Forside:Drammen kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold
KOMMUNE: Drammen • Flesberg • Flå • Gol • Hemsedal • Hol • Hole • Kongsberg • Krødsherad • Lier • Modum • Nesbyen • Nore og Uvdal • Ringerike • Rollag • Sigdal • Øvre Eiker • Ål
Nedre Eiker • Svelvik
TIDLIGERE KOMMUNE: Nedre Eiker • Svelvik

Om Drammen kommune
Drammenselva sett fra Bragernes.
Foto: Rune A. Karlsen

Drammen kommune ligger i Viken fylke, i det tidligere Buskerud, og grenser mot Lier i nordøst, Holmestrand i sør og Øvre Eiker i vest.

I 1964 ble Skoger kommune innlemma i Drammen. Som følge av Kommunereformen 2014–2018 bestemte kommunestyret i Svelvik og bystyret i Drammen i juni 2016 at de to kommunene skal slås sammen under navnet Drammen kommune med virkning fra 1. januar 2020. Også Nedre Eiker bestemte seg for å gå inn i Drammen fra samme dato.

Drammen kommune hadde før sammenslåinga i 2020 åtte bydeler:

  • Austad/Fjell
  • Bragernes
  • Gulskogen
  • Konnerud
  • Skoger
  • Strømsø/Danvik
  • Tangen/Åskollen
  • Åssiden.

Tettstedet Drammen strekker seg inn i kommunene Lier og Asker.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Sigurd Simensen ca 1923
Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.

Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.   Les mer …

Lo-ætta og Lo-slekta er betegnelser som er benyttet på etterkommerne av de bøndene som på 1500-tallet bodde på gården Lo i Eiker. Standardverket vedrørende Lo-ætta er Jan Fredrik Lysaker Engedahl og Jens Petter Nielsens artikkel «Lo-slekten fra Eiker», som sto på trykk i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i 1997. Engedahl og Nielsen finner at Lo-ætta kan føres tilbake til den Orm som er nevnt på Fiskum i Eiker i forbindelse med gjengjerden 1514.   Les mer …

Jonas Lie i 1904.
Foto: Gustav Borgen
Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Hokksund, død 5. juli 1908 i Sandvika) var dikter og forfatter. Han var en av «de fire store» forfatterne på Gyldendal Norsk Forlag, og regnes som svært sentral for utviklinga av romansjangeren i Norden.   Les mer …

Hokksund jente- og guttekorps
Hokksund jente- og guttekorps ble stiftet som Hokksund Guttekorps 15. mars 1950 etter initiativ fra Hokksund velforening. Bakgrunnen var ønsket om å få startet et nytt korps på stedet, da Hokksund Hornmusikk var nedlagt noen år tidligere. På et medlemsmøte 21. februar 1950 ble det nedsatt en komité for «Guttemusikksaken», og denne komitéen la fram sitt forslag på neste styremøte, som ble korpsets stiftelsesdato. Rolf Adler hadde vært formann i komitéen, og han ble også korpsets første formann. Interessen var stor, og rundt 30 gutter meldte seg som medlemmer. Korpset fikk overta de gamle instrumentene etter Hokksund Hornorkester, men disse var gamle og trengte reparasjoner. Nye instrumenter måtte skaffes, noe som var vanskelig, da det enda var rasjonering og lite varer. Her ble fru Karen Berg redningen, da hun hadde mange bekjente i de kretser. Instrumentene kom fra Sandefjord, Hønefoss og Oslo. Mange ganger måtte fru Berg ta penger fra egen pung for å få betalt instrumentene. Startkapitalen var en bevilgning på kr. 500 fra Øvre Eiker kommune, samt medlemskontingenten, som i starten var på kr. 2 i året. I august 1950 ble det dessuten stiftet en venneforening, som var korpsets store pengestøtte fram til 1968, da den ble løsrevet fra Hokksund Vel.   Les mer …

Ekers bryggeri omkring 1890
Ekers bryggeri var et ølbryggeri i Vestfossen på Øvre Eiker, anlagt i 1860-åra av Olaus P. Foss på en tomt som tilhørte faren, Peder A. Fossesholm. Det var et ganske lite bryggeri, og folketellingene for 1865 og 1875 har bare registrert 3-4 personer som bryggeriarbeidere. Antagelig var markedet begrenset til Vestfossen og nærmeste omegn. Bryggeriet var opprinnelig en trebygning, som brant i 1880, men ble gjenreist i mur. Denne Bryggerigården står fortsatt og brukes til industrivirksomhet, men bryggeridriften opphørte i 1903.   Les mer …

Birger B. Rasmussens grav ved Ullern kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)
Birger Braathen Rasmussen (født 23. august 1920, død 6. desember 2007) var født i Drammen som sønn av disponent Birger Rasmussen (1881-1967) og Lilly Bruusgaard. Han var gift med Anne Sofie, født Braathen (1927-1995). Rasmussen var motstandsmann under andre verdenskrig, medlem av Kompani Linge og Oslogjengen. I barne- og ungdomsårene var han aktiv i speiderbevegelsen, og han fikk der erfaringer som ble viktige under krigen. I 1941 bestemte han seg for å dra over til England for å slutte seg til motstandskampen. Da han kom til England hadde han ingen militær erfaring. Han gikk på handelsgymnaset da krigen brøt ut, og hadde ikke utført verneplikt. Han ble tatt inn i Kompani Linge, hvor han etter hvert ble fenrik. Mens han gjorde tjeneste i Kompani Linge nektet han ved et tilfelle i 1942 å utføre ordre, og ble internert sammen med flere av sine medsoldater. Bakgrunnen for dette var at SOE ikke orienterte Milorg om sine aksjoner. Rasmussen og de andre soldatene mente dette var uholdbart, og sa at de var villige til å gjøre hva som helst så lenge norske militærmyndigheter var orientert, men ellers kunne de ikke utføre aksjonen. I løpet av året ble Forsvarets Overkommando opprettet, og dermed med kommunikasjonen mellom norske myndigheter og SOE langt bedre, slik at soldatene igjen følte at de kunne utføre oppdrag. Rasmussen fortalte Egil Brox at det var en eiendommelig situasjon å ha flyktet fra Norge og sluttet seg til en sabotasjetropp som utførte de reneste selvmordsoppdrag, for deretter å bli internert.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Drammen kommune
 
Andre artikler