|
|
Linje 1: |
Linje 1: |
| | {{thumb|No-nb bldsa 1c086.jpg|[[Anton Christian Houen]]|Mondel & Jacob/Nansensamlinga/Nasjonalbiblioteket|1893}} |
| <onlyinclude>{{thumb|Markveien 57 Oslo 2013 fasade.jpg|Diplomplakett på veggen til Losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien 57]] i [[Oslo]], som fikk Houens diplom i 1923.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | | <onlyinclude>{{thumb|Markveien 57 Oslo 2013 fasade.jpg|Diplomplakett på veggen til Losjihus for menn i [[Markveien (Oslo)|Markveien 57]] i [[Oslo]], som fikk Houens diplom i 1923.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} |
| '''[[Houens diplom]]''' (''Anton Christian Houens Fonds diplom'', eller ''A. C. Houens fonds diplom for god arkitektur'', egentlig ''Anton Christian Houens fond til ferdige bygninger eller bygningsgrupper i Norge oppført etter 1. januar 1904, eller til ikke oppførte bygningsprosjekter'') er en utmerkelse som siden 1904 er gitt til fremragende arkitektur og er Norges eldste arkitekturutmerkelse. | | '''[[Houens diplom]]''' (''Anton Christian Houens Fonds diplom''</onlyinclude>, eller ''A. C. Houens fonds diplom for god arkitektur'', egentlig ''Anton Christian Houens fond til ferdige bygninger eller bygningsgrupper i Norge oppført etter 1. januar 1904, eller til ikke oppførte bygningsprosjekter''<onlyinclude>) er en utmerkelse som siden 1904 er gitt til fremragende arkitektur og er Norges eldste arkitekturutmerkelse.</onlyinclude> |
|
| |
|
| | == Anton Christian Houen == |
| | {{utdypende artikkel|Anton Christian Houen}} |
| Fondet ble opprettet på grunnlag av en testamentarisk gave (stadfestet i 1904) fra forretningsmannen [[Anton Christian Houen]] (1823–1894), som også hadde gitt store donasjoner til [[Nasjonalgalleriet]], til kunstnere og vitenskapsmenn, til [[Fridtjof Nansen]]s [[«Fram»]]-ekspedisjon 1893–1896 og til hjembyen Arendal. Det økonomiske grunnlaget for donasjonene var en betydelig formue opparbeidet gjennom skipsfart, handel og aksjespekulasjon. | | Fondet ble opprettet på grunnlag av en testamentarisk gave (stadfestet i 1904) fra forretningsmannen [[Anton Christian Houen]] (1823–1894), som også hadde gitt store donasjoner til [[Nasjonalgalleriet]], til kunstnere og vitenskapsmenn, til [[Fridtjof Nansen]]s [[«Fram»]]-ekspedisjon 1893–1896 og til hjembyen Arendal. Det økonomiske grunnlaget for donasjonene var en betydelig formue opparbeidet gjennom skipsfart, handel og aksjespekulasjon. |
|
| |
|
| Fondet bruker den årlige renteavkastningen til å fremme «en bedre og renere arkitektur i Norge», herunder tildeling av diplomet. Prisen skal gå til «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomført arbeid» og omfatter ikke noen pengeutbetaling, men markeres med en bronseplakett på bygningen som bekostes av fondet. Prisen gis til enkeltbygninger, ikke til en arkitekts fulle produksjon. | | == Prisen == |
| | <onlyinclude>Fondet bruker den årlige renteavkastningen til å fremme «en bedre og renere arkitektur i Norge», herunder tildeling av diplomet. Prisen skal gå til «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomført arbeid» og omfatter ikke noen pengeutbetaling, men markeres med en bronseplakett på bygningen som bekostes av fondet. Prisen gis til enkeltbygninger, ikke til en arkitekts fulle produksjon. </onlyinclude> |
|
| |
|
| Prisen deles ut av [[Kulturdepartementet]] som har gitt [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] i oppdrag å forvalte diplomet. Museet utnevner juryen, i samråd med Norske Arkitekters Landsforbund.
