 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
 Steffan Gjørvad og familien ved Fredheim skole 2. juni 1936. Foto: Digitalt Museum/Akershusbasen (født 2. august 1905 i Vestre Toten, død 5. februar 1991) var lærer, lokalpolitiker ( V) og organisasjonsmann i Lørenskog. I 1931 kom han til Fredheim skole i Lørenskog. I 1940 ble Gjørvad ansatt som bestyrer ved en annen Lørenskog-skole, nemlig Hammer, og han fikk fem år seinere bistilling som klokker i Lørenskog kirke. Gjørvad gikk av som skolestyrer i 1972, men fortsatte som klokker til 1975. Han var også formann i Norges Klokkerlag. Les mer …
 Bildet viser antagelig hele forsamlinga som grunnla Lørenskog Samvirkelag. Foto: Ukjent (1925) Lørenskog Samvirkelag ble stiftet 16. april 1925. Deretter tok det sju måneder før den første formen for kooperativ varehandel i Lørenskog var i gang. Det var et innkjøpslag, der utdeling av varer foregikk på Fjellhamar gård to ganger i uka. Varene ble bestilt på forhånd og hentet i Oslo med hest og kjerre.
Allerede i 1926 ble det bestemt at det skulle åpnes butikk, og det ble leid lokaler i kjøpmann Simonsens gård i Haneborg allé. Før krigen kom tre nye avdelinger til, på Kinnskogen, i Grønlia og på Fjellhamarskogen. Etter krigen gikk samvirkelaget lenge med underskudd, og mellom 1956 og 1963 var det under administrasjon. I 1990-åra ble Lørenskog Samvirkelag omdannet til Coop Lørenskog BA, som fusjonerte med Coop Øst BA med virkning fra 1. januar 2005. Coop Øst BA er landets største samvirkelag med 79 butikker og stormarkeder og over 165 000 medlemmer som eiere. Les mer …
Strømsveien på Strømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.
Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.
En bil i ny og ne
Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle. Les mer …
 Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985. (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter. Les mer … | 
