pensjon i 1999. Da Markussen var ett år, flyttet familien fra Ibestad til Svolvær, hvor han vokst opp i et idrettsmiljø der han engasjerte seg i fotball og skihopping. Hans første møte med Harstad var som skihopper i Landsåsbakken i 1950. Konrad Markussen tok først eksamen ved Telegrafskolen og arbeidet et par år i Svolvær og Oslo som telgrafassistent. Men så tok hans interesse for «elektronikken» overhånd, og etter en god eksamen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), ble han ansatt i Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt i Trondheim. Les mer …
 Karl Storø, møbelsnekker og lokalpolitiker Foto: Ukjent , født 22. desember 1886 på Storøya i Kanstadfjorden, ei arm av Vestfjorden i Lødingen kommune, død 17. februar 1946 i Harstad, var snekkermester og drev K. Storø’s Møbelfabrik, var bystyremedlem og fremtredende medlem av Harstad Håndverkerforening og Harstad Arbeidersamfund. Han var gift med Hanna Leonore (f.Olsdtr.) Storø, f. 11. mars 1888 i Fageråsen ( Høgda), som den gang var en del av Trondenes kommune, død 11. juli 1978 i Harstad. De hadde fire døtre.I folketellingen fra Harstad i 1910 finner vi at møbelsnekker Karl Storø, født på Storø 22. desember 1886 bodde i Toresens enkes hus sammen med de 14 andre som også bodde der. Enkefru Toresen er for øvrig oppført som brusfabrikant.
Storø gikk i lære hos snekkermester Nils Andreas Hunstad i Harstad samt en periode i Trondheim, der han også lærte kunstmaling. I 1916 startet han møbelverksted og hadde verksted i Erlings gate 1 - (på samme tomt som Harstad Folkebad). Forretningen gikk imidlertid konkurs i forbindelse med krisen ved inngangen til 1930-årene. Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 Dette huset i Harstad sentrum var opprinnelig skolehus på Gamnes før los Anders Holte kjøpte det og flyttet det til Hans Egedes gate 6. Han avhendet det i 1913, hvoretter det ble kjent under navnet «Kaffebrenneriet». I 1951 ble det flyttet til H.F. Giævers gate 16 og påbygd til bolighus.  Skolebygningen i Ervik bygd 1892. i Harstad kan regne sin historie tilbake til 1860-åra. Kretsen het da Gamnes krets og omfattet gårdene Stornes, Årnes, Røkenes, Undlandet, Ervik, Møkkeland, Gamnes, Vika og Berg. Det hadde vært skolehus på Gamnes alt i 1860-åra. Skolehuset der tjente også som bolig for læreren. Dette huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 6 i Harstad. (Der gikk det senere under navnet "Kaffebrenneriet".) I 1936 kjøpte Telegrafverket huset og hadde kontorer der. Da Telegrafverket i 1949 bygde nytt hus tomta der Kaffebrenneriet sto, ble huset solgt i 1951 til Jermund Karlsen, som rev det og satte det opp igjen i H.F. Giævers gate 16. der er det blitt påbygd og pusset utvendig med betong.
I 1877 hadde kommunen kjøpt en parsell av Ervik gård ved Sjøvollen (br.nr 5) – sener kalt Skolejorda. Her ble det i ca. 1910 bygd ny lærerbolig, og lærer Nils Reppen kunne flytte hit fra Gamnes. Les mer …
| 
