Forside:Steinkjer kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Trøndelag TIDLIGERE FYLKE: Nord-Trøndelag • Sør-Trøndelag DISTRIKT: Stjørdalen • Innherred • Namdalen KOMMUNE: Steinkjer • Frosta • Leksvik • Levanger • Verdal • Inderøy • Namdalseid • Lierne • Snåsa TIDLIGERE KOMMUNE: Beitstad • Egge • Kvam • Ogndal • Sparbu • Stod • Verran Om Steinkjer kommune Steinkjer kommune ligger i Trøndelag fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i Kjærrafossen i Numedalslågen der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på Vestlandet og i Trøndelag. Steinkjer bystyre 1905-1907. Byen ligger innerst i Beitstadfjorden, som er siste ledd av Trondheimsfjorden. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by. Fra 1964 ble byen, som ble grunnlagt i 1857, en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Paulus Johannes Tranaas. Foto: Anton Røske. Fra boka Nidaros Avholdslag 50 år: 1894 24/2 1944. Paulus Johannes Tranaas (født 14. desember 1856, død 9. juli 1934) ble underfogd i Trondheim fra 1900. Da hadde han gjennomført Trondhjems underbefalsskole med påfølgende tid som sersjant på Steinkjer og politibetjent i Trondheim. Tranaas ble organisert avholdsmann i 1885, medlem av Stadsbygd Avholdslag. I Trondheim fortsatte han i totalavholdslaget og ble snart styremedlem og formann, ja også i fylkeslaget vant han stor tillit, han satt i styret i åtte år og ledet fylkeslaget i to år. Da han gikk inn i Nidaros Avholdslag i 1894 ble han medlem av det første styret, og seinere formann i sju år.Vi har ingen opptegnelser for når Tranaas kom til Trondheim, men i det han hadde gjennomført Trondhjems underbefalsskole i 1877 må han nok ha vært her så tidlig som i 1875. I den mellomliggende perioden fram til 1881 har vi heller ingen opptegnelser fra, men da; i 1881 ble han ansatt som sersjant ved Indhereds linjebataljon på Steinkjersannan, hvor han tjenestegjorde i ni år. I 1886 fikk han en stilling som politibetjent i Trondheim og nå byttet han ikke beite før i år 1900 da han ble underfogd i Trondheim kommune, en stilling han beholdt til han gikk av for aldersgrensen i 1926.   Les mer … Tromsdalen kirke («Ishavskatedralen») i Tromsø er Hovigs mest kjente byggverk. Foto: Knut Stokmo (utlånt fra Perspektivet museum) Jan Inge Hovig (født 11. mai 1920 i Verran kommune, Nord-Trøndelag, død 4. juli 1977) var arkitekt for flere monumentale bygg, særlig i Nord-Norge. I tillegg har han tegnet boligblokker og eneboliger. Hovig har i stor grad påvirket etterkrigsarkitekturen i Narvik, Harstad og Tromsø. Rett før sin død ble han gift med tv-personligheten Ingrid Espelid Hovig.   Les mer … Tora Qvillers vevstue, trolig fotografert for Bladet Urd ca 1935. Foto: Esther Langberg/Oslo museum I august i 1936 starta ei ung jente fra Sparbu på en krevende og spennende sykkeltur. Hun ville til hovedstaden for å lære seg mer om veving må vite! Sammen med ei venninne hadde hun fått plass på Tora Qvillers Vevskole. Jenta het Rutt Barkhall, var fra Holtan i Sparbu og var født i 1909. Hun ble senere gift i til en gård på Svorkmo i Orkdal, og fikk etternavnet Tallerås. Jentene hadde sikkert ikke penger til å ta toget, så sykkelen var et naturlig framkomstmiddel. Mye av det som er skrevet her er direkte avskrift fra en liten notisbok jeg fant etter mor. Her skriver hun om turen og en del inntrykk underveis.   Les mer … Coop Marked Kvam - Kvam Samvirkelags utsalg fra 1999 Foto: Morten Stene (2012) Kvam Samvirkelag i Nord-Trøndelag ble stiftet i 1946, som en direkte følge av at M. O. Schjeis forretningslokaler brant ned i 1942. Så, selv om man hadde hatt forbruksforeninger i grenda på 1870-tallet, ble det ikke noe ordentlig forbrukersamvirke før Aleksander Holmstad satte seg i sving etter at andre verdenskrig var slutt. Som ellers; det har gått opp, ned og opp igjen, samt fusjon. 1. september 2004 ble samvirkelaget innlemmet i Coop Steinkjer. Samvirkelaget på Kvam var fortsatt i drift per 2. april 2013 i nye klær, som Coop Marked Kvam.   