 Frederik Ingier (1805-1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Frederik Ingier (født på gården Måstad i Ullensaker 11. februar 1805, død 28. juni 1882) var sokneprest i Skedsmo fra 1849 til 1882. Han var sønn av major Christopher Ingier (1756–1825) og Karen Schjeldrup Hals (død 1843), og var bror av Gjerdrum-prest Theodor Christian Krohg Ingier (1796-1874) og oberstløytnant Knud Martin Hals Ingier (1794–1871). Ingier ble gift i 1826 med Sara Charlotte Ording (født 28. september 1804) fra Skien. Paret fikk seks barn.
Ingier ble uteksaminert fra Christiania Katedralskole i 1822, og ble teologisk kandidat i 1825. I 1826 ble han kateket i Skien og førstelærer ved borgerskolen der. Han ble i 1831 sokneprest i Vinje, i 1839 i Ramnes og i Skedsmo i 1849. I 1859 ble han prost på Nedre Romerike.
Ved siden av preste- og prosteembetet utførte Ingier omfattende studier i patristikk (studium av kirkefedrene). Han ble karakterisert som en av tidens mest lærde prester. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 30. juni 1971: omtale av 80-årsdagen til Erling Salicath. Erling Sverre Salicath (født 1. juli 1891 på Ingier i Ullensaker, død 24. januar 1973) var utdannet ingeniør, men virket det meste av yrkeskarrieren som grosserer. I 1926 gikk han inn i familiefirmaet E. Jonson A/S (motevarer engros), hvor han var innehaver fra 1935. Firmaet holdt til i familiegården Storgata 6 i Oslo.
I adresseboka for Kristiania for 1915 er Salicath oppført på adressen Vestheimgata 4B, det samme er han i 1918. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført på adressen Pareliusveien 42 på Bekkelagshøgda, den samme adressen hadde han da Aftenposten omtalte ham i forbindelse med 80-årsdagen i 1971. Les mer …
 Motiv fra Hovin kirke i Ullensaker. Hovin kirke i Ullensaker er kommunens eldste kirkebygg, innviet i 1695. Kirken er en tømret korskirke, og erstattet en eldre stavkirke på stedet. Stavkirken var i bruk til den nye kirken sto klar. Det er kirkegård ved kirken. Den er soknekirke i Hovin sokn, og var tidligere hovedkirke i Hovin prestegjeld.
Kirken og kirkegården ligger i Hovinbygda, vest for Jessheim og nær Raknehaugen, landets største gravhaug. Hovin kirke har 380 sitteplasser og er bygget som laftet korskirke med vesttårn. Sakristiet ble revet og gjenoppbygget på 1950-tallet. Kirkerommet bærer preg av arbeider utført rundt 1850.
Noe inventar ble overført fra stavkirken, blant annet altertavle (1675) og døpefont (1637). Prekestolen er utført i innvielsesåret 1695. I tårnet er et spir med årstallet 1793 angitt. Les mer …
 Ordfører Karl Bogstad åpner Bygdeutstillingen for Ullensaker (1932). Foto: Akershusbasen/Digitalt Museum (født 14. mars 1889 i Ullensaker, død 27. februar 1975) var gardbruker og lokalpolitiker i Ullensaker kommune. Bogstad representerte Bondepartiet i herredsstyret fra 1922 til 1956, med unntak av krigsåra, og var ordfører 1932-34 og 1948-51. Karl Bogstad, som var kjent som en flink bonde og hadde en stor mengde tillitsverv, ble hedra med Kongens fortjenstmedalje og Akershus Landbruksselskaps fortjenstmedalje, begge i gull. Les mer …
 Hans Jakob Kogstad. Foto: Ullensaker bygdebok (1988) (født 26. desember 1842 i Gjerdrum, død 30. september 1925 i Ullensaker) var lærer og lokalpolitiker i Ullensaker på Romerike. Han satt som ordfører i tidsrommet 1898-1901. I perioden 1910-12 var Hans Jakob Kogstad varamann til Stortinget for Frisinnede Venstre. Han vokste opp på Nedgarden Kogstad (bnr. 1) i Gjerdrum, som yngstesønnen til Jakob Olsen (1781-1862) og Dorte Hansdatter (1799-1869), men kom til nabobygda Ullensaker som lærer i 1866. Han var fram til 1906 ansatt ved Kløfta (Miltangen) skole og arbeidde på slutten av yrkeskarrieren ved Åreppen (1906-15). Les mer …
Agnes Lie (født 11. september 1852 i Ullensaker, død 12. desember 1915 på Eidsvoll) ble valgt inn som første kvinne i kommunestyret i Eidsvoll kommune for Venstre. Hun ble valgt inn i 1901, det første året kvinner hadde stemmerett ved kommunevalg. Agnes Lie ble født i Ullensaker som datter av lensmann, gårdbruker og selveier Poul Lie og kona Fredrikke C. M. M. Lie.
Hele sitt voksne liv drev Agnes Lie gården Vegamot på Eidsvoll. I folketellingen for 1900 er hun oppført som gårdbruker, som «lever delvis av formuen». Hun er husmor på Vegamot, ugift. Sammen med Agnes på Vegamot bodde, i tillegg til kokke, stuepike, budeie og gårdsgutt, postmester Ellen Schiøtz, ifølge folketellingene for 1900 og 1910. Ellen Schiøtz stilte for øvrig som kandidat på den konservative valglisten i 1901, og ble innvalgt som suppleant (vara) til herredsstyret. Les mer …
| 