| | == Kriterier == |
| | <onlyinclude>Basiskriteriene for prisen at bygningen må være oppført etter 1. januar 1904 og at den må ha stått i minst to år når prisen tildeles. Prisen kan også tildeles plantegninger og til endringer av eksisterende bygninger. I teorien kan huset ha stått betydelig lenger enn dette. Når avkastningen tillater det og det finnes flere verdige kandidater, kan det deles ut flere priser innenfor et år; likeledes kan fondet unnlate å dele ut priser enkelte år. |
|
| |
|
| Basiskriteriene for prisen at bygningen må være oppført etter 1. januar 1904 og at den må ha stått i minst to år når prisen tildeles. Prisen kan også tildeles plantegninger og til endringer av eksisterende bygninger. I teorien kan huset ha stått betydelig lenger enn dette. Når avkastningen tillater det og det finnes flere verdige kandidater, kan det deles ut flere priser innenfor et år; likeledes kan fondet unnlate å dele ut priser enkelte år.</onlyinclude>
| | Prisen deles ut av [[Kulturdepartementet]] som har gitt [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]] i oppdrag å forvalte diplomet. Museet utnevner juryen, i samråd med Norske Arkitekters Landsforbund.</onlyinclude> |
|
| |
|
| ==Prisvinnere== | | ==Prisvinnere== |
Diplomplakett på veggen til Losjihus for menn i
Markveien 57 i
Oslo, som fikk Houens diplom i 1923.
Houens diplom (Anton Christian Houens Fonds diplom, eller A. C. Houens fonds diplom for god arkitektur, egentlig Anton Christian Houens fond til ferdige bygninger eller bygningsgrupper i Norge oppført etter 1. januar 1904, eller til ikke oppførte bygningsprosjekter) er en utmerkelse som siden 1904 er gitt til fremragende arkitektur og er Norges eldste arkitekturutmerkelse.
Anton Christian Houen
Fondet ble opprettet på grunnlag av en testamentarisk gave (stadfestet i 1904) fra forretningsmannen Anton Christian Houen (1823–1894), som også hadde gitt store donasjoner til Nasjonalgalleriet, til kunstnere og vitenskapsmenn, til Fridtjof Nansens «Fram»-ekspedisjon 1893–1896 og til hjembyen Arendal. Det økonomiske grunnlaget for donasjonene var en betydelig formue opparbeidet gjennom skipsfart, handel og aksjespekulasjon.
Prisen
Fondet bruker den årlige renteavkastningen til å fremme «en bedre og renere arkitektur i Norge», herunder tildeling av diplomet. Prisen skal gå til «fremragende, selvstendig og arkitektonisk gjennomført arbeid» og omfatter ikke noen pengeutbetaling, men markeres med en bronseplakett på bygningen som bekostes av fondet. Prisen gis til enkeltbygninger, ikke til en arkitekts fulle produksjon.
Kriterier
Basiskriteriene for prisen at bygningen må være oppført etter 1. januar 1904 og at den må ha stått i minst to år når prisen tildeles. Prisen kan også tildeles plantegninger og til endringer av eksisterende bygninger. I teorien kan huset ha stått betydelig lenger enn dette. Når avkastningen tillater det og det finnes flere verdige kandidater, kan det deles ut flere priser innenfor et år; likeledes kan fondet unnlate å dele ut priser enkelte år.
Prisen deles ut av Kulturdepartementet som har gitt Nasjonalmuseet i oppdrag å forvalte diplomet. Museet utnevner juryen, i samråd med Norske Arkitekters Landsforbund.