Les mer … Jarle Hatling Foto: Ukjent 1960-åra Eier: Forr Historielag Jarle Bernhard Hatling (født 24. desember 1908 på Åsan Østre i Kvam, død 4. juni 1973 i Stod) var en idérik mann som drev sagbruk og mekanisk verksted i heimbygda. Faren Albert Taraldsøn kom fra Kvam til Hatling hvor han ble gift med Karoline og tok hennes navn som sitt. De fikk fem barn; Olga, Kristense, Andreas, Alf og yngstemann Jarle. Fra små kår arbeidet Jarle seg opp til en aktet mann i bygda. Han ble også snart en betrodd politiker. Jarle ble tidlig opptatt av skogen, og hva den kunne gi. Og i 1929 – 1930 gikk han Statens Skogskole på Steinkjer. Etter skogskolen arbeidet han som takstmann og var med og kartla skog og skogsareal et års tid. Men den unge Hatlings interesser gikk mer i retning av foredling og de mulighetene som den industrielle utviklingen ga råstoffet fra skogen.Jarle Hatling kan vi si var en typisk inntrøndersk sosialliberaler med begge beina godt planta i partiet Venstre. Fra 1951 kom han med i Stod kommunestyre, og ble også valgt til varaordfører i denne perioden. Det ble flere verv på den engasjerte og udogmatiske, men meget praktisk innstilte lokalpolitikeren hvis motto ble «Vi må få ting utført»   Les mer … H.C.U. Midelfart. Maleri av ukjent kunstner. Hans Christian Ulrik Midelfart (født 22. juli 1772, død 1. desember 1823) var teolog og eidsvollsmann. Midelfart ble født på Byneset i Trondheim, og var sønn av sogneprest Albrecht Angell Midelfart og hustru Stinken Midelfart (f. Tønder). I 1800 giftet han seg med Eleonore Christiane Fabricius. I 1801 bor de i Munkegata i Trondheim og han oppgis som lærer ved latinskolen. Det er vel trolig at han selv fikk sin utdannelse herfra. Han ble prest i Beitstad fra 1802, og prost i Vestre Innherred fra 1804. Midelfart var en opplysningsteolog med stor sans for skole og annen opplysningsvirksomhet. Hans arbeid, og spesielt hans resultater med skoleungdom, skal ha vekket anerkjennelse hos biskop Peder Olivarius Bugge i Trondheim. Han var godt likt i menigheten, og i nødsårene under den dansk-svenske krigen 1808–1809 ofret han alt han hadde for menigheten og levde selv i nød.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Steinkjer kommune Bibliografi: Steinkjer kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Steinkjer kommune Steinkjer kommune Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid ingen underkategorier Bartnes ingen underkategorier Beitstad Beitstad Samvirkelag Sprova Beitstad Samvirkelag ingen underkategorier Bilder fra Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Bilder fra P.H. Bjerings eftf. ingen underkategorier Bilder fra Steinkjer Kunnskapsportal ingen underkategorier Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Byafossen ingen underkategorier Egge Byafossen Egge (tidligere kommune) Egge kirke Egge (tidligere kommune) ingen underkategorier Egge kirke ingen underkategorier Finnmarka (Steinkjer) ingen underkategorier Follafoss ingen underkategorier For (Steinkjer) ingen underkategorier Foreningen Gamle Steinkjer ingen underkategorier Følling ingen underkategorier Havnegata (Steinkjer) ingen underkategorier Henning ingen underkategorier Hjellneset (Steinkjer) ingen underkategorier Jådåren ingen underkategorier Kne ingen underkategorier Kongens gate (Steinkjer) ingen underkategorier Kvam (Nord-Trøndelag) Kne Malm (Verran) ingen underkategorier Mære Mære samvirkelag Mære samvirkelag ingen underkategorier Nordsia (Steinkjer) ingen underkategorier Nordsileira (Steinkjer) ingen underkategorier Ogndal Ungdomslaget Ogna Orkesterforeningen i Steinkjer ingen underkategorier Sannan ingen underkategorier Solberg (Beitstad) ingen underkategorier Sparbu Mære Mære samvirkelag Sparbu (tidligere kommune) ingen underkategorier Sprova ingen underkategorier Steinkjer Arbeiderkor ingen underkategorier Steinkjer Arbeidersamfund ingen underkategorier Steinkjer Damekor ingen underkategorier Steinkjer kirke (1902) ingen underkategorier Steinkjer Mannssangforening ingen underkategorier Steinkjer Ungdomskorps ingen underkategorier Steinkjersannan ingen underkategorier Avisklipp fra Stenkjær Avis ingen underkategorier Stod Binde Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Stod (tidligere kommune) ingen underkategorier Stod Samvirkelag ingen underkategorier Sunnan Stod Samvirkelag Sunnan Samvirkelag Sunnan Samvirkelag ingen underkategorier Sørsia (Steinkjer) ingen underkategorier Torvet (Steinkjer) ingen underkategorier Trana ingen underkategorier Ungdomslaget Ogna U.L. Ogna: Ognaminne (1909) Valøy Sunnan Samvirkelag Verran Avisklipp fra Lokalavisa Verran og Namdalseid Follafoss Malm (Verran)   Andre artikler Beitstad prestegjeld John Hustad Beitstad hesteavlsforening Roarvegen Byafjellet Eggebogen Unge turister på besøk i Steenkjær i 1868 Mariane Christine Balchen Aleksander Holmstad Brevet fra Grøva (1598) Mære Ogndal Handelslag Tormod Johannes Aarholt Marta Trana Hilmar Stigum Ole Aarstad Claus Frandsen Tønder Borghild Norgård Signe Jullum Ingvar Aalberg Hanna Hagerup (1858–1948) Laup Teglverk Ungskogen DAGGRY Steinkjersannan (vise) Asmund Lervik Carl Dahl (1875–1904) Olav Austvik Steinkjers kirker Mæresmyra