Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
Steinkjer Damekor i 1939, like før avreise til sangerstevnet på Orkanger. Trykk på bildet og få fram sangernes navn Foto: Ukjent - Eier: Fam Tronstad - Pettersen Steinkjer Damekor ble stiftet 29. oktober 1934. 57 kvinner fra Steinkjer og omland (i sær fra Byafossen) fant veien til Folkets hus på Sørsia. Man kunne jo også tenkt seg at Stenkjær Arbeiderpartis Sangkor hadde tatt inn kvinner da de ble stiftet i 1913; i det flere sentrale komponister var av den oppfatning at blandede kor bedre ville gi uttrykk for «menneskestemmens klangbilde i dens fyldige stemmeprakt» slik O. M. Sandvig sa det. Men det kom ikke på tale å ta inn kvinner i det som seinere kom til å lyde navnet Steinkjer Arbeiderkor.
Damekorets meritter innbefatter konserter, kabareter, sangerfester og et utall sangerstevner såvel i Norge som Danmark, Sverige og Finland. Den organisatoriske tilknytningen til arbeiderbevegelsens sangtradisjoner sto støtt og fast, inntil de sto alene igjen «på valen» i Nord-Trøndelag. Les mer …
Steinkjer bedehus. Her ble Inntrøndelagen fylke stifta i juni 1891. Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag ble konstituert på Stenkjær bedehus i juni 1891. Da var lagene fra Innherred utskilt fra Trondhjems og omegns totalafholdsforening, som var blitt stiftet 23. januar 1878. Med stort engasjement gikk ildsjeler i bresjen. Dogmene ble etter hvert bekjempet og det gikk godt med organisasjonen som ble som en skole i organisasjonsarbeid og samfunnskunnskap for unge og eldre. I 1920-åra kom det flere reaksjoner, først etter kampen for forbud, så etter at kampen for forbud led nederlag. Men gløden var tydelig og organisasjonen overlevde - i litt bølgende fram- og tilbakegang. Da krigen kom til Norge i 1940 hindret det organisasjonen i å markere sine første 50 år. Men kampen er blitt videreført. Les mer …
Eirik Olson Bruhjell (fødd 2. desember 1853 i Balestrand, død 12. september 1941 i Fjære) var prest, målmann og ein av dei fyrste bondestudentane i Sogn. Bruhjell kom frå husmannsplassen Bruhjellshagen under garden Bruhjell i Balestrand i Sogn og Fjordane. Foreldra var husmann og bygningsarbeidar Ola Hermundson Langeteig (1804-1873) og Sigrid Antonusdotter Dale (1804-1895). Eirik var den yngste av fem born, og to av syskena utvandra til Amerika.
Etter å ha gått allmugeskulen i Balestrand vart Eirik i 13-årsalderen teken inn i prestegarden til sokneprest Harald Ulrik Sverdrup. Der var han tenestegut og fekk privatundervisning av prestedottera Elisa til 15-årsalderen. Frå august 1870 til desember 1871 gjekk han Balestrand lærerskole som H.U. Sverdrup hadde skipa nokre år før. Les mer …
Coop Marked Binde er det som er igjen av Stod Samvirkelags tre avdelinger. Fusjonen med Coop Steinkjer «berget» laget. Foto: fra 60-årsjubileumsberetningen - 2006
Stod Samvirkelag ble stiftet i februar 1946, og allerede fra 1. mai samme år var laget innmeldt i Norges Kooperative Landsforening. Man startet i det små på Maritsletta i Nordgård, men utvidet etter hvert både lokalitetene og økte med en avdeling på Binde før man i 1981 også fikk med seg Sunnan Samvirkelag som avdeling 3. På det tidspunktet var imidlertid utviklingen kommet så langt med lavprisskjeder og store varehus på Steinkjer at disse ble en alvorlig trussel for butikkstrukturen i Stod. I 1987 ble butikken på Maritsletta nedlagt og i 1990 stod avdelingen på Sunnan for tur. Fusjonen med Samvirkelaget på Steinkjer ble av ledelsen i NKL Midt-Norge sett på som helt nødvendig. Medlemmene strittet i mot – de så at medlemsdemokratiet ville bli svekket. Men per 1. januar 2006 var Coop Stod en avdeling underlagt Coop Steinkjer. Les mer …
Hans Braset fikk forbrukslaget på Sparbu i gang og stilte hovedlåna si til disposisjon som første utsalg. Han satt i styret i 16 år, hvorav 12 som formann
Sparbu Forbrukslag ble stiftet 1. november 1903. Den som skal ha æra av å ha dratt det hele i gang var den uoppslitelige gårdbruker og kooperatør Hans Braset. Handelen starta ved kjøkkenbenken i den store raude låna på Braset. Tre år seinere var det to representanter fra Nordre Trondhjems amt som møtte som utsendinger til stiftelsesmøtet i NKL; Hans Braset fra Sparbu og Johs. Minsaas fra Verdal. Første skikkelige butikk fikk ikke forbrukslaget før i 1908, og fire år seinere fikk de kjøpt eget hus. Arbeiderklassen måtte trå til for å berge laget i kriseåra 1910-1912, men bestyrerens underslag var det lite å gjøre med. Da bakeriet kom i 1916 førte det til at bakar Hansen også kom til Leira. I 1920 gjorde laget en del overmodige investeringer som ledet til svære vansker fra 1923 og utover. I februar 1927 måtte styret gå den vanskelige veg og inngi boet til konkursbehandling. I sin tur ledet dette til stiftelsen av Sparbu Handelslag. Les mer …
|