Forside:Drammen kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål Nedre Eiker • Svelvik TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik Om Drammen kommune Drammenselva sett fra Bragernes. Foto: Rune A. Karlsen Drammen kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Buskerud, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest. I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato. Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler: Austad/Fjell Bragernes Gulskogen Konnerud Skoger Strømsø/Danvik Tangen/Åskollen Åssiden. Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Engenbrødrene, Alf, Sverre og Kåre (Corey), fra Nedre Eiker hadde alle allsidige skikarrierer i Norge og USA, både som utøvere, trenere og administratorer. Brødrene vokste opp på Enga i Mjøndalen sammen med far og mor, Trond og Martha. Faren var en allsidig idrettsmann og en av Mjøndalen Idrettsforenings grunnleggere. Dessverre døde han i 1918 under spanskesyken, bare 31 år gammel. Deretter flyttet familien til Steinberg, nærmere morens familie. Da guttene vokste opp, var det en mengde skibakker i området. Vi kan nevne Vikkollen, der legestudent Reidar Amble Ommundsen fra Oslo satte verdensrekord i 1915 med 54 meter, videre Langrand, Aasenkollen, Konnerudkollen, Strøtvedtbakken og Ullernbakken. Her ble grunnlaget lagt for store skikarrierer i USA, dit Alf emigrerte i 1929. Sverre dro like etter, mens moren og yngstesønnen Kåre dro over i 1933.   Les mer … Jon Arne Lian, fra Våre falne. Jon Arne Lian (født 11. april 1892 i Leksvik, død 23. oktober 1940 utenfor Landegode) var først underoffiser, redaktør, Ap- og NKP-politiker, seinere sogneprest. Han døde i Hurtigrutens første krigsforlis. Han var sønn av gårdbruker Karl Andersen Lian (1846–1919) og Marie Isaksen f. Skjærsettrø (1851–1940) på Lian (gnr. 80). Etter å ha fullført underoffiserskolen i Trondheim i 1913 og plikttjeneste som sersjant gikk han for fullt inn i arbeiderbevegelsen som redaktør av Indtrøndelagens Socialdemokrat fra 1915 til 1917, journalist i Bratsberg-Demokraten fra 1917 til 1920 (og fungerende redaktør for et trettitalls numre i 1919) og journalist i Fremtiden fra 1920. Han ble redaktør i Fremtiden i 1922, men mistet den jobben da han i 1923 gikk med Norges Kommunistiske Parti. I 1924 ble han redaktør av deres partiavis Buskerud-Arbeideren til den gikk inn i 1925. Lian var leder i Drammen Arbeiderparti, medlem av Drammen bystyre og skolestyre og leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund i Buskerud. I tillegg var han som mange i arbeiderbevegelsen esperantist.   Les mer … Darbu sentrum, med forsamlingslokalet Karlsvang, samt Fiskum Handelslag og Fiskum Meieri bakenfor Foto: Widerøe Darbu er et tettsted på Fiskum i Øvre Eiker kommune i Buskerud fylke. Navnet kommer av gården Darbu, og tettstedet vokste fram rundt Darbu jernbanestasjon, som ble anlagt i 1871 på Søndre Darbus grunn. Fra før lå Fiskum kirke i samme område, og på slutten av 1800-tallet ble Darbu skole fastskole for deler av Fiskum. Fiskum Meieri og Fiskum Handelslag ble anlagt i 1887, og seinere ble det også startet flere landhandlerier her, samt et sagbruk. Buskerud Folkehøgskole ble etablert på Darbu i 1909.   Les mer … N. Schejtli. Miniatyr. Ukjent opphavsperson. Nicolai Schejtli (fødd i Kristiania 24. juni 1753, død i Drammen 4. april 1824) var bergverksfunksjonær, eidsvollsmann og stortingsmann. På stortinget 1818 var han ein del av opposisjonen leia av Peter Flor. Både Schejtli og Flor tilhøyrde eit radikalt, sterkt unionsskeptisk politisk miljø i Drammen. Nicolai Schejtli er gravlagd på Strømsø kirkegård i Drammen. På Eidsvoll var det ikkje tvil om at Schejtli tilhøyrde Sjølvstendepartiet, og han vart jamvel omtala som «enrageret Antisvensk». På stortinget i 1818 var han også ein sterk motstandar av unionen, eller iallfall av tendensane til amalgamasjon. Han støtta seg i dette til sin ven frå Drammen, oberst Nicolai Tidemand, som var motstandar av amalgamasjon, om ikkje av unionen som såvoren. Dette gjer Tidemand ganske utførleg greie for i sine etterlatte og seinare utgjevne notatar.   