Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune ligger i Viken fylke. Den var den største i det tidligere Akershus fylke etter areal og den eneste i Akershus som lå opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest. Administrativ historikk Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Christian Sparre fotografert ca 1900. Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland i nåværende Aurskog-Høland kommune, død 4. november 1940 på reise i USA) var sjøoffiser og politiker. Han hadde en lang sjømilitær karriere, men er kanskje mest kjent som radikal Venstre-politiker fra slutten av 1800-tallet, og for den såkalte Admiralstriden med kollegaen Jacob Børresen. Han var også forfatter av både fagbøker og kriminalfortellinger.   Les mer … Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre. Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.   Les mer … Faksmile fra Indre Akershus Blad, 2. mars 1946. Statsadvokaten mente at Andersen «var et så slett menneske at samfunnet må skille seg av med henne». Aud Maggi Andersen (født 22. november 1920 i Aurskog, død 26. august 2000) ble sensommeren 1944 formelt ansatt som betalt agent i Gestapos agentavdeling. Hun fikk dekknavnet Wenche Sørensen, var agent nummer 83, og hadde Josef Heinrich Seufert som føringsoffiser. Andersen, som anga flere norske motstandsfolk, var eneste kvinne som ble dømt til døden under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Dommen ble senere omgjort til tvangsarbeid på livstid, og etter at hun ble løslatt i 1951 levde hun et anonymt familieliv.   Les mer … Ivar Beite. Ivar Joakim Larssen Beite (født 1. november 1862, død 26. august 1942) var skolelærer, organist og ordfører for Venstre. Beite ble født på garden Yttrebeite (gnr 66) i Skodje på Sunnmøre, og var sønn av gardbruker Lars Jørgen Olsen (1835-1869) og kona Anne Sivertsdatter Vestre (1829-1891). Han var femtemann i en søskenflokk på sju der seks vokste opp, bare broren Lars Andreas døde fjorten år gammal. Han ble gift første gang i 1891, og arbeidet som lærer i hjembygda. I 1900 var Beite blitt gift andre gang, og var kommet til Fjuk i Blaker, der han arbeidet som lærer ved Fjuk skole. Han kjøpte bnr 15 av Fjuk i 1902. Senere ble han ordfører i Aurskog kommune, først fra 1908 til 1913, og så igjen fra 1917. I 1919 ble Blaker egen kommune, og Beite fortsatte som første ordfører der helt fram til 1934, med Hjalmar Mørk som varaordfører.   Les mer … Aurskog kirke. Foto: C. Christensen Thomhav Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune. I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.»   Les mer … Postlogoen til Urskog Skytterlag. Urskog Skytterlag er et skytterlag fra Aurskog-Høland kommune som ble stiftet den 5. august 1861. Laget ble stiftet etter oppfordring fra den nydannende Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug som blant andre kommende statsminister Johan Sverdrup og kommende statsråd Oscar Wergeland var med å danne. Lensmann i Aurskog Svend Emil Dahl Holmsen og Holm Haneborg var lagets stiftere. Begge var svært sentrale i skytterlaget i mange år, og Holmsen var blant annet formann i fra stiftelsesåret og frem til 1879.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Aurskog-Høland kommune Bibliografi: Aurskog-Høland kommune   Kategorier for Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Aurskog ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Høland Haldenkanalen Rømskog ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Gustav Adolf Emil Hartmann Christian Haneborg Wilhelm Andreas Hartmann Aud Maggi Andersen Gudmund Johansen Toverud Johan Sauge Eid skanse Kolbjørn Foss Ole Johannessen Lomsnes Gunnar Asbjørnsen (1895–1955) Liste over Anders Olai Haneborgs eiendommer Haldenkanalen Urskog-Hølandsbanen Indre Akershus Blad Ambrosius Augustinussen (ca 1575-1623) Haldenvassdraget Øgderen Setten (Akershus) Hjalmar Rued Holand Bolette Ryen Rødenes prestegjeld Grasmoveien (Aurskog-Høland) Kongeveier på Romerike Ole Theodor Burås (1899–1944) Ester Eriksen (1903–1978) Christine Monsen (1762–1842) Ørjeelva Øymarksjøen Krappeto sluser Bingsfoss stasjon