Forside:Aurskog-Høland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Akershus • Buskerud • Østfold KOMMUNE: Asker • Aurskog-Høland • Bærum • Eidsvoll • Enebakk • Frogn • Gjerdrum • Hurdal • Lillestrøm • Lunner • Lørenskog • Nannestad • Nes • Nesodden • Nittedal • Nordre Follo • Rælingen • Ullensaker • Vestby • Ås TIDLIGERE KOMMUNE: Rømskog Om Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune ligger i Viken fylke. Den var den største i det tidligere Akershus fylke etter areal og den eneste i Akershus som lå opp mot riksgrensa til Sverige. Det er en jord- og skogbrukskommune, men særlig i den nordlige delen av kommunen er det også en del industri. Administrasjonssenteret er Bjørkelangen. Kommunen grenser til Nes i nord, Eidskog og Sverige i øst, Marker og Indre Østfold i sør, samt Lillestrøm i vest. Administrativ historikk Aurskog-Høland kommune ble opprettet 1. januar 1966 etter sammenslåing av Aurskog, Nordre og Søndre Høland samt Setskog. Dette skjedde etter vedtak i Stortinget med 87 mot 52 stemmer. Tre av de fire ordførerne i kommunene støttet sammenslåinga, mens Olaf Morgenlien i Aurskog var imot. I befolkningen var det derimot bred motstand mot sammenslåing i alle fire kommuner. Morgenlien ble første ordfører i storkommunen.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Rødenes kirke fra 1200-tallet var prestegjeldets hovedkirke. Rødenes prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Østfold. Det besto opprinnelig av Rødenes hovedsokn, Rømskog anneks og Øymark anneks. Det dekka de seinere Marker og Rømskog kommuner. Prestegjeldet ble slått sammen med Aremark prestegjeld etter en tilsvarende kommunesammenslåing i 1964. Det nye prestegjeldet fikk navnet Marker, og tilsvarte Marker, Rømskog og Aremark kommuner.   Les mer … Strømfoss i 1917. På bildet ser vi den daværende observatøren og familien hans. Foto: Ukjent Strømsfoss sluse målestasjon ligger i Aremark kommune, ved Strømsfoss sluser i Haldensvassdraget. Stasjonen, som ble oppretta i 1883, måler nedbør. Den er en av de eldste manuelle målestasjonene i Norge og er flytta kun fire meter siden oppstarten. Kontinuiteten gjør at stasjonen er svært viktig i klimaforskninga. Målestasjonene Strømfoss og Ørje ble starta av Fredrikshald Kanalselskap, den nåværende Haldenvassdragets Brukseierforening. Selskapet ville ha kontroll med nedbørsmengden i vassdraget som blant annet ble brukt til tømmerfløting.   Les mer … Anders Haneborg på et maleri fra 1810, fotografi fra Haneborg-familiens stamtavle. Anders Haneborg (født 15. januar 1767, død 31. juli 1847) var gardbruker og stortingsmann. Han hadde i sin ungdom en militær karriere, og deltok i både tyttebærkrigen i 1788 og krigen mot Sverige 1814. Som gardbruker drev han slektsgarden Mellom-Haneborg i Aurskog, der han videreførte farens arbeid med å drive garden på dyktig vis. Haneborg satt på to storting, i 1818 og 1821, der han markerte seg mot gamle privilegier i flere saker.   Les mer … Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. Gustav Gottfried Kielland (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893.   Les mer … Aurskog kirke. Foto: C. Christensen Thomhav Aurskog prestegjeld var et av Den norske kirkes prestegjeld i Akershus. Det besto av to sokn, Aurskog sokn og Blaker sokn, som hadde vært annekssokn siden før reformasjonen. Aurskog kommune ble opprettet ut fra prestegjeldet i 1838, og tilsvarte prestegjeldet territorielt fram til 1919, da Blaker ble skilt ut som egen kommune. I 1918 hadde soknepresten følgende arbeidsplan: «Gudstjeneste avholdes to paahinanden følgende søndager i hovedkirken og den 3die søndag i Blaker kirke. Av de paa hovedkirken faldende søndager forrettes 8 i Mangen kapel, hvori der ogsaa forrettes 4 ganger aarlig av kaldskapellanen i Nes.»   Les mer … DS «Turisten» var en båt som trafikkerte Haldenkanalen mellom 1887 og 1963. Båten gikk i passasjertrafikk, men fraktet også mye varer. Kong Haakon VII var med som passasjer fra Skulerud i Høland til Tistedalen i 1909. DS Turisten avløste båten DS Engebret Soot, som hadde gått på Haldenkanalen siden 1877. Etter at DS Turisten gikk ut av trafikk, ble den senket i Femsjøen i 1967. Den ble hevet igjen i 1997, og ildsjeler arbeidet med å sette den i stand og få den på vannet igjen. I juni 2009 kom skipet på vannet igjen og går nå i turisttrafikk om sommeren.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Aurskog-Høland kommune Bibliografi: Aurskog-Høland kommune   Kategorier for Aurskog-Høland kommune Aurskog-Høland kommune Aurskog ingen underkategorier Haldenkanalen ingen underkategorier Høland Haldenkanalen Rømskog ingen underkategorier Urskog-Hølandsbanen ingen underkategorier   Andre artikler Otto Frederik Christian Schønheyder Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder Aurskoggata (Oslo) Ivar Beite Amund Stokkebæk Anders Haneborg (1767–1847) Jens Sørensen Holst Aud Maggi Andersen Bernt Marius Berg Arne Eikli (gardbruker) Severine Dorothea Mosgaard Lars Rasch Sypriansen Riiser Josef Greter Bjørkelangen vinmonopol Anders Andersson (1866–1942) Søren Lemmich (1755–1806) Bjørkelangen (tettsted) Tora Hauge Anna Røsholm Hilaria Andreasdatter Høgenæs Jens Paludan (1769–1830) Arnt Julius Quille Hans Clemens Carelius Holmsen Hans Kristiansen Stenerud (1866–1927) Øymarksjøen Aremarksjøen Femsjøen Aspern Anders Moen (fotograf) Sørumsand stasjon