Les mer … Thorleif Haug på startstreken under 20 km-rennet i Holmenkollen i 1917. Foto: Narve Skarpmoen Thorleif Haug (født i Vivelstad i Lier 29. september 1894, død 12. desember 1934) var skiløper, tre ganger olympisk mester og Holmenkollvinner en rekke ganger. Thorleif Haug var sønn av hjulmaker og gårdbruker Leonhard Johnsen Haug (1858–1933) og Annette Karoline (1866–1930). Han ble gift i 1924 med Edith Karoline Magnussen (1899–1943). Haug var blant Norges beste skiløpere i mellomkrigstiden, og regnes gjerne som en av de «tre store» i tida før andre verdenskrig sammen med Lauritz Bergendahl og Johan Grøttumsbråten. Haug tok tre gull i de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 (18 km., 50 km. og kombinert), han vant kombinert i Holmenkollen tre ganger, fem-mila samme sted seks ganger, og fikk Holmenkollmedaljen allerede i 1919.   Les mer … Drammenselva danner nedre del av Drammensvassdraget. Elva renner fra Vikersund ved Tyrifjorden (63 moh.) til Drammensfjorden. Lokalt ble den kalt den for Storelva. I vikingtida kaltes fjorden og elva opp til Hellefoss for Drofn eller Dramn. Navnet betyr muligens «bølge» eller «uklart vann», og det er også opphavet til navnet på byen Drammen. Snorre Sturlason skriver i sin saga om at Olav den hellige gjemte seg for Knut den mektige i en fjord som hette Dramn. Drammenselva har gått over sine bredder en rekke ganger, særlig huskes Storflommen i 1927 På veien fra Tyrifjorden mot havet passerer elva en rekke fosser og fall. De største er Geithusfoss, Gravfoss, Embretsfoss, Døvikfoss og Hellefoss. Ved alle disse fossene er det bygget kraftverk. De største tilførselselvene er Vestfossenelva (fra Eikern), Simoa (fra Sigdal/Eggedal) og Snarumselva (fra Krødsherad/Hallingdal).   Les mer …		Se også Liste over artikler om Drammen kommune Bibliografi: Drammen kommune   Kategorier for Drammen kommune Drammen kommune Bragernes Bragernes kirkegård Bragernes kirkegård ingen underkategorier Drammenselva ingen underkategorier Drammensfjorden ingen underkategorier Eiker Eiker Bibliografi Eiker Leksikon Milorgområde 1412 (Eiker) Nedre Eiker Eiker Leksikon Eiker Stedsnavnregister Gulskogen ingen underkategorier Konnerud ingen underkategorier Korvald (Nedre Eiker) ingen underkategorier Krokstadelva ingen underkategorier Loddenåsen (Nedre Eiker) ingen underkategorier Mjøndalen ingen underkategorier Nedre Eiker Drammenselva Eiker Eiker Leksikon Korsgården (Nedre Eiker) Korvald (Nedre Eiker) Krokstadelva Loddenåsen (Nedre Eiker) Mjøndalen Skramnes (Nedre Eiker) Solbergelva Solbergmoen Steinberg (Nedre Eiker) Viken (Nedre Eiker) Ytterkollen Skoger ingen underkategorier Skramnes (Nedre Eiker) ingen underkategorier Solbergelva ingen underkategorier Solbergmoen ingen underkategorier Steinberg (Nedre Eiker) ingen underkategorier Strømsø kirkegård ingen underkategorier Svelvik ingen underkategorier Tangen kirkegård (Drammen) ingen underkategorier Viken (Nedre Eiker) ingen underkategorier Ytterkollen ingen underkategorier Avisklipp fra Drammens Blad ingen underkategorier   Andre artikler Sundgata (Drammen) Tomtegata (Drammen) Drammens Athenæum Hans Jan Backer Carl Andreas Lexow Drammens Tidende (1816–1833) Gla' i Drammen Ole Steens gate Rådhusgata (Drammen) Ansgar Jespersen Smith Ove Caspersen Carl Dahl (1875–1904) Martinius Sand (1899–1978) Øyvind Normann Jørgensen Emil Gabrielsen Fredrik Andersen Feierbakken (Drammen) Svangsgangen Postsvingen SIF-sangen Hans Tordsens gate Signe Egedius Bergljot Pettersvold Aslaug Dybsjord Herman Wildenveys gate (Drammen) Jacques Lathion K. og/eller H. Wilson Amund Utne (1829–1912) Leif Høel Ola Andreas Stang Geelmuyden