 Faksimile fra Aftenposten 30. juni 1971: omtale av 80-årsdagen til Erling Salicath. Erling Sverre Salicath (født 1. juli 1891 på Ingier i Ullensaker, død 24. januar 1973) var utdannet ingeniør, men virket det meste av yrkeskarrieren som grosserer. I 1926 gikk han inn i familiefirmaet E. Jonson A/S (motevarer engros), hvor han var innehaver fra 1935. Firmaet holdt til i familiegården Storgata 6 i Oslo.
I adresseboka for Kristiania for 1915 er Salicath oppført på adressen Vestheimgata 4B, det samme er han i 1918. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført på adressen Pareliusveien 42 på Bekkelagshøgda, den samme adressen hadde han da Aftenposten omtalte ham i forbindelse med 80-årsdagen i 1971. Les mer …
 Hans H. Rogstad, «Kassereren». Foto: Gjerdrum bygdebok IV Hans H. Rogstad (født 22. april 1873 i Gjerdrum, død 8. august 1960 på Jessheim) var bonde i Nordgarden Rogstad, Nordbygda i Gjerdrum. Rogstad var også romeriksbygdas herredskasserer i hele 40 år, fra 1900 til 1940. Til daglig gikk han derfor bare under navnet «Kassereren».
I første halvdel av 1900-tallet var Rogstadgarda sentrale i Gjerdrum, for i tillegg til at Hans H. Rogstad i Nordgarden var herredskasserer, satt navnebroren og søskenbarnet Hans S. Rogstad i Sørgarden som ordfører 1933-42. Hans H. Rogstads kone, Berit (1869-1937), var distriktsjordmor fra 1898 til 1936. Les mer …
 Jon Sørensen og familien. Foto: 1910-åra (Akershusmuseet/Digitalt Museum) (fødd i Sandnes 23. august 1868, død i Ullensaker 1936) var lærar, fylkesskule- og folkehøgskulemann. Han var det ein kan kalle ein skuleentreprenør, ein av dei nokså mange i samtida som grunnla og leia privatskular på idealistisk grunnlag. Mange av dei gjorde seg også sterkt gjeldande innan det offentlege skulesystemet, og det gjeld i høg grad Jon Sørensen. Det meste av yrkeskarrieren sin hadde han på Romerike, og mest kjend er han som eigar og styrar av Eidsvoll folkehøgskole 1908-1918. Dette vart i samtid og ettertid vurdert som eit særs vellykka tiltak. Men eit samanfall av familiekrise og dyrtid under fyrste verdskrigen, gjorde at Sørensen gav opp prosjektet og la ned skulen. Han gjekk deretter igjen over i det offentlege skuleverket. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 29. august 1949; artikkel om billøpulykken på Gardermoen i 1949. Under et billøp på en motorbane på Gardermoen 28. august 1949 (Gardermoracet 1949) fant det sted en alvorlig ulykke, der en av konkurransebilene kjørte av banen. To tilskuere og føreren ble drept.
Det var den svenske bilføreren Sture Selander som mistet styring over bilen han førte, en Midget. I tillegg til ham selv ble tilskuerne Svanhild Hansen og Christian F. Ottersen, begge fra Oslo, drept.
Ulykkesbilen var en av ni biler i dagens tredje løp på motorbanen på Gardermoen. Selve ulykken fant sted i en 90-graders sving, der det var samlet flere hundre mennesker.
Aftenposten skildret situasjonen slik i sin dekning av saken 29. august 1949:
| «Det la seg en dyp stillhet over den delen av publikum som hadde vært vitne til ulykken, mens de som ingenting hadde sett, fulgte løpet videre i samme åndeløse spenning. Først da løpet var fullført, var alle klar over hva som var hendt».
|
|
| Les mer …
| 
_05.01._1915.jpg)
