Forside:Oslo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Fylkesmal|
{{Kommunemal|
|Flertall(er/ar)      = er
|Flertall(er/ar)      = er
|Distrikt              = Oslo
}}
}}

Sideversjonen fra 3. mar. 2010 kl. 18:02

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hæge Jonsdotter Lien (1879-1974), fødd Hoslemo. Ho var gift med Kjetil O. Lien og budde i Innistog Løyland. Bilete frå Tore K. Mosdøl. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b 4 s 293.
NEG 255 Sau og ull er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2015 med tittel Sau og ull. Utsendarar var Audun Kjus og Ingun Grimstad Klepp.   Les mer …

Nikolai Astrup: «Natlys, Rabarbra, gaås og hægg.»
Foto: Wikimedia Commons
NEG 168B Hage og hagestell (kortversjon) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1994 med tittel Hagens kulturhistorie. Utsendarar var Anne Moestue og Göran Rosander.   Les mer …

På sykkel nedover Trondheimsveien ved Veitvet i Oslo rundt 1920. På bildet ses fru Nilsson og datter.
Foto: Groruddalen historielag
(1920)
NEG 249 Sykling er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2014 med tittel Sykling. Utsendarar var Magne Brekke Rabben og Audun Kjus.   Les mer …

Dikemarkveien 39: Administrasjonsbygningen ved Dikemark sykehus fra 1908.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Dikemark sykehus i Asker kommune, øst for Verkensvannet, er et tidligere selvstendig psykiatrisk sykehus med en rekke bygninger som i dag omfatter fire avdelinger under psykiatrisk divisjon ved Ullevål universitetssykehus.

Sykehuset ble vedtatt reist på gården Dikemark i Asker i 1898, som erstatning for Kristianias eldste asyl, Christiania SindssygeasylPrinds Christian Augusts Minde.

Sykehuset åpnet 3. juli 1905 da mannsavdelingen med fire bygninger ble tatt i bruk. Kvinneavdelingen, også med fire bygninger, ble tatt i bruk i 1908. Arkitekt var Victor Nordan. Det har blitt foretatt en rekke senere utvidelser og moderniseringer; 1911-1913, 1919-1923 og i begynnelsen av 1930-årene. Nærliggende Vardåsen sanatorium (etablert i 1923) ble nedlagt i 1969 og lokalene lagt til Dikemark sykehus.   Les mer …

Veterinær Anton Johnson Brandt.
Foto: Ukjent, hentet fra Minsaas 1988: Veterinæren i yrke og organisasjon : Den norske veterinærforening 1888-1988.

Anton Johnson Brandt (født 21. mars 1893 i Unjárga-Nesseby, død 14. november 1951 i Oslo) var en av sin tids fremste veterinær. Han var professor i patologi og patologisk anatomi ved Norges veterinærhøgskole fra 1941 til sin død, og rektor samme sted fra 1948 til 1951. Han var dessuten formann i Den Norske Veterinærforening mellom 1945 og 1948. Anton Johnson Brandt var født i Nesseby, der faren var sogneprest fram til 1899. Deretter var faren sogneprest i Surnadal fram til 1908, siden i Meldal.

Brandt tok middelskoleeksamen ved Trondheim katedralskole i 1909 og examen artium ved Kristiania katedralskole i 1912. Samme høst startet han sine veterinærstudier ved Den kgl. Veterinær- og Landbohøjskole i København. Brandt tok veterinæreksamen i 1919, og fikk deretter ansettelse som assistentveterinær ved Cheval dyreklinikk i Kristiania. Der ble han til han i 1922 ble ansatt som distriktsveterinær i Søre Valdres. Her var han til 1927, da han ble avdelingssjef ved Veterinærinstituttet i Oslo.   Les mer …

Isak Kobro (ukjent fotograf).
Isak Kobro (født 29. oktober 1867 i Bergen, død 9. desember 1953) var lege og sanitetsoffiser. I perioden 1927-32 var han sjef for Hærens sanitet. Kobro var også redaktør for verket Norges leger i nærmere 50 år. Isak Kobro tok examen artium i 1885 og ble cand.med. i 1893. Som nyutdanna ble han kommunelege i Samnanger, men rundt 1899 flytta han og familien til Kristiania, der han starta legepraksis.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler