Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur Mat- og drikkekultur   Les mer ...   Smakebiter Rakfisk. Fjellørret som er gjort klar for raking. Foto: Anne Brit Flatin Borgen, 2008 NEG 146 Rakefisk er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1987 med tittel Rakefisk. Utsendar var Astri Riddervold.   Les mer … NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer … Ball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Her ser vi blandaball, men utsjånaden og tilhøret er i hovudsak den same som ved saltfiskball. Foto: Olve Utne Saltfiskball (utt. ["sɑʎ:hƫfɪskˌbɑʎ:] el. ["sɑʎ:hƫfeskˌbɑʎ:]) er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmøre og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er saltfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Saltfiskball er spesielt populær mat på Smøla på Nordmøre.   Les mer … Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Foto: Olve Utne (2009) Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer … Den trondhjemske mysostrører (skissert av Gunnar Bakkene/kolorert av Gunnar E. Kristiansen) Oppfinneren, eller rettere konstruktøren av Den trondhjemske mysostrører var ingeniør og eier av By gård Jakob Skavlan Gram (1850–1930). By er på industristedet Byafossen ved Reinsvatnet, i det som den gang var Stod, seinere Egge herred, som i 1963 ble sammensluttet i Steinkjer kommune. Gram var for det første en godt fundert ingeniør, utdannet ved Chalmers industrihøgskole i Göteborg. For det andre var han av gode grunner interessert i å modernisere og effektivisere meieribruket som eier av By gård. Selv om denne konstruksjonen kom noen år etter at meieriet på By var nedlagt, kan vi tenke oss at Gram kan ha hatt en grunnidé som over tid utviklet seg. På By var det drevet det man gjerne kaller gårdsmeieribruk helt fra 1840, og seinere etter sveitsisk resept, som sveitseren J. Hyber sto for driften av fra 1859 til 1869. Ifølge Eivind Wekres opptegnelser om Binde meieri skal årsberetningen for 1875 fra Selskapet for Norges Vel inneholde en passus om at meierimester John Bruseth var på By i januar 1875 for å hjelpe til med «anordning av fjøsinnretning for en fast besetning av 80 kreaturer med en reservebesetning av 50 stykker i brenneritiden, samt innretning av meierilokaler for en ca. 600 potter melk daglig, hvortil tegninger senere er utarbeidet».   Les mer … Fårikål med løs pepper. Fårikål er en rett laget av fårekjøtt, hodekål og hel sort pepper som kokes sammen inntil kjøttet er helt mørt. Den serveres normalt med kokte poteter, med eller uten smeltet smør. Fårikål regnes gjerne som en av de mest tradisjonsrike norske retter. Selve navnet har en dansk klang, da får er en form som ikke har dype røtter i norske dialekter. Arne Garborg kalte retten for «lam-i-kål». Retten følger også et mønster man finner mange steder i verden, med sesongens slakt tilberedt sammen med sesongens grønnsaker. Man finner blant annet den brasilianske Carne no tacho com couve, der eneste forskjell er at det tilsettes litt bacon, rødvin og allehånde, og en variant fra Bangladesh der eneste forskjell er at man presser sitron over retten. Like fullt ble fårikålen kåret til Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere i 1991.   Les mer …		Se også Bibliografi for mat- og drikkekultur   Kategorier for Mat- og drikkekultur Mat- og drikkekultur Drikke Konservering Mat Matauk Matkontrollører Matlaging Matproduksjon Menyer Serveringsbransjen   Andre artikler Coca Cola NEG 28 Drikk til maten til kvardags Solo (drikk) Kokelag Halal Kapuste Biđus Anny Bjerkebæk Trondheimssuppe Oslofrokosten NEG 25 Ymse matsortar og matlaging NEG 26 Klubb, klot, kumle og krumme Knåost Sauost Hakkasteik Fenalår Kjøttkaker Trollkrem Sildball Pinnekjøt Strull Melkesuppe Pølse Æskavring Rislapper Fastelavensboller Lapper Svineribbe Norsk Mat NEG 69 Tettemelk og forrådsmelk   Siste endringer for Mat- og drikkekultur NEG S22 Restaurant-menyer redigert av Siri Iversen 2023-09-01 13:52:39 NEG S17 Brønnfisken redigert av Siri Iversen 2023-09-01 13:49:41 Erstatningsvarer under andre verdenskrig redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:13:41 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Samosa redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:13:59 Nygård (Bærumsmarka) redigert av Rool 2023-08-30 23:31:11 Haga Restaurant redigert av Rool 2023-08-30 23:29:44 Restaurant Regnbuen (Oslo) redigert av PaulVIF 2023-08-26 10:35:10 Røde Mølle (Christiania Tivoli) redigert av PaulVIF 2023-08-25 10:08:03 Flykafeen på Kjeller redigert av Marianne Wiig 2023-08-23 12:39:25 Flere endringer ...