 Henrik Egeberg Foto: Ukjent. (fødd i Romedal, nå Stange kommune 19. mai 1882, død 31. august 1950) var småbrukar, redaktør og organisasjonsmann. Han er mest kjend for å ha vore med og stifta Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og for sin mangeårige innsats som sekretær, leiar og redaktør innan denne samskipnaden. Av utdanning hadde han mellomskule og/eller amtsskule, handelsskule og landbruksskule. I folketeljinga 1900 finn vi Egeberg som skuleelev i Elverum. Han losjerer hos amtsskulestyrar Halfdan Cock-Jensen på garden Fossmo. Det danna seg eit livsvarig vennskap og fellesskap i fagleg interesse mellom dei to. I 1909 kjøpte Cock-Jensen småbruket Mailand i Lørenskog. Han og Egeberg dreiv bruket i fellesskap, og dei arbeidde det opp til eit mønsterbruk for småbruksdrift og smånæringar. Fram til Cock-Jensens død i 1923 dreiv dei ei omfattande kursverksemd der for småbrukarar. Les mer …
Lørenskog Kommunale Forening ble stiftet 10. juni 1926, først under navnet Lørenskog kommunale funksjonærforening, men på anmodning fra Norsk Kommuneforbund, som foreningen sluttet seg til, ble navnet endret bare tre dager etter stiftelsen. Foreningen skulle samle alle kommunale lønnstakere i Lørenskog, både kvinner og menn, for å verne om og fremme deres økonomiske og sosiale interesser. Videre skulle de kommunale lønnstakernes lønns- og arbeidsforhold gjøres best mulig. Lønns- og tariffspørsmål har alltid stått sentralt. Pensjonsordning (innført i 1943 og senere endret) og bedriftslegeordning (innført i 1972) har vært blant foreningens merkesaker. Da foreningen ble stiftet, var det relativt få kommunalt ansatte i Lørenskog. På stiftelsesmøtet var det derfor ikke flere enn 12 til stede. Mellom oktober 1940 og mai 1945 var foreningens virksomhet nedlagt. I de påfølgende åra begynte antallet kommunalt ansatte å øke kraftig, og det var først da at foreningens medlemstall virkelig begynte å stige. 50 medlemmer ble passert i 1952, 100 i 1964, 200 i 1969 og 500 i 1979. Pr. 2008 organiserer Lørenskog Kommunale Forening 835 av kommunens omkring 2000 ansatte. Dertil inkluderer medlemslistene 340 pensjonister og uføretrygdede. Les mer …
Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, avdeling Lørenskog, ble stiftet i 2002 og holder til ved Åsen skole i Lørenskog. Skolens elevtall var i starten 22, passerte 196 i 2008 og var 220 da skolen feiret sitt tiårsjubileum i 2012. Ved siden av Lørenskog kommune rekrutteres elevene i vesentlig grad fra Lillestrøm, Nannestad og Oslo. Senteret driver opplæring i tamilsk språk og kultur for å styrke identiteten til norsk-tamilske barn og unge i Lørenskog og omegn, bidrar til integrering i det norske samfunnet og støtter ungdom som trenger veiledning i møte med norske myndigheter. Videre fungerer senteret som bindeledd mellom tamilsk ungdom og foreldre der det er nødvendig. Senteret fungerer også som voksenkontakt for enslige barn og unge som ikke har noe familienettverk. Ved siden av morsmålsundervisning og seminarer har senteret blant annet teaterverksted. Det markerer også høytidsdager og legger til rette for idrett, samt at det arbeider for å forebygge vold og kriminalitet. Les mer …
 På denne enkle grusbanen på FInstadjordet scoret en av Norges største fotballspillere gjennom tidene sine første mål: John Carew vokste opp i en leilighet som ligger bak blokkene til høyre på bildet. Foto: André Clemetsen
Blant idrettsutøvere fra Lørenskog finner man mange kjente navn. Deres tilknytning er ved at de er født og oppvokst der, har konkurrert for et av idrettslagene i kommunen eller ved at de har bosatt seg der. Her er det gjort et forsøk på å presentere et utvalg. Om det følgende utvalget er fornuftig, kan sikkert diskuteres, men det henvises ellers til artikler om de forskjellige idrettslagene i kommunen, der langt flere utøvere er nevnt. Les mer …
 Kart fra 1923 som viser Losbylinja gjennom Østmarka til Lørenskog. brukes som betegnelse på skogsområdene øst for Oslo. Østmarka inkluderer områder i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo og avgrenses av riksvei 120 og riksvei 155 og ellers av bebyggelse og landbruksområder. Totalt dekker Østmarka ca. 256 km2, og av dette ligger omkring 20 % i Lørenskog. Det meste av den delen av Østmarka som ligger i Lørenskog, eies av Losby Bruk. Naturreservatene Ramstadslottet og Østmarka berører Lørenskog i beskjeden grad. Østmarka er en del av det sørøstnorske grunnfjellsområdet og har i hovedsak nord–sørgående daler med delvis skrinn jordbunn. Den høyeste toppen er Barlindåsen i Rælingen (398 moh.), mens Svartåsen (361 moh.), Tronfjellet og Skarpedunderen (begge 359 moh.) rager høyest i Lørenskog.
Det var lærer Johs. Skau ved Vaalerengens skole i Christiania som visstnok var førstemann, i 1914, til å benytte betegnelsen Østmarka – laget etter modell av Nordmarka. På dette tidspunktet hadde byfolk benyttet området i 50 års tid, men mest den delen som hørte til Aker (nå Oslo). Utover 1900-tallet tok trafikken seg opp, og Østmarka blir flittig benyttet til friluftsformål. Les mer …
Strømsveien på Strømmen i Skedsmo kommune ble anlagt i 1910 til 1911 på jomfruelig grunn på Sagelvas østside, på tvers av ravinene ned fra den bestående Gamle Strømsvei. Den nye veien – som etter hvert skulle få navnet Strømsveien – ble omtalt som grenselinje for den nye chausseen fra Lillestrøm til Furuset da tomten for det nye Folkets Hus ble utskilt fra Søndre Stalsberg i 1909. Strømsveien ble ikke ferdig til Furuset før noen år senere, men starten i 1910 er uomtvistelig.
Før denne tid måtte hestetrafikken mellom Strømmen og Lillestrøm gå via Rælingsbrua ved Lille Strøm gård fordi det fantes ingen bru over Nitelva på det stedet hvor Nybrua eller Nitelv bru ble anlagt. Nybrua var en smal fagverksbru. En lang fylling fra Jenseberget ble anlagt med sprengstein fra det samme berget. Fagverksbrua ble erstattet med den nåværende rundt 1970.
En bil i ny og ne
Lenger oppe mot Sagdalen måtte veien legges rett gjennom den relativt nyanlagte hagen til Magnus Ryen – det røde huset som fortsatt ligger tett inntil Strømsveien ved dagens rundkjøring. Mange undrer seg nok over hvordan det var mulig å legge veien slik den ligger. Ryen fikk beskjed om at den nye veien måtte føres gjennom hans hage, noe som medførte at familien måtte krysse veien for å komme til lysthuset med en sirkel av trær plantet rundt 1890. Men trafikken var beskjeden – «bare noen hestekjøretøyer og en bil i ny og ne». I dag står rester etter kransen med høye løvtrær igjen, og disse trærne er sannsynligvis 120 år gamle. Les mer …
| 