Prisvinnere
År
|
Bygning
|
Oppført
|
Arkitekt(er)
|
Sted
|
Adresse
|
Merknader
|
Bilde
|
1904
|
Regjeringsbygningen
|
1904
|
Henrik Bull
|
Oslo
|
Akersgata 40
|
Nå Finansdepartementets bygning.
|
|
1912
|
Den Nationale Scene
|
1909
|
Einar Oscar Schou
|
Bergen
|
Engen 1
|
|
|
1923
|
Sjømannsskolen
|
1917
|
Andreas Bjercke og Georg Eliassen
|
Oslo
|
Kongsveien 30
|
Nå Kongshavn videregående skole.
|
|
1923
|
Piperviken småkirke
|
1911
|
Harald Aars
|
Oslo
|
Munkedamsveien 12
|
Revet 1959
|
|
1923
|
Losjihus for Menn
|
1919
|
Christian Morgenstierne og Arne Eide
|
Oslo
|
Markveien 57
|
Nå administrasjonsbygg for bydel Grünerløkka.
|
|
1924
|
Statsarkivet i Bergen
|
1921
|
Egill Reimers
|
Bergen
|
Årstadveien 22
|
|
|
1925
|
Sjømannsskolen
|
1918–1921
|
Andreas Bjercke og Georg Eliassen
|
Tønsberg
|
Haugar
|
Nå Haugar Vestfold kunstmuseum
|
|
1925
|
Bispehaugen skole
|
1918-1921
|
Carl J. Moe
|
Trondheim
|
Nonnegata 19
|
|
|
1925
|
Det Forenede Dampskibs-Selskab
|
1918
|
Magnus Poulsson
|
Oslo
|
Karl Johans gate 1
|
|
|
1925
|
Villa Westfal-Larsen
|
1915-1919
|
Ole Landmark
|
Bergen
|
Kalfarveien 48
|
|
|
1926
|
Nasjonalgalleriet
|
1907 / 1924
|
Adolf Schirmer
|
Oslo
|
Universitetsgata 13
|
Tildelt for fløyene fra 1907 (sør) og 1924 (nord).
|
|
1926
|
Gustav Vigelands atelier og museum
|
1924
|
Lorentz Harboe Ree
|
Oslo
|
Nobels gate 32
|
Åpna som Vigelandmuseet i 1947.
|
|
1927
|
Elsero
|
1918–1923
|
Arnstein Arneberg
|
Oslo
|
Arnstein Arnebergs vei 3
|
Freda 1984.
|
|
1927
|
Trondhjems Sparebank
|
1921-1925
|
Jakob Holmgren
|
Trondheim
|
Kongens gate 4
|
Ominnredningsarbeider
|
|
1928
|
Den norske Creditbank
|
1925
|
Kristian Biong
|
Oslo
|
Kirkegata 21
|
|
|
1929
|
Grand Hotel Terminus
|
1928
|
Fredrik Arnesen og Arthur Darre Kaarbø
|
Bergen
|
Kong Oscars gate 71
|
Bygget og deler av interiør fredet.
|
|
1929
|
Telegrafbygningen
|
1927
|
Anton Kielland og Finn Berner
|
Bergen
|
Starvhusgaten 4
|
Fredet. Idag kjøpesenter (1. etg.) og kontorer.
|
|
1930
|
Villa Blaauw
|
1925-1927
|
Frederik Konow Lund
|
Bergen
|
Årstadveien 19
|
|
|
1930
|
Det Nye Teater
|
1929
|
Gudolf Blakstad og Jens Dunker
|
Oslo
|
Rosenkrantz' gate 10
|
Nå Oslo Nye Teater.
|
|
1930
|
Bærum rådhus
|
1927
|
Magnus Poulsson
|
Bærum, Sandvika
|
Rådhustorget 4
|
Kun østfløyen, anlegget ferdigstilt i 1960.
|
|
1931
|
Astoriagården
|
1930
|
Carl Michalsen
|
Oslo
|
Akersgata 21
|
Oppr. Astoria hotell, nå kontorbygg for Stortinget.
