Lilleakerbanen er en forstadsbane som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av linje 13, som går mellom Grefsen stasjon og Bekkestua stasjon.
Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner fra Hoff til Bekkestua. Sporkryssene er bygd opp, slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Utenfor Øraker er ikke sporkryssene bygd opp, slik at bare materiell med brede hjulbandasjer kan trafikkere strekningen videre til Kolsås. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet. Les mer …
 Her i Stabekkhuset, Gamle Drammensvei 38 på Stabekk, drev Ivan Benkow, senere Jo Benkow, sitt Atelier Benkow. Familien bodde også her. Atelier Benkow var en fotografvirksomhet drevet fra 1930 i Gamle Drammensvei 38 (Stabekkhuset) på Stabekk i Bærum kommune av Ivan Benkow (1885-1955). Han hadde tidligere drevet fotografvirksomhet i Trondheim, Oslo og Kristiansund og var i starten nesten enerådende i Bærum. Benkow hadde flyktet fra Russland i 1905 på grunn av pogromer.
På grunn av jødeforfølgelsene under krigen flyktet først sønnen Jo Benkow, senere Ivan Benkow og en annen sønn til Sverige, mens familiens kvinner ble igjen i Norge, trolig fordi de trodde de var mindre utsatt. De ble imidlertid alle sendt til Auschwitz og drept høsten 1942. Virksomheten var derfor stengt fra oktober 1942 og frem til mai 1945. I denne perioden ble lokalene blant annet brukt av tyskerne som bordell. Les mer …
 Ole Steffensen Isene fotografert 1912. (1867-1943) var lærer, kirkesanger, organisasjonsmann og redaktør, født i Davik i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane, som sønn av gårdbruker Steffen Isene (1829—1904) og Kari Sigdestad. Han ble gift i 1889 med Marit, født Hansen (1865-1915), deretter, som enkemann, i 1917 med Marit, født Naas (1881-1964). Han var far til skuespilleren og sangeren Ola Isene (1898-1973). Isene ble redaktør for Det Norske Totalavholdsselskaps organ Menneskevennen i 1905, en post han hadde til og med 1919, blant annet med god bistand fra seinere professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som var medredaktør. Før Isene satte seg på redaktørkrakken hadde han gjennom en rekke år skrevet artikler der, og i de to foregående år var han da også knyttet til bladets redaksjon. Fra 1907 til 1909 og 1920 til 1924 var han leder av Blå Kors, samtidig som han også var DNTs generalsekretær - fram til 1927. Fra 1924 var han generalsekretær i Blå Kors. Les mer …
 Komponist Ole Olsen i uniform, 1909. Komponisten Ole Olsen (født 7. april 1850 i Hammerfest, død 11. april 1927) vokste opp i Hammerfest. Han var sønn av snekker og kjøpmann Iver Olsen (1813–79), som også var organist i byen, og Olava Magdalene Brun (1830–1851). Han gikk på skole i Tromsø før han 15 år gammel kom til Trondheim. Her gikk han først i urmakerlære, men han skulle bli en av sin tids store komponister med utdannelse fra Leipzig, og karrière som militærmusiker.
I 1870 dro han til Leipzig for å studere musikk, hvor han var i fire år før han bosatte seg hovedstadsområdet. I 1879 giftet han seg med Marie født Hals (1855 – 1941), datter av pianofabrikant Karl Hals (1822–98), og flyttet så igjen til Tyskland i en fireårsperiode.
Ved hjemkomsten i 1883 ble han militærmusiker, og i 1899 ble han Norges første armémusikkinspektør med faglig ansvar for de militære musikkorpsene. I denne perioden samlet han gamle norske melodier som han brukte til militærmarsjer. Han løftet også fram Gammel Jegermarsj ved at han skrev nytt arrangement for den, og den inngikk fra 1888 i det seremonielle liv på Slottet.
Blant hans verker kan nevnes «Solefaldssang» fra eventyrkomedien Svein Uræd med tekst av Nordahl Rolfsen, samt bestillingsverk til Holbergfesten 1884, Hammerfest byjubileum 1889 (kantater) og Trondheims 900-årsjubileum 1897 (oratorium). Les mer … | 
