 Henrik Egeberg Foto: Ukjent. (fødd i Romedal, nå Stange kommune 19. mai 1882, død 31. august 1950) var småbrukar, redaktør og organisasjonsmann. Han er mest kjend for å ha vore med og stifta Norsk Bonde- og Småbrukarlag, og for sin mangeårige innsats som sekretær, leiar og redaktør innan denne samskipnaden. Av utdanning hadde han mellomskule og/eller amtsskule, handelsskule og landbruksskule. I folketeljinga 1900 finn vi Egeberg som skuleelev i Elverum. Han losjerer hos amtsskulestyrar Halfdan Cock-Jensen på garden Fossmo. Det danna seg eit livsvarig vennskap og fellesskap i fagleg interesse mellom dei to. I 1909 kjøpte Cock-Jensen småbruket Mailand i Lørenskog. Han og Egeberg dreiv bruket i fellesskap, og dei arbeidde det opp til eit mønsterbruk for småbruksdrift og smånæringar. Fram til Cock-Jensens død i 1923 dreiv dei ei omfattande kursverksemd der for småbrukarar. Les mer …
 Halfdan Cock-Jensen Foto: Ukjent. (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.» Les mer …
 Lørenskog stasjon var tidligere kjent som Sesam stasjon, men har nå fått tilbake sitt gamle utseende. langs Hovedbanen, 14,1 km fra Oslo Sentralbanestasjon, ble opprettet i 1857 under navnet Robsrud, og var oppkalt etter den nærliggende Robsrud gård. Navnet ble endret til Lørenskog stasjon i 1909, på et tidspunkt da stasjonen var den eneste i den ferske kommunen. Navneskiftet, som ble til på initiativ fra ordfører Lorenz Meyer Boeck, var viktig for å markere den nye kommunens identitet. Stasjonen ligger 159 moh. Les mer …
 Da riksvei 159 ble ført fram forbi Bårli i slutten av 1900-åra, ble det gjort et funn av en kvinnegrav på Kjoneberget rett nord for gårdshusene på Bårli. Grunnere undersøkelser viste at grava er fra siste halvdel av 300-tallet. Foto: André Clemetsen Arkeologiske funn i Lørenskog er i hovedsak gjort fra 1990-åra og senere, og har gitt mye kunnskap om området. De omfatter gjenstander og spor i landskapet fra steinalder til jernalder.
Lørenskog er tidligere blitt beskrevet som «en funnfattig bygd». Da den første bygdeboka ble utgitt i 1957, var det bare registrert 19 redskapsfunn og sju gravrøyser i Lørenskog. Senere er funnmaterialet blitt både rikere og mer omfattende. Særlig har funnet av en kvinnegrav på Bårli i slutten av 1990-åra og Robsrud-utgravningene i 2005 gitt oss ny kunnskap om to perioder i Lørenskogs historie som vi tidligere savnet viten om. Funnet på Bårli har gitt oss ny innsikt i den nesten 1200-årige perioden fra 200-tallet før vår tidsregning til begynnelsen av kristen middelalder. Robsrud-utgravningene har bidratt med funnmateriale som stammer fra eldre steinalder. Les mer …
 Gravlunden ligger ved Lørenskog kirke Foto: Anders Bugge ligger i tilknytning til Lørenskog kirke på Hammer i Lørenskog kommune, og er kommunens eneste gravplass. Årlig gravfestes bortimot 200 mennesker der. Den har blitt utvidet en rekke ganger, senest i 2005, og er nå på 75 mål. Det er anlagt en egen parsell for muslimsk gravlegging, der gravene er orientert mot Mekka. Den eldste delen av kirkegården kan ha vært i bruk i 1000 år. På kirkegården er det enkelte gamle gravminner, blant annet to steinheller fra 1600-tallet og et smijernskors fra omkring 1690. Smijernskorset er til minne om bygdelensmannen Eskil Eriksen (ca. 1635–1690) på Søndre Hauger. Les mer …
 Olavskilden på Hammer i Lørenskog. er en liten ferskvannskilde på toppen av det furukledte Hammerberget i Lørenskog, rett ved Hammer-gårdene og Lørenskog kirke. Kilden er 7–8 meter lang og snaut 3 meter på det bredeste. Den går ikke tom, selv ved langvarig tørke. Rundt kilden er det satt opp et stakittgjerde, og rundt den er det plassert ut benker.
Ifølge sagnet skal guden Tor (Tor med hammeren) ha blitt rasende da han så at det ble bygd kirke på Hammer. Med all sin kraft kastet han derfor hammeren sin, Mjølner, mot kirken for å knuse den. Imidlertid var kraften til Olav den hellige, helgenkongen som falt på Stiklestad i 1030, større. Hammeren forandret derfor retning og traff i stedet Hammerberget. Hammeren laget et arr i berget, og der sprang det fram en kilde som fikk navn etter hellig-Olav. Les mer … | 