|
|
1931
|
Kunstnernes hus
|
1930
|
Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas
|
Oslo
|
Wergelandsveien 17
|
|
|
1931
|
Studentersamfundet i Trondhjem
|
1927-1929
|
Carl Michalsen og Eystein Michalsen
|
Trondheim
|
Elgeseter gate 1
|
|
|
1931
|
Trondhjems kunstforening
|
|
Peter Daniel Hofflund
|
Trondheim
|
Bispegata 7B
|
Nå Trondheim Kunstmuseum.
|
|
1932
|
Storetveit kirke
|
1930
|
Ole Landmark
|
Bergen, Fana
|
Kirkeveien 9
|
|
|
1933
|
Oslo Lysverker
|
1931
|
Andreas Bjercke og Georg Eliassen
|
Oslo
|
Sommerrogata 1
|
Ombygges til hotell, fra 2019
|
|
1933
|
DeNoFa-gården
|
1932
|
O. Eindride Slaatto
|
Oslo
|
Prinsens gate 2
|
|
|
1934
|
Haugesund rådhus
|
1923-1929
|
Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas
|
Haugesund
|
|
Åpnet i 1931. Fredet.
|
|
1934
|
Vinmonopolets anlegg
|
1933
|
Otto Valentin Juell og Otto Legaard Scheen
|
Oslo
|
Haslevangen 16
|
Nå hovedkontor, produksjonslokaler og lager for Arcus og Vectura.
|
|
1936
|
Handelsstandens hus
|
1934
|
Arne Vesterlid
|
Trondheim
|
Dronningens gate 12
|
|
|
1936
|
Indremisjonsselskapets hus
|
1935
|
Ove Bang
|
Oslo
|
Staffeldts gate 4
|
|
|
1937
|
Villaene i Havna allé
|
1932–1937
|
Sverre Aasland, Arne Korsmo og Knut Knutsen
|
Oslo
|
Havna allé
|
En sjelden tildeling til flere bygninger i et helhetlig bygningsmiljø.
|
|
1937
|
Universitetsbygningene på Blindern
|
1934
|
Finn Bryn og Johan Ellefsen
|
Oslo
|
Blindern
|
Gitt til bygningene i den første fasen av utbygginga på Blindern.
|
|
1938
|
Aftenposten-bygget
|
1935
|
Finn Bryn og Johan Ellefsen
|
Oslo
|
Apotekergata 6
|
|
|
1939
|
Christiansands Møllers silo
|
|
Sverre Aasland og Arne Korsmo
|
Kristiansand
|
|
|
|
1939
|
Jakob Kjødes forretningsbygg
|
1935
|
Erlend Tryti
|
Bergen
|
Jakob Kjødes vei 15
|
|
|
1941
|
Redernes hus
|
1934
|
Andreas Bjercke og Georg Eliassen
|
Oslo
|
Rådhusgata 25
|
|
|
1948
|
Telegrafbygningen
|
1940
|
Peter Daniel Hofflund
|
Trondheim
|
Kongens gate 8
|
|
|
1949
|
Blaauwgården
|
1936
|
Leif Grung
|
Bergen
|
C. Sundts gate 1
|
|
|
1961
|
Borregaards nyanlegg
|
|
Arne Pedersen og Reidar Lund
|
Sarpsborg
|
|
|
|
1961
|
Økern aldershjem
|
1955
|
Byarkitekten i Oslo v/ Sverre Fehn og Geir Grung
|
Oslo
|
Økernveien 151
|
|
|
1961
|
Ingierstrand bad
|
1933
|
Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad
|
Oppegård
|
|
|
|
1961
|
Strimmelen
|
|
Halfdan B. Grieg
|
Bergen
|
Landåslien / Natlandsveien
|
|
|
1961
|
Hotell Viking
|
1952
|
Knut Knutsen og Fredrik Winsnes
|
Oslo
|
Biskop Gunnerus' gate 3
|
Nå Royal Hotel Christiania.
