 Emma Hjorth. Foto: Ukjent, hentet fra Metyer 1943: Norske kvinner: 150 portretter. Emma Hjorth, født Emma Alethe Andreasdatter Lippestad (21. mai 1858 på Søndre Leppestad gård i Hobøl kommune, død 2. juli 1921 i Kristiania) var en pioner innen omsorgen for psykisk utviklingshemmede og var den første i Norge som startet et hjem for de «ikke-dannelsesdyktige» utviklingshemmede.
Både Emma Hjorth og broren Johan Anton var ivrigere forkjempere for at det også måtte bygges pleie- og arbeidshjem for de såkalte «ikke-dannelsesdyktige» etter forbilde fra de danske institusjonene som også inkluderte både skole, arbeidshjem og pleiehjem. De fikk imidlertid ikke gjenomslag for at dette også var et statlig ansvar, da de offentlige myndighetene var redd for økte offentlige utgifter. Dette skjedde i en tid hvor stadig flere barn og unge med utviklingshemning og ulike lærevansker falt utenfor skolene og dermed også utenfor statens ansvar, samtidig som en på denne tiden fikk en stadig mindre tiltro til pedagogiske tiltak, og økende tiltro til medisinsk behandling, internering og sterilisering av personer med utviklingshemning som ledd i å sikre befolkningskvaliteten.I 1898 etablerte Emma Hjorth Norges første institusjon for psykisk utviklingshemmede, som fikk navnet Fru Hjorths Pleie- og Arbeidshjem. Denne hadde kun to beboere som begge var såkalte «ikke-dannelsesdyktige». Institusjonen lå først på Sjøvollen under Østenstad i Asker og flyttet i 1900 til Solvang nær Asker sentrum, hvor klientantallet økte til 34. Les mer …
 Peder Hovdan (ukjent fotograf). Peder Elenus Hovdan (fødd i Hemne i Sør-Trøndelag 28. mai 1874, død 9. november 1965) var lærar, målmann og kulturhistorikar. Han er mest kjend for å ha dokumentert utbreiinga av nynorsk skriftkultur på mest alle område i eit halvt hundreår fram mot 1950-åra. Han var fødd Sivertsen, men bytte i 1915 etternamn til Hovdan etter mora sitt fødenamn. Han var gift med lærerinna Jørgine Hovdan, fødd Oppebøen (1873-?), og dei fekk ein son og to døtrer.
Peder Hovdan tok eksamen ved Levanger lærarskule i 1896, og arbeidde som lærar på Vålerenga, Grønland og i Gamlebyen i Oslo 1899–1940. Les mer …
 Knud Gislesen, Asker seminars fyrste og mest markante bestyrar, her avbilda som biskop i Tromsø. (fødd i Hjartdal 29. desember 1801, død i Tromsø 20. mai 1860) var skulemann og teolog. Han var biskop i Tromsø frå 1855 til han døydde. Men hans mest betydelege innsats var innan skulevesenet, mellom anna som den fyrste styraren på Asker seminar, som det blir sagt at han dreiv fram til å bli «det mest anseede i landet og mønster for de andre stiftsseminarier». Gislesen var fødd og oppvaksen på garden Løksli i Hjartdal. Faren, Gisle Knudsen (1771-1852), var gardbrukar og kyrkjesongar frå Rue i same bygda. Mora var Marie Pedersdotter (1758-1848) frå Varlo i Øvre Eiker. Les mer …
 Øvrevoll galoppbane i Bærum er landets eneste galoppbane. Den ble åpnet i 1932. er landets eneste galoppbane. Den ligger i Vollsveien 132 i Bærum, nær grensen til Oslo. Åpningen fant sted 26. juni 1932, med kongeparet og fire regjeringsmedlemmer tilstede. Før etableringen av Øvrevoll hadde man blant annet benyttet Bjerke travbane (åpnet i 1928) også til galopp, men slike travbaner var lite egnet.
På åpningsdagen i 1932 var det seks løp. Det aller første løpet var 2400 meter flatløp for amatørryttere, vunnet av major Christian F. Michelets hest «Not Many», ridd av Paul Michelet. Premien til vinneren var 170 kroner. Major Michelet var for øvrig en av initiativtakerne til galoppbanen. Les mer …
 Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum. Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.
Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård. Les mer … | 
