 Parti av Svenskeveien i nærheten av «Utsikten». Foto: Frode Caspersen/Eiker Arkiv Svenskeveien er en hestevei på Krokstadskauen i Nedre Eiker kommune i Buskerud.
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei. Den er nemlig i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel idag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å anlegge den.
Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder abvrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går der ubrutt via Utsikten innover til Spærmyr, og så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra. Les mer …
 Sirikjerke er ett av de mest populære turmålene på Øvre Eiker. Foto: Bent Ek, 2015 , 635 meter over havet, er det høyeste punktet i marka sør for Drammensdalen. Dette er et mektig utsiktspunkt flotte omgivelser. Herman Wildenvey beskrev Sirikjerke meget vakkert i diktet han tilegnet den katedrallignende knausen.
Kanskje kommer navnet av at Sirikjerke er det høyeste punktet på skauen der, og har utsikt til «7 prestegjeld/sogn»?
Vi veit ikke om navnet Siri har noen forbindelse med kvinnenavnet Siri. Men det kan kanskje komme fra det gamle ordet «Sire/Sira», som kommer av latin «Senior», og jo betyr «den gamle». Sira ble tidligere benyttet som tittel på høyerestående geistlige, og kan derfor ha en sammenheng med Sirikjerke. Det er mulig at ordet Siri blitt avledet fra Sira/Sire gjennom åras løp, men detter er spekulasjoner. Les mer …
 Den 120 meter lange dekningsgraven. Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
 Einar «Gubbe» Andersen i aksjon i København. Foto: Ukjent (født 5. august 1905 på Sølløseie ved Mjøndalen, død 4. mars 1981) var fotballspiller. Han var sønn av kalkovnsarbeider Anders Kristofersen (født 1864) og hustru Maren Sofie Andreasdatter (født 1865). Gubbe tilhørte først gutteklubben «Pil», men han debuterte på Mjøndalen IFs B-lag i 1916, bare 11 år gammel. Han spilte A-lagskamper for klubben fra 1921 til 1939 og den siste oldboys-kamp i 1947. I løpet av disse årene spilte han 6 cupfinaler, med seier i 1933, 1934 og 1937, tap i 1930, 1936 og 1938. Han debuterte på landslaget i 1927, og spilte i alt 13 kamper. Han ble nordisk mester i fotball. Les mer …
 Kart over Fram-Sønju, med innmark og utmark, i 2011. Fram-Sønju er et gårdsbruk i Bingen i Øvre Eiker kommune under gårdsnummer 180 Sønju.
Hele eiendommen er på 526 dekar, derav 140 dekar innmark. Bruket oppsto da gården Fremmere Sønju ble delt i tre i 1723. Denne gårdparten hadde da en matrikkelskyld på 5 lispund. Den kalles som oftest «Østre Sønju» i de eldre kildene, men seinere har det gamle navnet «Fram-Sønju» igjen blitt tatt i bruk. Gårdsbrukene Sønjuhaugen, Hesjebråtan og Kinnes og et par skogeiendommer ( bruksnummer 2) og ( bruksnummer 3) er etter hvert blitt skilt ut fra gården. Les mer … | 
.JPG)
_i_%C3%98vre_Eiker_kommune.jpg)