|
|
1961
|
Stortingslobbyen
|
1949-1959
|
Nils Holter
|
Oslo
|
Eidsvolls plass
|
Tildelt ombygginga av lobbyen i Stortingsbygningen.
|
|
1961
|
Sundt & Co Stormagasin
|
1938
|
Per Grieg
|
Bergen
|
Torgallmenningen 14
|
|
|
1966
|
Stavanger Sparekasse
|
|
Gert Walter Thuesen og Herman Tufte
|
Stavanger
|
Domkirkeplassen 1
|
Nå Sparebank 1 SR-Bank.
|
|
1975
|
Fylkessjukehuset på Stord
|
|
Anna og Jostein Molden
|
Stord
|
|
|
|
1975
|
Norsk sjøfartsmuseum
|
1960–1974
|
Trond Eliassen og Birger Lambertz-Nilssen
|
Oslo
|
Bygdøynesveien 37
|
Nå Norsk Maritimt Museum.
|
|
1975
|
Norges Bank
|
|
Louis Kloster
|
Stavanger
|
Domkirkeplassen 3
|
Nå Stavanger turistinformasjon.
|
|
1975
|
St. Hallvard kirke og kloster
|
1966
|
Lund & Slaatto
|
Oslo
|
Enerhauggata 4
|
|
|
1975
|
Storhamarlåven
|
1967-1969
|
Sverre Fehn
|
Hamar
|
Domkirkeodden
|
Tildelt museet med bispegårdsruinene og Storhamarlåven.
|
|
1975
|
Beitostølen helsesportsenter
|
|
Telje-Torp-Aasen
|
Øystre Slidre
|
|
|
|
1975
|
Hyttesystemet «Bete/Beitski»
|
|
Turid Haaland
|
|
|
Tildelt plantegningene for hyttesystemet.
|
|
1975
|
Grorud brannstasjon
|
1972
|
Odd-Kjeld Østbye, Tore Kleven og Øyvind Almaas
|
Oslo
|
Fossumveien 75
|
Satt i operativ drift oktober 1973
|
|
1983
|
Kristiansand folkebibliotek
|
|
4B Arkitekter
|
Kristiansand
|
Rådhusgata 11
|
|
|
1983
|
Bygninger i Munkegata
|
|
Arne E. Holm
|
Trondheim
|
Munkegata
|
Tildelt fargesettingen av bygninger langs gata.
|
|
1983
|
Holmsbu billedgalleri
|
1963–1973
|
Bjart Mohr
|
Hurum
|
Holmsbu, Støaveien
|
Bygget tildels med frivillig arbeidskraft.
|
|
1983
|
Bryggen (restaurering)
|
|
Hans Jacob Hansteen
|
Bergen
|
|
|
|
1983
|
NTNU Dragvoll
|
1978
|
Henning Larsen
|
Trondheim
|
Loholt allé
|
Også tildelt Betongtavlen 1981
|
|
1983
|
Universitetsforlaget (innredning)
|
1980
|
Jan Digerud og Jon Lundberg
|
Oslo
|
Kolstadgata 1
|
|
|
1983
|
Politihuset
|
1978
|
Telje-Torp-Aasen
|
Oslo
|
Grønlandsleiret 44
|
|
|
1983
|
Mellbyedalen 9b
|
1977
|
Terje Moe
|
Oslo
|
Mellbyedalen 9b
|
Arkitektens egen bolig.
|
|
1988
|
Royal Garden Hotel
|
|
CFKL Arkitektgruppe
|
Trondheim
|
Kjøpmannsgata 73
|
|
|
1988
|
Loddefjord skole
|
1974
|
Helge Borgen , Bertram D. Brochmann og Svein Hatløy
|
Bergen
|
Elvetun 27
|
|
|
1988
|
Sjøgata (rehabilitering)
|
|
Dag Nilsen
|
Vefsn, Mosjøen
|
|
Tildelt for arbeidene knytta til bevaring av Sjøgata.
|
|
1988
|
Gamle Stavanger (rehabilitering)
|
|
Foreningen Gamle Stavanger og Stavanger kommune v/ Einar Hedén
|
Stavanger
|
|
Tildelt for arbeidene knytta til bevaring av gamle Stavanger.
|
|
1988
|
Det Norske Veritas
|
1976 1983
|
Lund & Slaatto
|
Bærum, Høvik
|
Veritasveien 1
|
Også tildelt Betongtavlen 1977
|
|
1988
|
Indre Østfold meieri
|
|
Meierienes Bygningskontor v/ Dag Borgen i samarbeid med arkitektontoret GASA
|
Eidsberg
|
Brennemoen, Slitu
|
Revet 2016
|
|
1988
|
Giskehagen
|
1983
|
Niels Torp A/S
|
Oslo
|
|
Boligområdet i veien Giskehagen.
|
|
1988
|
Holmlia stasjon
|
1982
|
NSB Arkitektkontor v/ Arne Henriksen
|
Oslo
|
Holmlia
|
|
|
1988
|
Jugendstilbyen Ålesund
|
|
Ålesund kommune v/ Olav Høydal
|
Ålesund
|
|
|
|
1991
|
Sola videregående skole
|
1985
|
Hoem-Kloster-Jacobsen
|
Sola
|
Åsnutveien 51
|
|
|
1991
|
St. Magnus kirke
|
1988
|
Lund & Slaatto
|
Skedsmo, Lillestrøm
|
Romeriksgata 1
|
Også tildelt Betongtavlen 1989
|
|
1991
|
NSBs vognhall i Lodalen
|
1988
|
NSB Arkitektkontor ved Arne Henriksen
|
Oslo
|
Dyvekes vei 2
|
|
|
1991
|
Trondhjems kunstforening (atriumbygget)
|
|
Ola Steen Arkitektkontor og Svein Wolle
|
Trondheim
|
Bispegata 7
|
Nå Trondheim Kunstmuseum.
|
|
1991
|
Villa Schreiner
|
1964
|
Sverre Fehn
|
Oslo
|
Langmyrgrenda 79
|
|
|
1994
|
Stranden
|
1987-1990
|
Kari Nissen Brodtkorb A/S
|
Oslo
|
Stranden
|
Tildelt bygningsrekka på Stranden på Aker Brygge.
|
|
1994
|
Sølvberget bibliotek og kulturhus
|
1987
|
Lund & Slaatto
|
Stavanger
|
Sølvberggata 2
|
Også tildelt Betongtavlen 1988
|
|
1994
|
Medisinsk teknisk senter
|
|
Per Knudsen Arkitektkontor
|
Trondheim
|
Olav Kyrres gate 3
|
|
|
1994
|
Norsk Bremuseum
|
1991
|
Sverre Fehn
|
Sogndal
|
Fjærland
|
Også tildelt Betongtavlen 1992
|
|
2000
|
Ibsenkvartalet
|
1995
|
Gunnarsjaa + Kolstad AS Arkitekter
|
Oslo
|
C.J. Hambros plass 2
|
|
|
2000
|
Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen
|
|
Haga & Grov, Knut Hjeltnes og Ivar Egge
|
Fjaler, Dale
|
|
|
2000
|
Justervesenet
|
1997
|
Kristin Jarmund Arkitekter
|
Skedsmo, Kjeller
|
Fetveien 99
|
|
|
2000
|
VG-huset
|
1994
|
Lund & Slaatto
|
Oslo
|
Akersgata 55
|
|
|
2000
|
Villa Furulund
|
1997
|
Lund Hagem Arkitekter
|
Oslo
|
Furulundsveien 10A-B
|
|
|
2000
|
Tønsberg bibliotek
|
1992
|
Lunde & Løvseth
|
Tønsberg
|
Storgaten 16
|
|
|
2000
|
Grønnegata 21-23
|
1986
|
Blå strek
|
Tromsø
|
Grønnegata 21 og 23
|
|
|
2003
|
Asker krematorium (bårehus)
|
2000
|
Carl-Viggo Hølmebakk
|
Asker
|
|
|
|
2003
|
Arkitekthøgskolen
|
2001
|
Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter
|
Oslo
|
Maridalsveien 29
|
|
|
2008
|
Oslo lufthavn Gardermoen
|
1998
|
Aviaplan
|
Ullensaker
|
Gardermoen
|
Tårnet tildelt Betongtavlen 1997
|
|
2008
|
Norges Varemesse
|
2002
|
Arne Henriksen og Bystrup arkitekter
|
Skedsmo, Lillestrøm
|
Messeveien
|
Også tildelt Betongtavlen 2002
|
|
2008
|
Ivar Aasen-tunet
|
2000
|
Sverre Fehn
|
Ørsta kommune
|
Hovdebygda
|
Også tildelt Betongtavlen 2000
|
|
2008
|
Biblioteket i Alexandria
|
2003
|
Snøhetta
|
Egypt, Alexandria
|
|
|
|
2008
|
Mortensrud kirke
|
2002
|
Jensen & Skodvin Arkitektkontor
|
Oslo
|
Helga Vaneks vei 15
|
|
|
2012
|
Juvet Landskapshotell
|
2010
|
Jensen & Skodvin Arkitektkontor
|
Valldal
|
|
|
|
2012
|
Veiskillet
|
|
Bård Helland
|
Trondheim
|
|
|
|
2012
|
Villa Varner
|
|
Space Group
|
Asker, Nesøya
|
|
|
|
2012
|
Hamsunsenteret
|
2009
|
Steven Holl Architects og LY arkitekter
|
Hamarøy
|
|
|
|
2012
|
Operahuset
|
2007
|
Snøhetta
|
Oslo
|
Bjørvika
|
|
|
2015
|
Lærernes hus
|
2009
|
Element Arkitekter A/S
|
Oslo
|
Osterhaus’ gate 4a
|
Også tildelt Oslo bys arkitekturpris og Betongtavlen 2010
|
|
2015
|
Militært treningsanlegg, Haakonsvern
|
2011
|
Longva Arkitekter A/S
|
Bergen
|
|
|
|
2015
|
Nationaltheatret stasjon – adkomst vest
|
1998/1999
|
Arne Eggen Arkitekter A/S
|
Oslo
|
|
|
|
2015
|
Tromsdalen kirke, «Ishavskatedralen»
|
1965
|
Jan Inge Hovig
|
Tromsø
|
|
|
|
2015
|
Grieghallen
|
1978
|
Knud Munk
|
Bergen
|
|
Også tildelt Betongtavlen 1978
|
|
2015
|
Vandring og utsiktspunkt, Trollstigen
|
2012
|
Reiulf Ramstad Arkitekter A/S
|
Rauma
|
Isterdalen
|
Besøkssenter langs riksvei 63, Nasjonal turistvei Geiranger - Trollstigen. Også tildelt Betongtavlen 2012
|
|
2019
|
Våningshus Dalaker / Galta
|
2005
|
Knut Hjeltnes sivilarkitekter
|
Rennesøy
|
|
|
|
2019
|
Stormen kulturkvartal
|
2014
|
DRDH architects
|
Bodø
|
|
|
|
2019
|
D36 - Green House
|
2013
|
Element arkitekter
|
Oslo
|
Dælenenggata 36
|
|
|
2019
|
Holmenkollbakken
|
2010
|
JDS architects
|
Oslo
|
|
|
|
Kilder